Mitt og hans barn.

[Gjest Hilsen ei som kunne treng et råd:)]

Vi er samboere og har hvert vårt barn. Jenta mi på 3 og gutten hans på 6. Så kommer utfordringen....det å behandle de likt. Jeg trodde det var helt enkelt men det ble ikke helt sånn..

Jenta mi har aldri vært bortskjemt..ting hun har fått har vært fra andre..eller gjennom bursdag eller jul. Jeg har vært alenemamma og ikke hatt råd til noe annet.

For et år siden sa jeg at jeg skulle kjøpe henne trampoline.. men så kom det uventede regninger og jeg hadde ikke sjanse. Sa at vi skulle vente til neste år.. jeg har en kontorjobb og fire vaskejobber for å få ting til å gå rundt. Og har fortalt henne at jeg må jobbe for å få penger, blant annet for å kjøpe trampolina. Hun har da det siste året vært med meg hver uke å vasket en av stedene...tar tre timer. Hun har vært så flink og vasket og holdt på. Og når jeg har kommentert hvor flink hun var, så har hun sagt at hun ville hjelpe meg å få nok penger så vi kunne kjøpe trampolina.

I et år har hun hjulpet til, og ikke mast noe.

Nå har jeg fått nok penger, og dro til butikken en dag og bestilte ei trampoline.

Endelig!

Men så kom reaksjonen fra min samboer..for det første var det at trampolina kom til å gjøre uteplassen stygg (selv om han har visst om at vi sparte penger helt fra dag en)..og så kom det at han ikke likte det for at sønnen hans ikke fikk.

Og kaller jenta mi bortskjemt.

Vi har gutten hans her av og til..og han gjør ingenting. Ikke rydder eller noe.kler ikke på seg klær selv engang. Men derimot raserer ting i huset, ødelegger en masse ting som er mine og datteren min sitt. Og jeg har ikke fått lov å bli sint engang.

Han har ødelagt ting som er mitt som tilsvarer et par tusen kroner. Og ødelagt leker til jenta mi. Og leker hun har arvet fra da jeg var liten..som betydde litt.

Samboeren min har slitt litt med pengeproblemer, men tjener tredobbelt av det jeg gjør.

Jeg har lyst å kjøpe jenta mi noe når jeg har råd til det..hun har vært helt utrolig, og synes hun fortjener det lille jeg kan gi henne.

Jeg har sagt at jeg har ikke råd til å kjøpe noe til begge..kanskje vi kan planelegge å kjøpe noe samtidig.. eneste jeg kommer på. Hadde jeg hatt råd hadde det ikke vært noe problem. Men jeg handler jo mat til alle sammen..jeg vasker klærne, lager maten.. jeg gir jo noe. Men det er altså dette når jeg kjøper henne noe. Som da vi var på sykehus med henne..jeg og faren. Reiste til oslo på rikshospitalet, og hun fikk noe både fra meg og faren.

Og når vi kom hjem var det sure miner fordi hun hadde fått og ikke sønnen hans.

Sånn er det med alt.. JEg tar de jo ikke med samtidig til byen og kjøper noe bare til jenta mi. Da er det self begge eller ingen.

Men gutten hans er jo ikke her alltid..

Ble litt vanskelig å forklare..dere skulle vært her, så kunne dere sett ting fra begge sin side.

Jeg er bare så sliten av så mye annet..og dette er en idiot-ting å være uenig i..

Hvordan gjør dere det?

[nanny911]

Dette er helt ille! Som om seksåringen ikke skulle ha glede av trampolina også når han var på besøk.

Jeg er redd dere har større problemer enn bare det med forskjellsbehandling av barn.

Du må konfrontere ham, hvis det ikke er for sent da og mønsteret er for godt etablert...

[Gjest AnnaMolina]

Det går jo ikke an å sammenligne alt på denne måten. Jenta de får ikke det samme sm denne gutten heller. Han har vel en mor som forsørger han og besteforeldre etc på andre siden som gir han ting de ikke gir din datter. Sånn er det jo.

Syns slettes ikke det høres ut som om du har en bortskjemt datter.

