Søvn - nå blir jeg snart smårar (langt..)

[cizz]

Ok, her er situasjonen: lillesøster er nesten 4 mndr gammel. Nyfødt hadde hun gulsott og sov nesten døgnet rundt, måtte vekkes for å spise.

Så hadde hun noen uker hvor hun hyyyylte ca tre timer hver kveld og måtte bæres og bæres og bæres for å være rolig, men når hun først sovnet så sov hun godt om natten og trengte bare å spise to ganger mellom ca 22 og ca 08.

Så fikk vi noen veldig fine uker hvor hun sovnet godt og fredelig ca kl 20, sov til ca 04 da hun ble ammet, og sov til ca 07-08 da vi sto opp. Og så begynte vanvittigheten...

De siste ukene nå så har vi nesten blitt gale av mangel på sammenhengende søvn. Ritualene rundt legging har hele tiden vært de samme: ca 1845-19 blir hun stelt og klargjort på badet, bading ca to kvelder i uken. Så ca 19-1915 sier vi natta til storebror og pappa og går opp på soverommet der det er så mørkt som vi klarer å få det (dvs ikke så veldig, kveldssolen står på soverommet og vi har bare gardiner på 2 av 3 vinduer, men dog...) og kjølig (bortsett fra da det var 32 grader ute, da var det omtrent det samme inne også men det er jo en annen sak). På soverommet blir hun ammet, spiser godt og rolig fra begge brystene og virker fornøyd etterpå. Så bærer jeg henne litt rundt til hun får rapt ordentlig, det går som regel veldig fort og greit, mens jeg synger nattasang. Så legger jeg henne i vuggen og brer over henne, sier natta og går ut. Hun er våken når jeg legger henne ned, men sovner fort. Sover ca 30-40 minutter, dvs akkurat så lang tid som det tar å få storebror stelt og i seng, og så våkner hun og vrææææler. Illsint og lys våken, holder det gjerne gående i to timer uten problem.

Jeg syns ikke det virker som om hun har vondt noe sted. Storebror hadde kolikk, og hun driver ikke og sparker med bena og skriker på sånn "vondt"-måte som han gjorde. Hun er bare veldig våken og veldig sint.

Vi er tilhengere av den litt "strenge" linje kanskje, og har vært ganske harde med at når hun er lagt så er hun lagt, og hun har ikke fått mye oppmerksomhet når hun skal sove. Vi er stort sett bare inne og ordner, gir sutten, kanskje snur litt på henne og legger dynen til rette, men går så rett ut igjen. Ikke noe snakk og kos og ros. Sånn fikk vi orden på storebrors rutiner, og han er en trygg og god gutt som elsker sengen sin og har funnet roen og sovnet selv helt fra så lenge jeg kan huske (kanskje fra ca fire mndr..?).

Men dette som vi har vært så flinke til og som har funket så bra før funker ikke nå! Så etter å ha gjort dette uten å lykkes, så har vi selvsagt også prøvd andre ting. Vi har prøvd å ta henne opp og med i stua igjen for å være sammen med oss : dårlig plan. Like sinna, og så trøtt at hun bare gned seg i øynene og hylte like ille. Vi har prøvd å ta henne opp, tilby mer pupp (som hun ikke vil ha), kose og bære, like mye hyl og skrik. Har prøvd å stå ved sengen hele tiden sånn at hun kan se oss, kanskje hatt en hånd på henne hele tiden, hun like sinna.

Jeg føler virkelig at vi har prøvd alt! har ringt helsestasjonen, men har ikke fått avtale før om en uke. Føler at vi beveger oss rundt i en sirkel vi ikke kommer oss ut av, tror vi trenger noen som kan sparke oss ut av sporet vi er på og komme med nye tanker og innspill...

Trenger hun mer mat, ville det hjelpe å gi henne litt grøt kanskje?

Trenger hun mer søvn på dagen? Jeg har ikke klart å lage hver dag lik ift søvn, noen dager sover hun to lurer på ca to timer hver, andre dager kanskje tre lurer på bare 30 minutter hver, men kveldene er stort sett like uansett hvordan dagen har vært. Jeg har strevd med litt fødselsdepresjon (jeg får hjelp og har det bedre nå) så jeg har ikke klart å være like "rutinemessig" som jeg var med førstemann. Hvor mange timer er det normalt at en på 4 mndr klarer å være våken? Noen ganger virker hun trøtt etter bare 1,5 time mens andre ganger kan hun være våken 4 timer før hun blir trøtt. Jeg har så lyst på en forutsigbar rutine med faste klokkeslett for soving og spising, jeg er så utroolig tilhenger av det, men klarer bare ikke å få det til! Hvor skal jeg begynne??

