For og imot ang barn nr 3

[Gjest Dr Grey:o)]

Jeg er skikkelig babysyk merker jeg, men har to litt store barn fra før, de er 8 og 10 år. Jeg er fortsatt ung da, bare 31:o)

Kan dere med tre barn, helt ærlig, fortelle meg om fordeler og ulemper med barn nr 3???

Nå bor vi i ett rekkehus med kun 3 soverum, og jeg ser ikke for meg at de elste kan dele rom, det er en gutt og en jente, og rommene er små. Ingen av de kan vel heller dele med en baby. Vet ikke helt om vi har råd til noe større med det første, så det er jo hovedsåpørsmålet ved å få en til...

Men jeg har så fryktelig lyst på en baby, føler det er så tomt nå når de andre er blitt så store og vi fortsatt er relativt unge.

Håper på mange gode svar her nå)

[Gjest prust]

Hei! Vi har tre barn - gutt på 8, jenter på 6 og 3. Slik det er nå, deler jentene rom, og det går sånn tålig, men hun eldste har veldig lyst på rom alene etterhvert (helst NÅ). Og da må vel kontoret vårt vike... Vi har altså 4 soverom, og skulle gjerne hatt 5....

Fordelene med tre barn er mange - de er en barneflokk, veldig knyttet til hverandre, leker stort sett greit sammen når vi er på ferier uten nabobarn rundt oss, de lærer mange sosiale regler gjennom søskenkrangling, og ikke minst gir de oss foreldre veldig mye med sine individuelle måter å være på :-)

Ulemper kan være mye krangling, trang plass (både hjemme og i bilen), noe dårligere økonomi enn ved færre barn (3 sett med alpinutstyr, 3 sett langrennsutstyr, 3 sett skøyter som passer til enhver tid, 3 sykler......)

Men jeg kan absolutt anbefale 3 barn! Vi har vurdert nr fire en lang stund nå - men mannen min synes det holder med tre, og jeg er vel kanskje litt enig, men lengter litt etter en til. Det med antall soverom synes jeg er et sterkt argument for ikke å få nr fire - for da MÅ i bygge ut, og det blir dyrt...

[Gjest AveM]

Da nr 3 kom her bodde vi i en kjellerleilighet med 2 soverom. De to eldste, gutt og jente delte rom. Det var litt av et styr om kveldene når de skulle sove. Da bebisen kom måtte vi la den ene være våken til den andre hadde sovnet. Hvis ikke hadde de holdt det gående hele kvelden. Før vi fikk nr 3 hadde vi lagt den ene på vårt soverom til vi selv skulle sove.

Det tæret virkelig på forholdet vårt å ha så mye styr om kveldene. Bebisen var ikke av den sorten som sov godt om natten de første månedene, så det ble lite tid til å være kjærester. en av oss var stort sett oppe om natten med henne.

Storesøsknene var 7,5 og 5 år, så de taklet fint å få en lillesøster. De var så snille med henne. Det ble ingen sjalusi, for de forsto at det blir litt ekstra dilling med en baby.

Da bebisen var 5 mnd fikk vi egen bolig med plenty soverom, så da forsvant både søvnproblemer hos henne og andre problemer Nå har vi fått enda en til, og vi koser oss med ungeflokken!

Slik som jeg ser det kan det manglende soverom hos dere bli en utfordring.

[Gjest mamman i Spania]

Hei! Vi har tre barn - gutt på 8, jenter på 6 og 3. Slik det er nå, deler jentene rom, og det går sånn tålig, men hun eldste har veldig lyst på rom alene etterhvert (helst NÅ). Og da må vel kontoret vårt vike... Vi har altså 4 soverom, og skulle gjerne hatt 5....

Fordelene med tre barn er mange - de er en barneflokk, veldig knyttet til hverandre, leker stort sett greit sammen når vi er på ferier uten nabobarn rundt oss, de lærer mange sosiale regler gjennom søskenkrangling, og ikke minst gir de oss foreldre veldig mye med sine individuelle måter å være på :-)

Ulemper kan være mye krangling, trang plass (både hjemme og i bilen), noe dårligere økonomi enn ved færre barn (3 sett med alpinutstyr, 3 sett langrennsutstyr, 3 sett skøyter som passer til enhver tid, 3 sykler......)