Jeg tror mannen din sliter med dette fordi han har dårlig samvitighet ovenfor sønnen sin. Det kan være en belastning i seg selv det å bo sammen med den andres barn og ikke se sin egen sønn så ofte som han kanskje skulle ønske. Kanskje er han redd sønnen sin blir sjalu og er redd for hva slags signaler gutten får?

[laban]

Du skriver at du er sliten av så mye annet. Er dette det eneste problemet dere har, eller er det andre ting også? For å være helt ærlig synes jeg samboeren din høres umoden ut. Ikke hold ut med ham for enhver pris dersom han ikke har en masse gode sider som du ikke har nevnt her.

Har du skrevet her før om hans manglende forståelse for at du måtte ha med deg din datters far da dere skulle til Oslo på sykehuset, eller var det en annen? Hvis samboeren din hadde reist på en tilsvarende tur med sin sønn, hadde vel gutten fått et eller annet også, skulle jeg tro. Det er mulig samboeren din har en slags ullen følelse av dårlig samvittighet over sin egen farsrolle, men det er svært misforstått å ta dette ut på datteren din.

Jeg har ingen erfaring med dine og mine barn-forhold. Men jeg synes det var helt bak mål å kritisere det med trampolinen - i løpet av så lang tid må han da ha visst om opplegget? Dere kunne jo ikke funnet noen bedre ting å kjøpe med tanke på at sønnen hans også vil ha glede av den når han er der. Du kan jo ikke la være å gi datteren det lille du har råd til, bare fordi ikke sønnen hans bor der fast og får tilsvarende ting av faren hver gang.

Det høres ille ut at faren ikke setter grenser for sønnen. Han kan komme til å bli helt ufordragelig hvis hjemmet deres blir et fristed hvor han får herje som han vil. Dere blir nødt til å snakke om dette (helt uavhengig av det med innkjøp / gaver) - om nødvendig får du "skylde på" at det forvirrer datteren din at alle regler opphører når gutten kommer.

[jubalong70]

Jeg er bare 100% enig med laban.

[Mrs. Wallace]

Jeg er bare 100% enig med laban.

Jeg også.

[Strutta]

Les Jesper Juells sider i A-magasinet i dag! Der handler det om mitt og ditt barn.

Lykke til!

[Atene]

Det var du som skrev her for litt siden også, ikke sant, og fortalte at samboeren syntes du sutret da du ba om hjelp med å ta deg av hans barn om morgenen?

Jeg ville vurdert hele forholdet.

[Gjest Hovedinnlegger]

Det var du som skrev her for litt siden også, ikke sant, og fortalte at samboeren syntes du sutret da du ba om hjelp med å ta deg av hans barn om morgenen?

Jeg ville vurdert hele forholdet.

Ja det var nok meg! Jeg føler jeg har så mye å spørre om..og be om råd til. Men så er det så mye at jeg deler det litt opp. Så mye jeg er fortvilt over, og har så mange spørsmål..og vil så gjerne ha en fasit;)

[Gjest Hovedinnlegger]

Les Jesper Juells sider i A-magasinet i dag! Der handler det om mitt og ditt barn.

Lykke til!

Tusen takk for råd! Skal sjekke det ut!

[Gjest hovedinnlegger]

Du skriver at du er sliten av så mye annet. Er dette det eneste problemet dere har, eller er det andre ting også? For å være helt ærlig synes jeg samboeren din høres umoden ut. Ikke hold ut med ham for enhver pris dersom han ikke har en masse gode sider som du ikke har nevnt her.

Har du skrevet her før om hans manglende forståelse for at du måtte ha med deg din datters far da dere skulle til Oslo på sykehuset, eller var det en annen? Hvis samboeren din hadde reist på en tilsvarende tur med sin sønn, hadde vel gutten fått et eller annet også, skulle jeg tro. Det er mulig samboeren din har en slags ullen følelse av dårlig samvittighet over sin egen farsrolle, men det er svært misforstått å ta dette ut på datteren din.

