Hvordan trøste henne?

[Gjest hvordan trøste?]

Jenta mi er 16 år, og nå har pappaen på 60 fått hjerteinfarkt for andre gang og ligger på overvåkingen å sykehuset. Han ble hentet på jobben på onsdag pga brystsmerter, blekhet, oppkast og svimmelhet. De sa at hadde de kommet en time senree hadde han vært død. Jenta mi bare gråt og gråt hele onsdag kveld for hun var redd for faren sin, og hun hadde skyldfølelse. Skyldfølelsen har hun fordi hun har sagt at "pappa er en streng dust, og håper han dør", og nå skjer dette. Er en stund siden hun sa det, men dette angrer hun fælt på nå og er kjempe lei seg og redd. På sykehusbesøket begynte hun og gråte også, selv om vi andre hadde en vanlig samtale. Faren sa til henne at dhun ikke bør være redd, og at dette går bra. Men hun var helt stille og trakk seg unna da jeg prøvdre å trøste henne. Jeg vet også at det gjør vondt verre når noen prøver å trøste når tårene triller, da kan man knekke helt, så lot henne være. Hun vil ikke snakke om det, og er ikke seg selv. Hvordan skal jeg få henne til å forstå atdette ikke er hennes feil? Hvordan trøste uten å mase? Vil gjerne støtte henne og holde rundt jenta mi, men hun er helt fortvila stakkars og trekker seg unna. Er rådløs.

Hun har venninner hun kan snakke med, men vil gjerne at hun skal føle at hun kan komme til meg også. Hun er en oppegåendre, motebevisst, smart og ålreit jente, som ikke alltid er like ålreit hjemme da. Vi får noen gloser av og til, men sånn er det vel overalt rundt om kring med "unge voksne" på den alderen?

[fjuppi]

Kanskje hun trenger å bli holdt selvom hun trekker seg unna? Sånn var i hvertfall jeg. Selvom det gjorde at jeg knakk sammen og gråt verre, så hjalp det på et vis. Kanskje det hjelper henne å få prata ut med faren sin? At hun får vite at noen ganger sier man dumme ting, men at han vet at hun er glad i ham likevel. Håper det ordner seg for dere. Trist det der...