Hvordan det går med junior - litt oppdatering

[isbe]

Ser av og til at folk spør hvordan det går med oss og junior - syner det er VELDIG trivelig å se at folk her inne bryr seg!!

Junior er nå snart 5,5 år, og utvikler seg sakte. Han leker parallellt med 2-3 åringene, og savner de ikke dersom de går sin vei.

Han snakker godt, men språkforståelsen er svært begrenset - bruker symboler og tegn i større og større grad.

Har grep/finmotorikk som 2-3 åring, og er sånn sett absolutt ikke klar for skolestart om 1 år.

Har hatt første møte med skolen allerede, slik at vi skal forberede skolestart i god tid..

Han har ennå ikke fått noe mer konkret diagnose, men hjelpeapparatet (habiliteringstjenesten, PPT og barnehagen), tror han er innenfor autsimespekteret et sted - skal utredes til høsten på nytt. Han har astma. refluks og epilepsi samt mellomøreproblematikk - alle disse tingene er vanlige tilleggsting til autsime.

I barnheagen fungerer ting VELDIG bra - han har en veldig flink støttepedagog, og flink assistent - har noen der som er "sin" over 100% av tida han er der (dvs at de er litt dobbelt på han)

Han har utviklet endel adferd. Har sitt eget rom i barnehagen der han kan trekke seg tilbake, der han spiser, har trening av ulikt slag osv. Veldig bra synes jeg.

Det er opprettet ansvarsgruppe med skole, barnehage, PPT, helsesøster, ergoterapeut, foresatte og lege/habiliteringa ved behov

Jeg er redd for overgangen til skolen, men ellers føler jeg at han blir godt iavretatt nå.

Han har mye adferd, og krever mye mer enn en vanlig 5-åring. Kan ikke leke alene, kan ikke være ute uten konstant tilsyn, kan ikke sykle - har få ting han liker å gjøre - data er bra, men vi må være der hele tiden da det raskt blir for vasnkelig for han.

Vi har en stor jobb foran også, men føler at siden ting fungerer i barnehagen går ting bedre. Men det har klart godt ut over forholdet mellom oss voksne, slik at det er jeg usikker på hvordan går.

Storesøster er ei fin jente, og jeg føler at vi har gjort noen omprioriteringer som gjør at vi nå prioriterer henne bedre.

Vi har ennå ikke støttekontakt, men jeg skal ha med støttepedagogen på ferie til syden til høsten som avlastning - det blir fint tror jeg!

[KaVa]

{{{klem}}}

Det er flott at dere har en god støttepedagog i barnehagen, og at gutten utvikler seg i rett retning! Overgangen til skolen kan gå helt fint, dersom dere er heldige med lærere og forberedelsene.

Min eldste har aspergers syndrom, som du sikkert vet er en diagnose innen autismespekteret. Han ble åtte i dag (Hurra!) - og fungerer veldig bra på alle plan, bortsett i fra frilek med andre unger - noe som stort sett ikke fungerer i det hele tatt. Styrt lek går fint.

Overgangen til skolen gikk overraskende bra. Vi har vært heldige, og fått dyktige lærere med erfaring fra dette området, og han stortrives. Suger til seg kunnskap som en svamp!

Mange klemmer

[laban]

Det er enda et år til skolestart, ikke sant? Han kan utvikle seg mye på den tiden.

Jeg husker dere måtte stå på mye for at det skulle gå seg til i barnehagen, så jeg håper det går fint når han skal på skolen. Det høres positivt ut at de allerede har begynt å forberede seg litt.

Ønsker hele familien en fin sommer!

[Gjest b&u arbeider]

Koselig å høre at dere er så fornøyde nå.

Dere har en kjempejobb og det virker som dere har ståpå vilje for gutten deres, jeg blir så glad når jeg hører at foreldre bryr seg, for jeg ser masse av barn som ikke blir "fanget opp" og der foreldre ikke bryr seg.

Får håpe skolen tar tak sånn at det blir en fin overgang fra barnehagen til skolen.

Skal spesialpedagogen følge gutten over i skolen?

Lykke til!!

[jubalong70]

Så godt å høre at det har ordnet seg i barnehagen. Vi får håpe det blir like bra når han skal på skolen.