Jeg har ingen erfaring med dine og mine barn-forhold. Men jeg synes det var helt bak mål å kritisere det med trampolinen - i løpet av så lang tid må han da ha visst om opplegget? Dere kunne jo ikke funnet noen bedre ting å kjøpe med tanke på at sønnen hans også vil ha glede av den når han er der. Du kan jo ikke la være å gi datteren det lille du har råd til, bare fordi ikke sønnen hans bor der fast og får tilsvarende ting av faren hver gang.

Det høres ille ut at faren ikke setter grenser for sønnen. Han kan komme til å bli helt ufordragelig hvis hjemmet deres blir et fristed hvor han får herje som han vil. Dere blir nødt til å snakke om dette (helt uavhengig av det med innkjøp / gaver) - om nødvendig får du "skylde på" at det forvirrer datteren din at alle regler opphører når gutten kommer.

Åh takk for svar! Har lagt merke til deg før pga gode svar, så ble jo litt glad når jeg så du hadde skrevet

Vi har nok litt andre problemer og ja..det er mye ang sønnen hans og moren til sønnen.. Begge er vanskelige å forholde seg til..synes jeg.. Vi er så slitne når ungen er her.. jeg har bare så lyst til å gjøre noe annerledes.

Og eksen til typen min har holdt på en masse..hun virker helt gal ut. Jeg ville nesten ikke tro hvordan hun var før jeg fikk møtt henne selv. Har aldri sett ei som har hoppet av sinne..og aldri vært så redd for ei jente skulle hoppe i meg før..hehe..

Jeg føler jeg ikke har gjort noe galt..jeg har prøvd alt mulig.. og sambo er enig der..at jeg ikke har gjort noe galt..men bare prøvd å hjelpe.

MEn allikavel lar han henne styre alt mulig. Og han har slitt mye pga sånn hun er..allikavel så fortalte han henne at jeg spontanaborterte..og jeg fikk det slengt i en mld fra henne en gang.. Hun fikk så vite at jeg slet med depresjoner i perioder.. hun mente på at datteren min fikk en sjelden diagnose pga at jeg brukte stoff (som jeg absolutt aldri har gjort)..osv..

Så tok vi et møte med henne..og jeg fikk vite enda mer sambo hadde fortalt henne....personlige ting om meg..ting som ikke er utenfor familien.

Han hadde tilogmed fortalt henne at jeg hadde så dårlig selvtillit at han ikke fikk sex... men han mener hun sa det på en verre måte enn det han gjorde til henne.

Men dette skal jo ikke være normalt! Om han hater denne dama, hvorfor prater de i timesvis..og klager på meg? Hun mente de hadde lov til det..jeg sa at jeg satte pris på om hun kunne kutte det ut.. og ang sønnen håpte jeg hun kunne kutte ut å si til han at vi ikke liker han...

Men på det ang meg..sa hun at det var naturlig at de kunne snakke dritt om meg...for de pratet om alt! Og jeg var psykopat som synes dette var feil..

Og ang sønnen..så mener hun at det er rett å si det til han..for det er sånn hun har tolket det.

Jeg er så lei! Og nå ble det altfor mye..bare rot..

Tar meg en baileys nå..og håper på det beste for morgendagen;)

Jeg tror sønnen hans har adhd..eller et eller annet..og jeg synes de skal få litt hjelp..uansett om han har noe eller ikke..så trenger _foreldrene_ hjelp til hvordan de skal oppdra ungen best mulig.. For jeg ser ingenting rett i det de gjør. Men kanskje det er meg.

Og jeg mener at jeg og sambo burde få litt hjelp..til å forstå hverandre litt bedre..

Men disse forslagene mener han er for drastiske....allikavel har han ikke andre forslag..

[cec5]

Åh takk for svar! Har lagt merke til deg før pga gode svar, så ble jo litt glad når jeg så du hadde skrevet

Vi har nok litt andre problemer og ja..det er mye ang sønnen hans og moren til sønnen.. Begge er vanskelige å forholde seg til..synes jeg.. Vi er så slitne når ungen er her.. jeg har bare så lyst til å gjøre noe annerledes.

