Vegring mot å tisse og bæsje i do/potte

[Gjest Tevanga2]

Vi har ei jente på snart 5 år som sliter med å gå på do. Det å få henne til å slutte med bleie har vært veldig vanskelig. Gikk med bleie helt til rett før påske i år til tross for at hun har full kontroll. Pga. erting fra andre barn tok hun selv og kastet bleien på dagtid. Hun går derfor uten bleie og sier fra når hun skal på do. Da forlanger hun bleie på og sitter på do med bleie på. Tar av bleien når hun er ferdig og går uten til neste gang hun må på do. Bruker bleien som do. Etter råd fra helsestasjonen har vi latt henne styre tempoet selv. Er også tørr på natta og sover uten bleier. Våkner når hun må på do men må ha bleie på. Nå har vi lang ferie og håpet å få på plass at hun kan gå på do uten bleie i løpet av ferien. Nå har vi tatt vekk bleiene og sier at det er tomt og at vi ikke vil kjøpe flere. Hun har vært forberedt på dette lenge og har vært inneforstått ned det. Når så dagen kommer opplever vi at hun ikke må på do. Har holdt seg i opptil 22 timer før vi etter anbefaling fra lege ikke turde å la henne holde seg lenger. Fikk da på en bleie og tisset i løpet av få sekunder. I løpet av de timene hun holdt seg var vi på do med henne flere ganger. Satte på vannet og det var tydelig at hun slet for å holde seg. Det virker som om hun ikke klarer å slippe kontrollen bevisst. Har forsøkt dette et par ganger tidligere også, og hun holder seg hver gang. Enten helt til hun får bleie eller til hun ikke klarer mer og mister kontrollen. Når hun holder seg blir hun stille, vil ikke leke, sitter bare i fanget for å klemme urinrøret så hun ikke skal tisse på seg. Hun gråter og er fryktelig opprørt, nesten hysterisk når hun har nådd bristepunktet for når hun ikke klarer å holde seg lenger. Hun har det tydelig vondt og det er veldig vondt for en mamma å se at hun plages og ikke mestrer dette. Sykehus og helsestajon har mange råd mot sengevæting men mot slik vegring har de hatt lite å stille opp med. Hun gjennomgikk en urinveisundersøkelse med kateter, fylling av blæra og tømming av blæra under røntgen da hun var 3 år. Dette var en ubehagelig opplevelse for henne. Kan den ha skapt denne traumen, for på meg virker det som en psykologisk traume/sperre? Blir helt rådvill og vet ikke hva vi skal gjøre. Har prøvd alt av belønningssystemer, men uansett belønning så klarer hun det ikke. Det er ingenting som er attraktivt nok. Ikke is engang. Press kan jo gjøre alt mye verre. Har du noe noe råd å gi oss for det sliter på hele familien å se at hun har det så vanskelig på dette området. Hun vil jo så gjerne mestre det. Det er vanskelig for henne at hun blir størst i barnehagen fra høsten og at det er 2-3 åringer som mestrer dette bedre enn henne.

[Siri Harket, uroterapeut]

Hei. Beklager noe sent svar, men har hatt problemer med å få logget på siden.Det du beskriver er en vanskelig situasjon. Det er heller ikke så lett å gi råd for hvordan dere skal forholde dere til dette. Dere har forsøkt det meste, både belønning, og at det er slutt på bleier, uten at dette har hjulpet. Jeg er også enig med deg at å presse henne er også vanskelig. Vi i helsevesenet blir også litt maktesløse når det gjelder disse barna som må ha på bleie for å klare å gå på toalettets. Kanskje dere i sommer skal ta fokus bort fra dette, la henne selv ta på bleien når hun skal på toalettet, og at hun selv tar den av.Det er mulig dere allerede lar henne ta "ansvar" for dette selv.Hun har tydelig kommet inn i et spor hun ikke kommer ut i fra. Kanskje det er oppmerksomheten rundt hun synes er det viktigste? La vær å snakk om det, men ta det opp igjen litt før oppstart av barnehage,hvor dere da retter nok en gang fokus på at de andre barna på hennes alder går på do uten bleie. Dere kan også snakke litt om at det om et år er skolestart, og hør om hun har tenkt på hvordan har hun tenkt å gjøre det der? Den undersøkelsen hun hadde som 3 åring tror jeg ikke har skapt dette, men selvfølgelig kan det har skjedd noe da som ble veldig traumatisk for henne. men som sagt så er mitt råd nå å ikke sette fokus på det i sommer.Dersom det fortsetter utover høsten, og dere ser hun sliter videre med dette så synes jeg dere skal få noen til å snakke litt med henne., og prøve å få henne til å si noe om hva som skjer. Det er sikkert liten trøst men de vi kjenner til som har hatt det på samme måte blir bra.Lykke til