Men jeg kan absolutt anbefale 3 barn! Vi har vurdert nr fire en lang stund nå - men mannen min synes det holder med tre, og jeg er vel kanskje litt enig, men lengter litt etter en til. Det med antall soverom synes jeg er et sterkt argument for ikke å få nr fire - for da MÅ i bygge ut, og det blir dyrt...

Vi har tre barn, og vi bor i Spania. Hvert sitt rom? Tre sett sykler? Tre sett skøyter, og tre sett alpinutstyr som passer til enhver tid?

Her har tre søsken èn sykkel på deling. Ikke fordi foreldrene ikke har råd til tre sykler, men fordi èn sykkel er nok. Unger har godt av å lære seg å dele. Basta. Det gjelder både fritidsutstyr og det å dele rom.

Antall barn velges ut fra kjærlighet og rom i hjertet til å ta imot flere. Og tid. Har dere tid til nr.3? Er det et sterkt ønske og behov å få ennå ett barn? Svarer dere ja, så vit at det viktigste for barn alltid er kjærlighet, det å bli sett, og livet er en gave.

Våre er 4, 8 og 10. Småbarnsperioden er en spesiell periode i livet, hvor den/de små, styrer det meste. Slik sett anbefaler jeg alle å skaffe seg de barna de vil ha, først som sist.

Nå er bleieperioden for den minste over. Det er en lettelse, og jeg har fått det jeg ønsket meg: Tre barn. At de to eldste er såpass store, veier for en god del opp, den dreiningen familien i får, når det kommer en ny baby/en liten en i huset.

Storesøsknene er til god hjelp, helt annerledes å ha en nyfødt baby, en ettåring, toåring, når det er større søsken som tuller og leker og gir mye oppmerksomhet.

Det eneste vi slet med var plass i bilen med bærebagen. Vi hadde ikke plass til alle tre før minsten kunne sitte i stol, men det var egentlig ikke det store problemen i de ukene det varte.

Vi har ikke noe mål om at alle skal ha hvert sitt rom. Vi har stappet alle inn på samme rom, selv om vi har både et gjesterom og et lite kontor i huset. To i køyseng, den minste på divan. Han elsker å sove med storesøster på 10, legger seg i hennes overkøye om kvelden. vi flytter han ned når hun skal legge seg.

Her hos oss har vi alltid vært meget strenge på at når det er sagt godnatt, skal det være stille, og vi vil ikke høre ett pip. Ingen flere vannglass, ingen tisking og hvisking. Å bryte akkurat denne regelen får konskvenser for ukepengene... Dette har vi måttet gjøre, rett og slett fordi vi to foreldre er nødt tilå ha ro et par timer på kveldene.

Så mitt råd til deg er, at ønsker du deg flere barn og lengter, så få de. Alt det andre løser seg etterhvert. Det barn først å fremts trenger er hjerterom og kjærlighet. Det blir det sikkert med to litt større storesøsken. Ønsker de seg en lillebror eller lillesøster? Det syns jeg også er viktig.

Innlegget ditt rørte ved meg. Fordi jeg selv fikk så lyst på en til, selv om fornuften sa meg at en jeg skulle være glad for de jeg hadde fått, for at de var friske og glade.

Jeg gruet meg også litt for slitet med nattevåk, amme "24 timer" i døgnet i starten, alt arbeidet. Å "begynne på nytt". Men i dag er jeg kjempeglad, og småbarnstiden ble mye enklere enn jeg trodde. Ville ikke vært foruten minsten for noen pris i verden!

Men slik er det å leve i en annen kultur. Forestiller meg at jeg ville gjort det samme i Norge, for barn har godt av at det stilles krav til dem. Det er ikke så lenge siden store familier i Norge delte ei stue, et kjøkken og et soverom. Har barn og voksne egentlig vondt av å leve "tett på" hverandre? Jeg mener nei, tvert i mot. Men ser selvfølgelig forskjellen i at her leves mye mer av livet ute, mens i Norge er man henvist til å leve det inne i huset pga. kulde, vind og vær.

[Lillemus]

Hei! Vi har tre barn - gutt på 8, jenter på 6 og 3. Slik det er nå, deler jentene rom, og det går sånn tålig, men hun eldste har veldig lyst på rom alene etterhvert (helst NÅ). Og da må vel kontoret vårt vike... Vi har altså 4 soverom, og skulle gjerne hatt 5....