Når hun først har sovnet så er det noen netter hun sover til ca tre-fire før hun trengermat igjen, andre netter våkner hun igjen allerede ett, og kanskje igjen tre og fem, og vil gjerne da stå opp kl fem. Noe vi av og til gjør fordi da får hvertfall pappa sove litt til.... Jeg gir henne ikke mat hver gang hun våkner, noen ganger roer hun seg godt med bare sutten sin, men hun trenger nok mat to ganger i løpet av natten.

Hjeeelp..!? Noen som har noe å komme med? Hva som helst, jeg ber.....

Skulle ønske det fantes "søvnhjelpen" på lik linje med "ammehjelpen", med noen man kunne ringe til når man sto fast....

[jubalong70]

Når det gjelder innsovningen så virker hun litt lik vår minstemann. Han begynte også gjerne å skrike 1/2-2 timer etter at han var lagt - og holdt et gående - når han var på den alderen.

Det vi gjorde, som gjorde at jeg klarte å fungere, var at jeg satte meg i en stol i nærheten av sengen - slik at han så meg. Der satt jeg egentlig uten å gjøre så mye. Noen ganger sang jeg litt eller "bysset" med stemmen, men det fungerte sjelden fordi han gråt så høyt.

Så jeg endte opp med å ta med meg et Sudoku-blad inn og satt og løste Sudoku. Da var jeg opptatt med noe, mens han så at jeg var der.

Det tok noen uker før han begynte å roe seg.

Vi hadde prøvd det samme som dere. Først å være litt streng, så å ta ham opp - ingen ting hjalp.

Etter at han begynte å roe seg litt ved at jeg var på rommet (eller pappa'n da, men han er ikke så mye hjemme), flyttet jeg stolen lenger og lenger unna. Til slutt behøvde vi ikke å være der i det hele tatt.

Nå er han 20 mnd, og fra han var 7-8 mnd har leggingen vært uproblematisk (med et par hederlige unntak, men de er sjeldne).

Han sovner godt i sin egen seng og sover fra ca. 19 til ca. 7.

Så skal jeg prøve å huske hvordan det var med våkning på natta... Han fikk pupp på natta til han var rundt 7 mnd. Tror han våknet 1-2 ganger.

Med ham så var tidlige morgener ikke noe problem. Akkurat det husker jeg var slitsomt med jentene. Det er ikke få soloppganger jeg fikk med meg når de var babyer. De ville gjerne opp mellom 05 og 06 - fryktelig tidlig!!!

Jeg valgte å stå opp når de var lysvåkne, og å prøve å se på det som noe positivt.

Du kan si vi var ofte ute på tidlige trilleturer den perioden

Når det gjelder dagsovingen så er hun jo liten enda, men du kan jo prøve å tenke gjennom når det er mest fornuftig å ha faste dupper.

Mine sov vel rundt kl. 09-09.30 og så igjen ved 13-tiden i den alderen. Lengden på duppene variererte jo, men som regel var den første litt lenger (ca 2 timer), mens den andre var litt kortere.

For å hjelpe henne til å få faste soverutiner på dagen kan du satse på å trille tur i den perioden du vil hun skal sove. Bare ikke gjør det hver eneste dag hele tiden - for da må du antageligvis fortsette

Jeg skjønner så godt at du er sliten. Det er utrolig utmattende å ikke få sove ordentlig.

Håper du får til en løsning etterhvert

[Mirabell]

Jeg syns det høres ganske normalt ut for en baby på 4 mnd, man tror man har faste rutiner, men så forandrer det seg igjen og igjen. Særlig min yngste var vrien med soving. Det høres mer uvanlig ut med den perioden dere hadde da hun var et par mnd og sovnet kl 20 og sov sammenhengene til kl 8 bare avbrutt av pupp kl 4.

For mine to barn var ikke det å begynne med grøt noen mirakelkur for bedre søvn, og det høres ikke ut som hun er sulten, siden hun ikke vil ha mer pupp.

Mitt forslag er bare at dere fortsetter slik som nå, samt passer på at den siste luren ikke blir altfor sen (ikke soving etter kl 16 f.eks.). Og en stooor tube med tålmodighet for å smøre mor og far! Lykke til, det blir bedre!

[cizz]

Jeg syns det høres ganske normalt ut for en baby på 4 mnd, man tror man har faste rutiner, men så forandrer det seg igjen og igjen. Særlig min yngste var vrien med soving. Det høres mer uvanlig ut med den perioden dere hadde da hun var et par mnd og sovnet kl 20 og sov sammenhengene til kl 8 bare avbrutt av pupp kl 4.

For mine to barn var ikke det å begynne med grøt noen mirakelkur for bedre søvn, og det høres ikke ut som hun er sulten, siden hun ikke vil ha mer pupp.