[Gjest rosi3]

Hei. Beklager noe sent svar, men har hatt problemer med å få logget på siden.Det du beskriver er en vanskelig situasjon. Det er heller ikke så lett å gi råd for hvordan dere skal forholde dere til dette. Dere har forsøkt det meste, både belønning, og at det er slutt på bleier, uten at dette har hjulpet. Jeg er også enig med deg at å presse henne er også vanskelig. Vi i helsevesenet blir også litt maktesløse når det gjelder disse barna som må ha på bleie for å klare å gå på toalettets. Kanskje dere i sommer skal ta fokus bort fra dette, la henne selv ta på bleien når hun skal på toalettet, og at hun selv tar den av.Det er mulig dere allerede lar henne ta "ansvar" for dette selv.Hun har tydelig kommet inn i et spor hun ikke kommer ut i fra. Kanskje det er oppmerksomheten rundt hun synes er det viktigste? La vær å snakk om det, men ta det opp igjen litt før oppstart av barnehage,hvor dere da retter nok en gang fokus på at de andre barna på hennes alder går på do uten bleie. Dere kan også snakke litt om at det om et år er skolestart, og hør om hun har tenkt på hvordan har hun tenkt å gjøre det der? Den undersøkelsen hun hadde som 3 åring tror jeg ikke har skapt dette, men selvfølgelig kan det har skjedd noe da som ble veldig traumatisk for henne. men som sagt så er mitt råd nå å ikke sette fokus på det i sommer.Dersom det fortsetter utover høsten, og dere ser hun sliter videre med dette så synes jeg dere skal få noen til å snakke litt med henne., og prøve å få henne til å si noe om hva som skjer. Det er sikkert liten trøst men de vi kjenner til som har hatt det på samme måte blir bra.Lykke til

Kan det ha skjedd noe med henne? I situasjoner hvor hun har vært på toalettet for å gå på do? En har ikke lov å la være å tenke eks. evt. overgrep som kan ha blitt begått i situasjoner hvor hun har vært under tilsyn av andre.

Siden det høres ut som om dette oppleves vanskelig for henne (barnehage), ville jeg som mor bedt om henviining til BUP - barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Der har de eks. leketerapi. Noe kan ligge under her, noe så vanskelig at hun ikke greier å sette ord på det. eller noe hun rett og slett ikke har ord for å beskrive.

Kanskje løser det ikke problemet med å måtte bruke bleie i første omgang, men det kan gjøre at situasjonen blir lettere og mindre konfliktfylt fo henne. det er ganske sterkt, at en femåring kan holde seg i 22 timer. Men et vennepar av oss, lot sin seksåring gå i tre dager uten avføring. De gikk lei, og sa det: Vi har fått nok. Til slutt måtte han bare på do, så var det gjort.

Vet ikke hvordan dere har gjort det, men i norsk kultur opplever jeg foreldre veldig innlevende og trøstende, ofte mer enn godt er for barna. I andre kulturer jeg har opplevd, møtes barn med mye strengere krav, eks. "kom deg ned av fanget"! "Slutt å sutre"! Kunne sett for meg situasjonen: Nei, du får ikke sitte her på fanget å holde deg. -Gå på do!