Fordelene med tre barn er mange - de er en barneflokk, veldig knyttet til hverandre, leker stort sett greit sammen når vi er på ferier uten nabobarn rundt oss, de lærer mange sosiale regler gjennom søskenkrangling, og ikke minst gir de oss foreldre veldig mye med sine individuelle måter å være på :-)

Ulemper kan være mye krangling, trang plass (både hjemme og i bilen), noe dårligere økonomi enn ved færre barn (3 sett med alpinutstyr, 3 sett langrennsutstyr, 3 sett skøyter som passer til enhver tid, 3 sykler......)

Men jeg kan absolutt anbefale 3 barn! Vi har vurdert nr fire en lang stund nå - men mannen min synes det holder med tre, og jeg er vel kanskje litt enig, men lengter litt etter en til. Det med antall soverom synes jeg er et sterkt argument for ikke å få nr fire - for da MÅ i bygge ut, og det blir dyrt...

Hvis dere har tre som er såpass tette kan de vel utmerket godt arve både ski og skøyter fra hverandre?! Jeg har gutt og jente på alder med dine to eldste og Snuppa arver glatt brorens skiutstyr foreløbig i alle fall.

[Gjest toya-1]

Vi har tre barn, og vi bor i Spania. Hvert sitt rom? Tre sett sykler? Tre sett skøyter, og tre sett alpinutstyr som passer til enhver tid?

Her har tre søsken èn sykkel på deling. Ikke fordi foreldrene ikke har råd til tre sykler, men fordi èn sykkel er nok. Unger har godt av å lære seg å dele. Basta. Det gjelder både fritidsutstyr og det å dele rom.

Antall barn velges ut fra kjærlighet og rom i hjertet til å ta imot flere. Og tid. Har dere tid til nr.3? Er det et sterkt ønske og behov å få ennå ett barn? Svarer dere ja, så vit at det viktigste for barn alltid er kjærlighet, det å bli sett, og livet er en gave.

Våre er 4, 8 og 10. Småbarnsperioden er en spesiell periode i livet, hvor den/de små, styrer det meste. Slik sett anbefaler jeg alle å skaffe seg de barna de vil ha, først som sist.

Nå er bleieperioden for den minste over. Det er en lettelse, og jeg har fått det jeg ønsket meg: Tre barn. At de to eldste er såpass store, veier for en god del opp, den dreiningen familien i får, når det kommer en ny baby/en liten en i huset.

Storesøsknene er til god hjelp, helt annerledes å ha en nyfødt baby, en ettåring, toåring, når det er større søsken som tuller og leker og gir mye oppmerksomhet.

Det eneste vi slet med var plass i bilen med bærebagen. Vi hadde ikke plass til alle tre før minsten kunne sitte i stol, men det var egentlig ikke det store problemen i de ukene det varte.

Vi har ikke noe mål om at alle skal ha hvert sitt rom. Vi har stappet alle inn på samme rom, selv om vi har både et gjesterom og et lite kontor i huset. To i køyseng, den minste på divan. Han elsker å sove med storesøster på 10, legger seg i hennes overkøye om kvelden. vi flytter han ned når hun skal legge seg.

Her hos oss har vi alltid vært meget strenge på at når det er sagt godnatt, skal det være stille, og vi vil ikke høre ett pip. Ingen flere vannglass, ingen tisking og hvisking. Å bryte akkurat denne regelen får konskvenser for ukepengene... Dette har vi måttet gjøre, rett og slett fordi vi to foreldre er nødt tilå ha ro et par timer på kveldene.

Så mitt råd til deg er, at ønsker du deg flere barn og lengter, så få de. Alt det andre løser seg etterhvert. Det barn først å fremts trenger er hjerterom og kjærlighet. Det blir det sikkert med to litt større storesøsken. Ønsker de seg en lillebror eller lillesøster? Det syns jeg også er viktig.

Innlegget ditt rørte ved meg. Fordi jeg selv fikk så lyst på en til, selv om fornuften sa meg at en jeg skulle være glad for de jeg hadde fått, for at de var friske og glade.

Jeg gruet meg også litt for slitet med nattevåk, amme "24 timer" i døgnet i starten, alt arbeidet. Å "begynne på nytt". Men i dag er jeg kjempeglad, og småbarnstiden ble mye enklere enn jeg trodde. Ville ikke vært foruten minsten for noen pris i verden!