Nå mener jeg ikke å være ekkel, men ville det strengt tatt ikke være bedre for ham å være i en barnehage enn i en skole? Da tenker jeg på at han fungerer som et barn som er 2-3 år yngre enn seg. En skole vil kanskje bli veldig overveldende? Som sagt, jeg spør bare av ren nysgjerrighet. Men skolen har kanskje ressurser til å ta i mot de som faller litt utenfor det som oppfattes som "normalt"?

Jeg skjønner at dere sliter i parforholdet når man har 2 barn og det ene barnet krever en hele tiden både fysisk og ikke minst psykisk.

Jeg håper dere har krefter til å kjempe og kanskje få hjelp slik at dere finner tilbake til hverandre.

*Klem*

[isbe]

Så godt å høre at det har ordnet seg i barnehagen. Vi får håpe det blir like bra når han skal på skolen.

Nå mener jeg ikke å være ekkel, men ville det strengt tatt ikke være bedre for ham å være i en barnehage enn i en skole? Da tenker jeg på at han fungerer som et barn som er 2-3 år yngre enn seg. En skole vil kanskje bli veldig overveldende? Som sagt, jeg spør bare av ren nysgjerrighet. Men skolen har kanskje ressurser til å ta i mot de som faller litt utenfor det som oppfattes som "normalt"?

Jeg skjønner at dere sliter i parforholdet når man har 2 barn og det ene barnet krever en hele tiden både fysisk og ikke minst psykisk.

Jeg håper dere har krefter til å kjempe og kanskje få hjelp slik at dere finner tilbake til hverandre.

*Klem*

Hei. Godt spørsmål det der med skolestart. Det er ennå heldigvis et helt år til, men sannsynligheten for at han skal "ta igjen" sine jevnaldrede på sine svake områder er jo ikke så stor på det ene året. Det å la han gå ett år til i barnehagen er en tanke, men vi har lenge jobbet med at jevnaldrede skal bli vant til å ha Junior rundt seg - slik at de skal kunne bedre akseptere han når han kommer i skolen. Han kaller de "guttene mine", og kan ramse opp navnene deres - foreldrene deres er godt informert at han blir invitert i deres bursdagsselskap (4-5 gutter). Det er en av grunnene til å starte skolen nå. En annen grunn er at han på noen områder er veldig sterk faglig - f.eks. er han nå opphengst i faktabøker om insekter og kan referere alt som står der, og han utviser større tallkjennskap enn jevnaldrede iflg læreren han har. Dette vil jo da være en side som vil være viktig å følge opp i skolen.

På mange områder tror jeg han ville ha det bedre i barnehagen - der er det større toleranse for at man er forskjellig, og at man er på forskjellig nivå - på skolen blir det veldig tydelig at han er "liten" på mange områder.

Vi er veldig spennte, og jeg er ikke pr idag så veldig positiv, men barnehagen jobber bevisst på å gi han en barnehagehverdag som lett skal kunne overføres til skolen

Støttepedagogen han har ønsker å følge han over i skolen.

[Linnea78]

Siden de han går i barnehagen med nå er vandt til han ville jeg sendt han til skolen. Selv om han kanskje utvikler seg mye i løpet av neste år vil han sikkert ikke nå igjen dem likevel. Og det er kanskje ikke målet heller?

Dersom dere er fornøyde med assistenten, får dere ikke med denne over på skolen? På skolen der jeg jobber er det mange elever med forskjellige behov og diagnoser. En autist også. Tror foreldrene er kjempefornøyd. Han ligger jo langt bak sine jevnaldrede, men de i klassa aksepterer han fint og prøver å få han med på ting.

Dere har ett "helt" år å forberede dere på. Tenker det går bra, og at neste sommer tenker dere at det jo blir greit at han skal på skolen til høsten.

Ønsker dere lykke til, og det er jo kjempeflott at dere er fornøyde med situasjonen nå

!

[jubalong70]

Hei. Godt spørsmål det der med skolestart. Det er ennå heldigvis et helt år til, men sannsynligheten for at han skal "ta igjen" sine jevnaldrede på sine svake områder er jo ikke så stor på det ene året. Det å la han gå ett år til i barnehagen er en tanke, men vi har lenge jobbet med at jevnaldrede skal bli vant til å ha Junior rundt seg - slik at de skal kunne bedre akseptere han når han kommer i skolen. Han kaller de "guttene mine", og kan ramse opp navnene deres - foreldrene deres er godt informert at han blir invitert i deres bursdagsselskap (4-5 gutter). Det er en av grunnene til å starte skolen nå. En annen grunn er at han på noen områder er veldig sterk faglig - f.eks. er han nå opphengst i faktabøker om insekter og kan referere alt som står der, og han utviser større tallkjennskap enn jevnaldrede iflg læreren han har. Dette vil jo da være en side som vil være viktig å følge opp i skolen.