Mitt forslag er bare at dere fortsetter slik som nå, samt passer på at den siste luren ikke blir altfor sen (ikke soving etter kl 16 f.eks.). Og en stooor tube med tålmodighet for å smøre mor og far! Lykke til, det blir bedre!

Tusen takk for svar, vi skal stålsette oss og fortsette som vi stevner en stund til. Men man kan virkelig bli smårar av mindre altså! Men jeg ønsker ikke å ende opp med et barn som må sovne inntil oss til hun er 14 liksom.... så vi får være tålmodige, og prøve å la henne skjønne at vi er der selv om vi ikke ligger sammen med henne. Det går seg vel til.... Tusen takk for oppmuntringen!!

[cizz]

Når det gjelder innsovningen så virker hun litt lik vår minstemann. Han begynte også gjerne å skrike 1/2-2 timer etter at han var lagt - og holdt et gående - når han var på den alderen.

Det vi gjorde, som gjorde at jeg klarte å fungere, var at jeg satte meg i en stol i nærheten av sengen - slik at han så meg. Der satt jeg egentlig uten å gjøre så mye. Noen ganger sang jeg litt eller "bysset" med stemmen, men det fungerte sjelden fordi han gråt så høyt.

Så jeg endte opp med å ta med meg et Sudoku-blad inn og satt og løste Sudoku. Da var jeg opptatt med noe, mens han så at jeg var der.

Det tok noen uker før han begynte å roe seg.

Vi hadde prøvd det samme som dere. Først å være litt streng, så å ta ham opp - ingen ting hjalp.

Etter at han begynte å roe seg litt ved at jeg var på rommet (eller pappa'n da, men han er ikke så mye hjemme), flyttet jeg stolen lenger og lenger unna. Til slutt behøvde vi ikke å være der i det hele tatt.

Nå er han 20 mnd, og fra han var 7-8 mnd har leggingen vært uproblematisk (med et par hederlige unntak, men de er sjeldne).

Han sovner godt i sin egen seng og sover fra ca. 19 til ca. 7.

Så skal jeg prøve å huske hvordan det var med våkning på natta... Han fikk pupp på natta til han var rundt 7 mnd. Tror han våknet 1-2 ganger.

Med ham så var tidlige morgener ikke noe problem. Akkurat det husker jeg var slitsomt med jentene. Det er ikke få soloppganger jeg fikk med meg når de var babyer. De ville gjerne opp mellom 05 og 06 - fryktelig tidlig!!!

Jeg valgte å stå opp når de var lysvåkne, og å prøve å se på det som noe positivt.

Du kan si vi var ofte ute på tidlige trilleturer den perioden

Når det gjelder dagsovingen så er hun jo liten enda, men du kan jo prøve å tenke gjennom når det er mest fornuftig å ha faste dupper.

Mine sov vel rundt kl. 09-09.30 og så igjen ved 13-tiden i den alderen. Lengden på duppene variererte jo, men som regel var den første litt lenger (ca 2 timer), mens den andre var litt kortere.

For å hjelpe henne til å få faste soverutiner på dagen kan du satse på å trille tur i den perioden du vil hun skal sove. Bare ikke gjør det hver eneste dag hele tiden - for da må du antageligvis fortsette

Jeg skjønner så godt at du er sliten. Det er utrolig utmattende å ikke få sove ordentlig.

Håper du får til en løsning etterhvert

Tusen takk for svar! Ja det er så utrolig slitsomt og frustrerende at hun våkner så veldig en halvtime etter at vi har hatt en kjempefin leggestund..... Men jeg skjønner at hun er ikke unik når det gjelder det:-)

Jeg får kanskje prøve å være mer tålmodig når det gjelder å bare sitte ved siden av sengen og la henne se meg uten at jeg diller for mye med henne. Jeg går jo ut før hun sovner første gangen og det går jo bra, så jeg lurer egentlig bare på om jeg bare skal sitte der hele den tiden hun sover sånn at jeg er der når hun våkner igjen...? Eller om jeg kan være nede og delta i leggingen av storebror, og heller gå inn igjen når hun har våknet og sette meg ned da.

Vi har også lurt på om vi skal legge de to inn på samme rom, noen venner av oss anbefalte det faktisk... de hadde gjort det samme fra minste var ca 4-5 mndr (storesøster 3 år da), og det hadde gått veldig bra og den minste hadde roet seg veldig.

Vi får kanskje bare være enda mer tålmodig, og kanskje bare godta at sånn er det akkurat nå...? Det har ikke akkurat _hjulpet_ på fødselsdepresjonen med denne "kveldsrutinen med hyling må jeg innrømme....kremt....

Jeg tror også at jeg bare må konsentrere meg veldig hardt om dagsovingen og prøve å få rutine på den. Sette av en uke hvor jeg ikke drar noe sted kanskje, men bare er hjemme og prøver å få hver dag så lik som mulig sånn at det kanskje kan bli noe sysntem på det. Må bare prioritere å bruke det lille jeg har av energi til det, så vil det kanskje bli bedre....