Og eksen til typen min har holdt på en masse..hun virker helt gal ut. Jeg ville nesten ikke tro hvordan hun var før jeg fikk møtt henne selv. Har aldri sett ei som har hoppet av sinne..og aldri vært så redd for ei jente skulle hoppe i meg før..hehe..

Jeg føler jeg ikke har gjort noe galt..jeg har prøvd alt mulig.. og sambo er enig der..at jeg ikke har gjort noe galt..men bare prøvd å hjelpe.

MEn allikavel lar han henne styre alt mulig. Og han har slitt mye pga sånn hun er..allikavel så fortalte han henne at jeg spontanaborterte..og jeg fikk det slengt i en mld fra henne en gang.. Hun fikk så vite at jeg slet med depresjoner i perioder.. hun mente på at datteren min fikk en sjelden diagnose pga at jeg brukte stoff (som jeg absolutt aldri har gjort)..osv..

Så tok vi et møte med henne..og jeg fikk vite enda mer sambo hadde fortalt henne....personlige ting om meg..ting som ikke er utenfor familien.

Han hadde tilogmed fortalt henne at jeg hadde så dårlig selvtillit at han ikke fikk sex... men han mener hun sa det på en verre måte enn det han gjorde til henne.

Men dette skal jo ikke være normalt! Om han hater denne dama, hvorfor prater de i timesvis..og klager på meg? Hun mente de hadde lov til det..jeg sa at jeg satte pris på om hun kunne kutte det ut.. og ang sønnen håpte jeg hun kunne kutte ut å si til han at vi ikke liker han...

Men på det ang meg..sa hun at det var naturlig at de kunne snakke dritt om meg...for de pratet om alt! Og jeg var psykopat som synes dette var feil..

Og ang sønnen..så mener hun at det er rett å si det til han..for det er sånn hun har tolket det.

Jeg er så lei! Og nå ble det altfor mye..bare rot..

Tar meg en baileys nå..og håper på det beste for morgendagen;)

Jeg tror sønnen hans har adhd..eller et eller annet..og jeg synes de skal få litt hjelp..uansett om han har noe eller ikke..så trenger _foreldrene_ hjelp til hvordan de skal oppdra ungen best mulig.. For jeg ser ingenting rett i det de gjør. Men kanskje det er meg.

Og jeg mener at jeg og sambo burde få litt hjelp..til å forstå hverandre litt bedre..

Men disse forslagene mener han er for drastiske....allikavel har han ikke andre forslag..

Hvorfor finner du deg i det? Det er helt horribelt at han forteller eksen sin private ting om deg! Det har hun ingenting med. Og han er jaggu ikke mye å stole på som utleverer deg slik.

Håper det ordner seg for deg og dattra di (hun høres ikke bortskjemt ut, og det vet du selv at hun ikke er). Ønsker deg lykke til (håper du innser for en tosk han er og går fra han).

[laban]

Åh takk for svar! Har lagt merke til deg før pga gode svar, så ble jo litt glad når jeg så du hadde skrevet

Vi har nok litt andre problemer og ja..det er mye ang sønnen hans og moren til sønnen.. Begge er vanskelige å forholde seg til..synes jeg.. Vi er så slitne når ungen er her.. jeg har bare så lyst til å gjøre noe annerledes.

Og eksen til typen min har holdt på en masse..hun virker helt gal ut. Jeg ville nesten ikke tro hvordan hun var før jeg fikk møtt henne selv. Har aldri sett ei som har hoppet av sinne..og aldri vært så redd for ei jente skulle hoppe i meg før..hehe..

Jeg føler jeg ikke har gjort noe galt..jeg har prøvd alt mulig.. og sambo er enig der..at jeg ikke har gjort noe galt..men bare prøvd å hjelpe.

MEn allikavel lar han henne styre alt mulig. Og han har slitt mye pga sånn hun er..allikavel så fortalte han henne at jeg spontanaborterte..og jeg fikk det slengt i en mld fra henne en gang.. Hun fikk så vite at jeg slet med depresjoner i perioder.. hun mente på at datteren min fikk en sjelden diagnose pga at jeg brukte stoff (som jeg absolutt aldri har gjort)..osv..

