7 år siden

[mor til fire, men bare tre]

På lørdag er det 7 år siden jeg mistet min lille gutt. Når vil smerten forsvinne og livet bli bedre? Som jeg savner han!!!

[Hønemoren]

Jeg er også mor til fire, men bare tre...!

Smerten forsvinner aldri, slike sår gror ikke, synes jeg i hvertfall. Det er 32 år siden jeg mistet min gutt som døde i mine armer. Jeg lever på minnene og får stadig opp igjen det som skjedde, bl.a. så blir jeg minnet på det hver gang jeg hører om andre som mister barnet sitt eller når jeg er i begravelse, uansett om det er til mennesker som har levd et langt liv. Jeg tror vi må lære oss å leve med dette, vi opplever jo stadig nye ting så blekner gjør det vel på en måte, men livet blir aldri, aldri det samme igjen. Høytidsdager er verst synes jeg, da mangler det alltid en. Likeledes det å følge med mine venners barn som er jevngamle med det min ville vært, hvordan hadde han sett ut nå? hva hadde han drevet med? osv. osv.

En annen ting er at jeg hele tiden etterpå har måtte jobbe med å ikke overbeskytte de nye barna mine, men det er nok helt normalt. Jeg har jo følt på kroppen hvor kort det er mellom liv og død så har alltid vært kjemperedd for dem, vil helst ha oversikten hele tiden, men det kan vi jo ikke når dem blir større. To av mine er voksne og har flytta ut, heldigvis er attpåklatten hjemme enda. Et barnebarn har jeg fått og nå bekymrer jeg meg for henne også....., et barnebarn til er i vente i nær fremtid.

Ja, ja, livet må gå videre. Jeg tror ikke du reagerer unormalt, lev dagen i dag du, sett pris på de barna du har og pass på å få kvalitet i alt samvær med dem!

Lykke til.

Klem fra Hønemoren

[Gjest]

Smerten blir aldri borte, men etter 9,5 år så merker vi at vi klarer å leve godt med de smertene vi har -

lykke til og kos deg med barna dine - selv har vi fått to som nå er 6,5 og 4 år

eam