Jeg forbanner den ammingen innimellom når det stormer som verst, storebror var flaskebarn og det gjorde det vel mye lettere å ha faste rutiner på et tidligere tidspunkt. Men jeg har jobbet så utrolig hardt for å få det til, og nå fungerer det så bra, så jeg får heller være stolt av det og jobbe litt ekstra for å få rutiner likevel.

Tusen takk for tilbakemeldingene, de var til stor trøst og nytte!!

[PieLill]

Mine har vært svært ulike på soverutiner. Noen har vært lett og "rutinere" andre behøvd større fleksibilitet og mer kroppskontakt. Men ingen har blitt inventar i dobbeltsenga av den grunn.

En kunne i en alder av 4 mndr. holde seg våken i opp til 18 timer i strekk om det var noe spennende som skjedde. Det barnet knuste de fleste av mine leggeteorier....

Om dere ønsker ganske faste rutiner, er det jo smårt å gå for det. Men ha i bakhodet at ikke alle barn like lett tilpasser seg de rutinene vi voksne velger.

Jeg ville forsøkt litt grøt, most frukt, eller moste kokte grønnsaker eller poteter om kvelden. Så får dere gjerne litt mer ro gjennom natten om det ikke hjelper så mye på kvelden.

Så kan det jo være en idé å enten legge litt tidligere eller litt senere. Om man legger barnet før det er trøtt nok, kan det være for sinna til å sove når det endelig blir trøtt nok. Overtrøtte barn kan jo også ha vondt for å sovne. Legg merke til om tidspunkt for og lengde av søvn om dagen.

Er det for varm, ville jeg vurdert å kjøpe en luftkjøler (ikke bare en vifte som blåser varmen omkring). Jeg blir i hvert fall ganske så desperat og grinete når jeg er stuptrøtt og ikke får sove pga varmen.

For øvrig er det vel bare å bite tennene sammen og holde ut.

mvh

[jubalong70]

Tusen takk for svar! Ja det er så utrolig slitsomt og frustrerende at hun våkner så veldig en halvtime etter at vi har hatt en kjempefin leggestund..... Men jeg skjønner at hun er ikke unik når det gjelder det:-)

Jeg får kanskje prøve å være mer tålmodig når det gjelder å bare sitte ved siden av sengen og la henne se meg uten at jeg diller for mye med henne. Jeg går jo ut før hun sovner første gangen og det går jo bra, så jeg lurer egentlig bare på om jeg bare skal sitte der hele den tiden hun sover sånn at jeg er der når hun våkner igjen...? Eller om jeg kan være nede og delta i leggingen av storebror, og heller gå inn igjen når hun har våknet og sette meg ned da.

Vi har også lurt på om vi skal legge de to inn på samme rom, noen venner av oss anbefalte det faktisk... de hadde gjort det samme fra minste var ca 4-5 mndr (storesøster 3 år da), og det hadde gått veldig bra og den minste hadde roet seg veldig.

Vi får kanskje bare være enda mer tålmodig, og kanskje bare godta at sånn er det akkurat nå...? Det har ikke akkurat _hjulpet_ på fødselsdepresjonen med denne "kveldsrutinen med hyling må jeg innrømme....kremt....

Jeg tror også at jeg bare må konsentrere meg veldig hardt om dagsovingen og prøve å få rutine på den. Sette av en uke hvor jeg ikke drar noe sted kanskje, men bare er hjemme og prøver å få hver dag så lik som mulig sånn at det kanskje kan bli noe sysntem på det. Må bare prioritere å bruke det lille jeg har av energi til det, så vil det kanskje bli bedre....

Jeg forbanner den ammingen innimellom når det stormer som verst, storebror var flaskebarn og det gjorde det vel mye lettere å ha faste rutiner på et tidligere tidspunkt. Men jeg har jobbet så utrolig hardt for å få det til, og nå fungerer det så bra, så jeg får heller være stolt av det og jobbe litt ekstra for å få rutiner likevel.

Tusen takk for tilbakemeldingene, de var til stor trøst og nytte!!

Jeg ville nok ikke sittet inne på rommet mens hun sov for å vente på at hun våkner. Da heller gå inn igjen, ja.

Og så flott at ammingen er i orden!!! Du skal se det blir kjempebra når du får litt stell på rutinene. Jeg synes ideen din om å ta en helt rolig uke der du jobber inn rutiner, var kjempegod.

Jeg skjønner godt at det ikke er noen god medisin for fødselsdepresjonen å ha det slik. Derfor tror jeg det er veldig lurt å gjøre en liten innsats for å få det til å gli litt lettere.

Fortell meg hvordan det går da!