Stemmen hans er så spesiell

[Gjest mamman hans]

Nå har det skjedd igjen: MIn voksne sønn har en helt spesiell stemme - og snakker i tillegg veldig høyt. I dag skremte det noen så mye at politiet ble tilkalt! Gud vet hvem det er som ringer, men... Noen naboer har vel hørt diskusjonen som oppsto. Det som skjedde, var at han møtte noen han har hatt en uoverensstemmelse med ganske lenge.

Dette er et problem som mange forsøker å få løst - men det er klart at han med adhd _alltid_ kommer tapende ut på grunn av to forhold: Han holder seg ikke til vanlige regler som å lytte og å snakke etter tur, og i tillegg er stemmen hans både spesiell og høy. Klart det virker truende for noen. Men for andre blir disse to forholdene den _unnskyldningen_ de har for å ikke høre på det han sier.

For å si det som det er: Han krangler med noen som har både den ene og den andre og den tredje utdannelsen - voksne som har klart seg godt her i livet. Selv har han ikke så mange papirer å vise for seg - men han har et klokt hode, et stort hjerte, og oppdager urettferdigheter og sier klart fra med en gang. Og det var det som skjedde i dag - han ble høyrøstet da saken - igjen - ble diskutert - og politiet ble tilkalt!

Jeg blir så overgitt over at både politiet og andre ikke hører på det han sier - for etter min mening har han rett - og at de i tillegg ikke forstår at han har adhd og at de unotene han har ikke er noen unnskyldning for ikke å _høre_ det han sier.

Jeg synes liksom ikke jeg kan gripe inn og si fra, heller. Han ønsker selvsagt ikke jeg skal komme drassende med adhd som forklaring på det de andre ergrer seg slik over. På den annen side burde ikke både politi og disse andre, med sine mange utdannelser, både innen medisin og spesialpedagogikk og psykologi klare å legge to og to sammen sjøl?

Huff, dette var et hjertesukk. Det finnes vel verken råd eller hjelp med slikt, antar jeg. Jeg klarer i hvert fall ikke å få ham til å dempe seg - eller få de andre til å høre det han faktisk sier i stedet for å henge seg opp i _ måten_ han sier ting på!

[Gjest fsjfs]

Uansett om det han sier er aldri så fornuftig så vil han profitere på å snakke på en måte som ikke skremmer folk og som får folk til å ville høre etter. Er det umulig for han å endre seg noe på dette feltet?

[Gjest mamman hans]

Uansett om det han sier er aldri så fornuftig så vil han profitere på å snakke på en måte som ikke skremmer folk og som får folk til å ville høre etter. Er det umulig for han å endre seg noe på dette feltet?

Ja, dette er jo ikke noe nytt problem, stemmen har jo alltid vært spesiell... Har du forsøkt å få en adhd-er til å forandre på noe?... Sant å si har jeg selv gitt opp - men blir likevel veldig sint og opprørt over at _andre_ ikke behandler ham skikkelig! Særlig når jeg hører og vet at han har rett...

Det er i det hele tatt flere ting ved adhd-atferd man kunne profitere på å forandre - men det er svært vanskelig å få det til, ja. Det er jo en del av sykdommen dette at man _ikke_ er lett å få til å forandre seg, innrømme feil - i hvert fall ikke der og da, i kampens hete - eller velge stemmeleie og stemmekvalitet. Faktisk er det at noen er høyrøstet og "kranglete" jo ofte signaler om nettopp: At de har adhd...er min erfaring?

[Gjest fsjfs]

Uansett om det han sier er aldri så fornuftig så vil han profitere på å snakke på en måte som ikke skremmer folk og som får folk til å ville høre etter. Er det umulig for han å endre seg noe på dette feltet?

Du har et veldig negativt syn på hans evne til utvikling og endring?!

Enig i at det er trist at han ikke blir forstått og hørt på den måten han fortjener.

Syns likevel at siktemålet om å endre alle andre er altfor stort og ikke minst umulig. Skal han få det bedre må fokuset være på han selv og kanskje er det noen som har evne til å jobbe sammen med han om dette? En god terapeut, for eksempel? Selvsagt ikke noe vits i om han ikke er motivert og om han ikke har noe tro på det.

[Gjest fsjfs]

Ja, dette er jo ikke noe nytt problem, stemmen har jo alltid vært spesiell... Har du forsøkt å få en adhd-er til å forandre på noe?... Sant å si har jeg selv gitt opp - men blir likevel veldig sint og opprørt over at _andre_ ikke behandler ham skikkelig! Særlig når jeg hører og vet at han har rett...

Det er i det hele tatt flere ting ved adhd-atferd man kunne profitere på å forandre - men det er svært vanskelig å få det til, ja. Det er jo en del av sykdommen dette at man _ikke_ er lett å få til å forandre seg, innrømme feil - i hvert fall ikke der og da, i kampens hete - eller velge stemmeleie og stemmekvalitet. Faktisk er det at noen er høyrøstet og "kranglete" jo ofte signaler om nettopp: At de har adhd...er min erfaring?

Du har et veldig negativt syn på hans evne til utvikling og endring?! Enig i at det er trist at han ikke blir forstått og hørt på den måten han fortjener.

Syns likevel at siktemålet om å endre alle andre er altfor stort og ikke minst umulig. Skal han få det bedre må fokuset være på han selv og kanskje er det noen som har evne til å jobbe sammen med han om dette? En god terapeut, for eksempel? Selvsagt ikke noe vits i om han ikke er motivert og om han ikke har noe tro på det.

[double]

Hei, jeg vil anbefale forumet på www.bokstavbarna.no, hvis du ikke er der alt da