Få barn i moden alder

[Gjest veldig i tvil..]

Hei,

Jeg har leste innlegget fra " er blitt gravid i moden alder". Og nå sitter jeg her og er blitt veldig skeptisk til min egen planlegging. Jeg har et barn fra før, som nå straks blir 8 år, og som absolutt ikke ønsker seg småsøsken.

Jeg har en ny mann i livet mitt, vi har gode boforhold, stabil økonomi og alt er egentlig der det bør være, bortsett fra at min samboer ikke har barn, og ønsker seg dette. Jeg må innrømme at jeg selv også har lyst på et barn til innimellom, men egentlig hadde ansett meg som ferdig med akkurat det.

Nå har jeg egentlig gått med på å forsøke, min samboer er 45 og jeg er 38. På mange måter føler jeg meg for gammel, samtidig som jeg veldig godt forstår hans lyst til å få barn.

Jeg er likevel redd for svangerskap, var veldig syk sist, og redd for min egen alder. Er det noen her som har fått barn i moden alder, og hva slags erfaring har dere med dette?

[jubalong70]

Jeg synes ikke at 38 er noen avskrekkende alder. Jeg var 35 da jeg fikk sistemann, og det gikk nå helt greit.

Aldersgrensen på prøverørsbehandling er også 38 år, så det indikerer vel at det er en absolutt akseptabel alder å bli gravid.

Så lenge du har lyst, så synes jeg du skal sette i gang

Storesøster vil nok glede seg når graviditeten er et faktum

[Gjest tikkie iaia]

mamma fikk meg da hun var 43 fordi hun prøvde i 15 år med feil mann først, tanta mi fikk sitt fjerde barn da hun var 46 (hun kom sent i puberteten), gikk knallbra med oss alle jo...

38 er vel ikke så ille. Ikke avskrekkende i mine øyne iallfall.

Selv er jeg ikke ferdig utdannet før jeg er 30 år,altså om 5 år... så da regner jeg det slik at jeg har 5 år på meg før fruktbarheten synker.

[laban]

Jeg er en av dem som har svart "er blitt gravid i moden alder". Jeg fikk mitt første barn da jeg var 31 og nr. to (med samme far) da jeg var nesten 40. Planen var å få to med ca. 4 års mellomrom, men naturen (først og fremst sædkvaliteten) ville det annerledes.

I motsetning til hva som er tilfelle hos dere, var datteren min veldig ivrig etter å få søsken. Helst ville hun hatt en søster, men godtok selvsagt også at det ble en lillebror.

Jeg har hatt enkle svangerskap mht. min egen helse. I starten av nr. to hadde jeg blødninger, men har selv vært frisk og i kjempeform til siste slutt begge gangene. Jeg tror minstemann, som nå er 8 år og i full fart, holder meg ung heller enn å slite meg ut.

Fødselen andre gangen var en bagatell i forhold til første, spesielt mht. hvordan jeg følte meg etterpå (bl.a. fordi det gikk så fort). Jeg synes permisjonstiden med en baby er rene ferien i forhold til hva barna krever når de blir større. Men jeg har ikke hatt verken kolikkbabyer eller slike som "aldri" sover.

Når alt dette er sagt, så synes jeg barn fortjener å være ønsket (ikke dermed sagt at "uhell" trenger å være noen tragedie for noen av partene). Jeg synes ikke dere skal få barn uten å være motivert for det, begge to. Den avgjørelsen må dere ta sammen ut fra akkurat deres situasjon.

[Dorthe]

Jeg tror ikke du behøver å bekymre deg alderen. Jeg var eldre enn deg da jeg fikk minstemann, og det gikk helt greit. Jeg var nok litt mer sliten i svangerskapet men det tror jeg hadde mer med helse å gjøre enn alder.

[Gjest prust]

Jeg er en av dem som har svart "er blitt gravid i moden alder". Jeg fikk mitt første barn da jeg var 31 og nr. to (med samme far) da jeg var nesten 40. Planen var å få to med ca. 4 års mellomrom, men naturen (først og fremst sædkvaliteten) ville det annerledes.

I motsetning til hva som er tilfelle hos dere, var datteren min veldig ivrig etter å få søsken. Helst ville hun hatt en søster, men godtok selvsagt også at det ble en lillebror.

Jeg har hatt enkle svangerskap mht. min egen helse. I starten av nr. to hadde jeg blødninger, men har selv vært frisk og i kjempeform til siste slutt begge gangene. Jeg tror minstemann, som nå er 8 år og i full fart, holder meg ung heller enn å slite meg ut.

Fødselen andre gangen var en bagatell i forhold til første, spesielt mht. hvordan jeg følte meg etterpå (bl.a. fordi det gikk så fort). Jeg synes permisjonstiden med en baby er rene ferien i forhold til hva barna krever når de blir større. Men jeg har ikke hatt verken kolikkbabyer eller slike som "aldri" sover.

Når alt dette er sagt, så synes jeg barn fortjener å være ønsket (ikke dermed sagt at "uhell" trenger å være noen tragedie for noen av partene). Jeg synes ikke dere skal få barn uten å være motivert for det, begge to. Den avgjørelsen må dere ta sammen ut fra akkurat deres situasjon.

Dette betyr at du er 48, laban?

Du holder deg i hvert fall ung til sinns :-)

[laban]

Dette betyr at du er 48, laban?

Du holder deg i hvert fall ung til sinns :-)

Jeg er nok det, ja. Både 48 og relativt ung i hodet. Regner meg egentlig som stoppet på tidlig 30-tall, både fysisk og psykisk.

[Mrs. Wallace]

Jeg er nok det, ja. Både 48 og relativt ung i hodet. Regner meg egentlig som stoppet på tidlig 30-tall, både fysisk og psykisk.

Det er ikke en dum alder å stoppe i, gitt. Gammel nok til å ha erfaring og kunnskap, ung nok til å nyte den. )