Tenåring som ikke vil på samværshelg

[Gjest syrinhekk]

Hvordan håndterer dere dette?

Store barn har jo gjerne masse aktiviteter og avtaler på hjemstedet, så det blir ofte lite fristende å reise til far.

Oppfordre til å følge samværsavtale? Gi dårlig samvittighet? La de bestemme selv? Få far til å ordne opp?

[Babette]

Jeg synes tenåringer bør få bestemme selv. De har gjerne fritidsinteresser og venner og planer som har betydning for hvor de skal tilbringe helga.

De bør føle at de er velkommen i begge hjemmene, men samværet bør være fleksibelt. De tenåringene jeg kjenner har heller ikke sans for langtidsplanlegging.

I tenårene er løsrivelsesprosessen fra foreldrene i full gang, og den bør man ikke motarbeide. Det er vel heller ikke så kult lenger å finne på ting sammen med mor eller far.

[Gjest syrinhekk]

Jeg synes tenåringer bør få bestemme selv. De har gjerne fritidsinteresser og venner og planer som har betydning for hvor de skal tilbringe helga.

De bør føle at de er velkommen i begge hjemmene, men samværet bør være fleksibelt. De tenåringene jeg kjenner har heller ikke sans for langtidsplanlegging.

I tenårene er løsrivelsesprosessen fra foreldrene i full gang, og den bør man ikke motarbeide. Det er vel heller ikke så kult lenger å finne på ting sammen med mor eller far.

Takk for godt svar :-)

[Gjest kvinne 46]

Hos oss får dei velge sjølv. Eg prøver i alle fall ikkje på å gi dei dårleg samvittigheit :-) Og korleis faren legg opp samværet legg eg meg heller ikkje opp i. Det var vanskeleg i starten å sjå på at far prioriterte jobb framfor barna i helgane han hadde dei, men det orkar eg ikkje bry meg om nå. Eg ser barna har det bra, og det er det viktigaste.

[Gjest syrinhekk]

Hos oss får dei velge sjølv. Eg prøver i alle fall ikkje på å gi dei dårleg samvittigheit :-) Og korleis faren legg opp samværet legg eg meg heller ikkje opp i. Det var vanskeleg i starten å sjå på at far prioriterte jobb framfor barna i helgane han hadde dei, men det orkar eg ikkje bry meg om nå. Eg ser barna har det bra, og det er det viktigaste.

Takk for svar :-)

[PieLill]

Jeg synes far skal gjøre kortsiktige og/eller langsiktige avtaler med tenåringen selv. Bli enig på forhånd med både faren og tenåringen om visse rammer, når det kan passe og når det absolutt ikke passer. Så får faren og tenåringen bli enige og du holdes informert.

Samværet er primært for barnets skyld, ikke for foreldrene.

Men for all del. Rott deg sammen med faren slik at det ikke nytter å stikke til den andre hver gang man møter litt motgang og ikke er fornøyd med servisen.

mvh

[Gjest dropper nicket nå...]

Da mine stebarn var tenåringer så vi dem knapt. (og det gjorde vel ikke moren heller så mye - tenåringer er jo sjelden veldig mye hjemme i stuen)

Det går over. Dessverre - haha

(av og til blir man lei stebarn og stebarnebarn,- jeg er ikke den perfekte stemor, nemlig)

[Gjest Aly]

Ikke gi dårlig samvittighet. For all del ikke gjør det. Mine foreldre gjorde det, og det var jævlig. Jeg var jo som ungdommer flest ikke spesielt opptatt av å drikke kaffe og spise småkaker med foreldre. Jeg hadde heller aldri hatt noe nært forhold til min far, så hvorfor skulle jeg plutselig få det når de skiltes? Men det skjønte ikke faren min. Han maste og bråkte og mente det var mamma som manipulerte meg og bestemte at jeg ikke skulle komme til han. Når jeg sa at det ikke var sånn det var, så var det den regla om at jeg ikke likte han. Hver jævla gang jeg var der var det det samme maset om at jeg aldri var der at jeg var der for kort, at jeg var mer sammen med min mor osv. Nei, det er virkelig helt kunstig at ungdom ikke skal velge selv når de skal være sammen med foreldre. Jeg sliter faktisk fortsatt med dette med dålig samvittighet. For all del, ikke spill på samvittigheten deres. Barna er ikke til for å underholde foreldrene sine.