På mange områder tror jeg han ville ha det bedre i barnehagen - der er det større toleranse for at man er forskjellig, og at man er på forskjellig nivå - på skolen blir det veldig tydelig at han er "liten" på mange områder.

Vi er veldig spennte, og jeg er ikke pr idag så veldig positiv, men barnehagen jobber bevisst på å gi han en barnehagehverdag som lett skal kunne overføres til skolen

Støttepedagogen han har ønsker å følge han over i skolen.

Så flott at støttepedagogen ønsker å følge ham videre. Jeg vil tro at det vil være til god hjelp i den nye situasjonen det vil bli å være på skolen.

Enhver stor endring i miljø er jo vanskelig - også for "normalt" fungerende barn. Det virker jo absolutt som om ting endelig har kommet godt på plass, og da må man jo bare tro at det fortsetter når han begynner på skolen.

Så spennende at han er så interessert i tall og faktabøker. Det gjør jo at han virkelig kan hevde seg i visse ting, selv om han kan falle litt gjennom på andre.

Og det er jo unektelig flott at samfunnet blir vant til at det finnes forskjellige typer mennesker i verden

Tusen takk for at du oppdaterte oss.

[egilsdatter]

Hei. Godt spørsmål det der med skolestart. Det er ennå heldigvis et helt år til, men sannsynligheten for at han skal "ta igjen" sine jevnaldrede på sine svake områder er jo ikke så stor på det ene året. Det å la han gå ett år til i barnehagen er en tanke, men vi har lenge jobbet med at jevnaldrede skal bli vant til å ha Junior rundt seg - slik at de skal kunne bedre akseptere han når han kommer i skolen. Han kaller de "guttene mine", og kan ramse opp navnene deres - foreldrene deres er godt informert at han blir invitert i deres bursdagsselskap (4-5 gutter). Det er en av grunnene til å starte skolen nå. En annen grunn er at han på noen områder er veldig sterk faglig - f.eks. er han nå opphengst i faktabøker om insekter og kan referere alt som står der, og han utviser større tallkjennskap enn jevnaldrede iflg læreren han har. Dette vil jo da være en side som vil være viktig å følge opp i skolen.

På mange områder tror jeg han ville ha det bedre i barnehagen - der er det større toleranse for at man er forskjellig, og at man er på forskjellig nivå - på skolen blir det veldig tydelig at han er "liten" på mange områder.

Vi er veldig spennte, og jeg er ikke pr idag så veldig positiv, men barnehagen jobber bevisst på å gi han en barnehagehverdag som lett skal kunne overføres til skolen

Støttepedagogen han har ønsker å følge han over i skolen.

Hei

Har en gutt på 7år med skolestart sist høst.Han er på emosjonelltnivå og på mange områder som en fem åring idag, men med normal intelligens iforhold til sin alder. Vurderte utsatt skolestart da han gikki bhg, angrer idag på at vi ikke gikk for det. Han hadde det supert ibhg og var veldig inkludert blant barna.

Informerte skole og SFO igod tid, men skjønner vel at mangel på ressurser gjør at gutten faller utenfor og blir missforstått endel av sine medelever, og ertetav dem. PPT har anbefalt stor grad av oppfølgning i SFO og i middelsgrad i skole.

Det er stadig lærere på kurs og nye vikarer, og mye sykdom blant assistenter og annet personale både i skole og SFO.

Sier ikke at din junior ikke bør starte på skolen i høst, det kan gå veldig fint for ham. Men for min knert fungerte dette skoleåret dårlig, han er skolelei allereder i første klasse.

[Gjest GA]

Takk for oppdateringen! Har jo "hatt følge" her på dol siden 5-åringene våre var babyer, så det er hyggelig å få vite litt hvordan det går med dere.

Det virker som om det endelig har ordnet seg mht barnehagen, det er jo kjempeflott! Da er det jo større sjanse for at han har framgang enn det var tidligere. Byttet dere bhg eller har dere fortsatt i den han gikk i der det var så mye problemer?