Så tok vi et møte med henne..og jeg fikk vite enda mer sambo hadde fortalt henne....personlige ting om meg..ting som ikke er utenfor familien.

Han hadde tilogmed fortalt henne at jeg hadde så dårlig selvtillit at han ikke fikk sex... men han mener hun sa det på en verre måte enn det han gjorde til henne.

Men dette skal jo ikke være normalt! Om han hater denne dama, hvorfor prater de i timesvis..og klager på meg? Hun mente de hadde lov til det..jeg sa at jeg satte pris på om hun kunne kutte det ut.. og ang sønnen håpte jeg hun kunne kutte ut å si til han at vi ikke liker han...

Men på det ang meg..sa hun at det var naturlig at de kunne snakke dritt om meg...for de pratet om alt! Og jeg var psykopat som synes dette var feil..

Og ang sønnen..så mener hun at det er rett å si det til han..for det er sånn hun har tolket det.

Jeg er så lei! Og nå ble det altfor mye..bare rot..

Tar meg en baileys nå..og håper på det beste for morgendagen;)

Jeg tror sønnen hans har adhd..eller et eller annet..og jeg synes de skal få litt hjelp..uansett om han har noe eller ikke..så trenger _foreldrene_ hjelp til hvordan de skal oppdra ungen best mulig.. For jeg ser ingenting rett i det de gjør. Men kanskje det er meg.

Og jeg mener at jeg og sambo burde få litt hjelp..til å forstå hverandre litt bedre..

Men disse forslagene mener han er for drastiske....allikavel har han ikke andre forslag..

Husk at du ikke er moren til samboeren din, og at du ikke har noe ansvar for sønnen hans. De bør absolutt søke hjelp for gutten hvis det er slik du beskriver, men det blir de nødt til å ta tak i selv og samarbeide om.

Jeg er helt enig med Atene - revurder hele forholdet. Det høres ut til at du og datteren din har fortjent noe bedre.

Hvis han betaler så lite av fellesutgiftene som du skriver, er det ikke sikkert du vil tape noe særlig på å være alenemor. Men dette kan du få hjelp til å regne ut.

[akicha]

Jeg blir skikkelig provosert av å lese dette!! Jeg har lest det innlegget om når dere skulle på sykehus, men ikke det med at han syns du er sutrete når du sier fra at han må hjelpe til om morgenen med sin egen sønn.

Det er to ting jeg syns er ille med den situasjonen du er i. Det ene er praktiske ting, at han ikke bidrar slik han burde (min tolkning av tema ang morgenstell og hans sønn) og at han syns du forskjellsbehandler hans barn. Det andre er hvordan han er som kjæreste. Det største sviket min kjæreste kan gjøre mot meg foruten utroskap, er å gå til eksen å betro seg om meg. Det er totalt respektløst av samboeren din å fortelle eksen om noe som helst som er privat for deg og som hun ikke trenger å vite som mor til et barn som har samvær i hjemmet ditt. Hun har INGENTING med sexlivet deres å gjøre! Hvis han skal snakke med noen om det så er det deg, og eventuelt en fortrolig venn. Det er viktig at han og mor til hans barn klarer å samarbeide godt om barnet, men det er minst like viktig at han klarer å holde henne utenfor de delene av livet deres som hun ikke har noe med. Iom at denne eksen er så respektløs ift deg også, så burde han hvertfall ta avstand fra henne for å støtte deg.

Så kommer de andre tingene, som jeg over her kalte mer praktiske ting. Jeg skjønner ikke logikken i at du forskjellsbehandler når dere kjøper en trampoline. Gjør det klart at sønnen kan bruke trampolinen så mye han vil når han er hos dere. Trampoline er helt fantastisk ift grovmotorisk trening og vil absolutt være et gode for han også.

Som mange andre her, så sitter jeg igjen med at jeg vil råde deg til å revurdere forholdet ditt. Jeg tenker at dette forhold må være destruktivt for deg, og spesielt hvis du har dårlig selvtillit (tolket dette av en kommentar ang. sexlivet deres). Du trenger noen som støtter deg og som kan hjelpe deg å bygge deg opp. Ikke en som ikke bidrar og som utleverer deg til eksen sin. DET GJØR MAN BARE IKKE!

[skygge]

Åh takk for svar! Har lagt merke til deg før pga gode svar, så ble jo litt glad når jeg så du hadde skrevet

Vi har nok litt andre problemer og ja..det er mye ang sønnen hans og moren til sønnen.. Begge er vanskelige å forholde seg til..synes jeg.. Vi er så slitne når ungen er her.. jeg har bare så lyst til å gjøre noe annerledes.

Og eksen til typen min har holdt på en masse..hun virker helt gal ut. Jeg ville nesten ikke tro hvordan hun var før jeg fikk møtt henne selv. Har aldri sett ei som har hoppet av sinne..og aldri vært så redd for ei jente skulle hoppe i meg før..hehe..

Jeg føler jeg ikke har gjort noe galt..jeg har prøvd alt mulig.. og sambo er enig der..at jeg ikke har gjort noe galt..men bare prøvd å hjelpe.

MEn allikavel lar han henne styre alt mulig. Og han har slitt mye pga sånn hun er..allikavel så fortalte han henne at jeg spontanaborterte..og jeg fikk det slengt i en mld fra henne en gang.. Hun fikk så vite at jeg slet med depresjoner i perioder.. hun mente på at datteren min fikk en sjelden diagnose pga at jeg brukte stoff (som jeg absolutt aldri har gjort)..osv..

Så tok vi et møte med henne..og jeg fikk vite enda mer sambo hadde fortalt henne....personlige ting om meg..ting som ikke er utenfor familien.

Han hadde tilogmed fortalt henne at jeg hadde så dårlig selvtillit at han ikke fikk sex... men han mener hun sa det på en verre måte enn det han gjorde til henne.

Men dette skal jo ikke være normalt! Om han hater denne dama, hvorfor prater de i timesvis..og klager på meg? Hun mente de hadde lov til det..jeg sa at jeg satte pris på om hun kunne kutte det ut.. og ang sønnen håpte jeg hun kunne kutte ut å si til han at vi ikke liker han...

Men på det ang meg..sa hun at det var naturlig at de kunne snakke dritt om meg...for de pratet om alt! Og jeg var psykopat som synes dette var feil..

Og ang sønnen..så mener hun at det er rett å si det til han..for det er sånn hun har tolket det.

Jeg er så lei! Og nå ble det altfor mye..bare rot..

Tar meg en baileys nå..og håper på det beste for morgendagen;)

Jeg tror sønnen hans har adhd..eller et eller annet..og jeg synes de skal få litt hjelp..uansett om han har noe eller ikke..så trenger _foreldrene_ hjelp til hvordan de skal oppdra ungen best mulig.. For jeg ser ingenting rett i det de gjør. Men kanskje det er meg.

Og jeg mener at jeg og sambo burde få litt hjelp..til å forstå hverandre litt bedre..

Men disse forslagene mener han er for drastiske....allikavel har han ikke andre forslag..

Beklager å måtte si det, men det det er grovt tillitsbrudd at han

går og snakker om private ting til x'en sin. Ting som angår henne

ikke i det hele tatt. Og ikke hjelper det at dama bruker disse

tingene på en negativ måte.

Jeg hadde revurdert hele forholdet, hadde ikke funnet meg i å bli

behandlet slik.

[Speak]

Det er slik at barn blir behandlet forskjellig. Denne trampolina vil jo også gutten hans kunne bruke, så han vil vel ikke se på det som veldig urettferdig.

Jeg synes du skal kjøpe denne med god samvittighet.

[org]

Du har _fire_ vaskejobber - datra er med på den ene i timesvis - pluss kontorjobb;;; og han presterer å bli sur for dette?! Og dette kommer på toppen av alt det andre som dere også sliter med...

Jeg tror ikke jeg hadde makta å være i forholdet. Ikke i det hele tatt.