Men slik er det å leve i en annen kultur. Forestiller meg at jeg ville gjort det samme i Norge, for barn har godt av at det stilles krav til dem. Det er ikke så lenge siden store familier i Norge delte ei stue, et kjøkken og et soverom. Har barn og voksne egentlig vondt av å leve "tett på" hverandre? Jeg mener nei, tvert i mot. Men ser selvfølgelig forskjellen i at her leves mye mer av livet ute, mens i Norge er man henvist til å leve det inne i huset pga. kulde, vind og vær.

Jeg ser du skriver at deres 3 barn har en sykkel på deling, og at barna er fra 4 til 10 år. Jeg har selv en fireåring, men han har da en mye mindre sykkel enn en som er 10 år. Så jeg forstår ikke helt hvordan barna kan dele en sykkel når det varierer så mye i alder. Men..... men....

[Gjest lykke til]

Vi venter på nr. 3 hos oss. Vi har stor bolig og alle barna vil få egen soverom.

Utfordringen hos oss går på bil. Vi må bytte til større og da er det en stor kostnad som betyr høyere lån.

Ellers så har du jo fått mange gode råd og fordeler og ulemper. Vår familie overnatter også på hotell av og til og da må vi over på familierom som også er dyrere.

Vil bare si at du burde se deg rundt på venneflokken din. Har alle store barn samtidig slik at dere vil sitte med en atpåklatt? Hvis de fleste har små barn enda så ville jeg hatt et barn til for da har dere fortsatt "felles" interesser. Det er ikke alltid lett med et lite barn når alle vennene har store barn og organiserer kosefester for alle i den aldersgruppen. Da kan tid og sted være vanskelig for et småbarn og bli med.

[Gjest prust]

Hvis dere har tre som er såpass tette kan de vel utmerket godt arve både ski og skøyter fra hverandre?! Jeg har gutt og jente på alder med dine to eldste og Snuppa arver glatt brorens skiutstyr foreløbig i alle fall.

De arver selvfølgelig noe, men de to eldste skiller såpass lite i høyden, at de har samme lengde på både langrensski og slalåmski, og de har nå samme størrelse på sykkelen. Av skøyter fikk de sine første par for to år siden, og neste år blir de for små. Da kunne nok hun eldste jenta ha arvet brorens skøyter, men nå har hun fått arve noen hvite jenteskøyter av noen vi kjenner i stedet. Han må imidlertid få nye, hvis vi ikke får tak i brukte. Nummer tre har selvsagt mye her å arve :-)

Når det gjelder klær, arver jentene skitøy og dresser av storebror, men vanlig hverdagstøy blir ikke så mye arvet - jeg synes det er veldig stor forskjell på "jentetøy" og guttetøy".

[Gjest prust]

Vi har tre barn, og vi bor i Spania. Hvert sitt rom? Tre sett sykler? Tre sett skøyter, og tre sett alpinutstyr som passer til enhver tid?

Her har tre søsken èn sykkel på deling. Ikke fordi foreldrene ikke har råd til tre sykler, men fordi èn sykkel er nok. Unger har godt av å lære seg å dele. Basta. Det gjelder både fritidsutstyr og det å dele rom.

Antall barn velges ut fra kjærlighet og rom i hjertet til å ta imot flere. Og tid. Har dere tid til nr.3? Er det et sterkt ønske og behov å få ennå ett barn? Svarer dere ja, så vit at det viktigste for barn alltid er kjærlighet, det å bli sett, og livet er en gave.

Våre er 4, 8 og 10. Småbarnsperioden er en spesiell periode i livet, hvor den/de små, styrer det meste. Slik sett anbefaler jeg alle å skaffe seg de barna de vil ha, først som sist.

Nå er bleieperioden for den minste over. Det er en lettelse, og jeg har fått det jeg ønsket meg: Tre barn. At de to eldste er såpass store, veier for en god del opp, den dreiningen familien i får, når det kommer en ny baby/en liten en i huset.

Storesøsknene er til god hjelp, helt annerledes å ha en nyfødt baby, en ettåring, toåring, når det er større søsken som tuller og leker og gir mye oppmerksomhet.

Det eneste vi slet med var plass i bilen med bærebagen. Vi hadde ikke plass til alle tre før minsten kunne sitte i stol, men det var egentlig ikke det store problemen i de ukene det varte.

Vi har ikke noe mål om at alle skal ha hvert sitt rom. Vi har stappet alle inn på samme rom, selv om vi har både et gjesterom og et lite kontor i huset. To i køyseng, den minste på divan. Han elsker å sove med storesøster på 10, legger seg i hennes overkøye om kvelden. vi flytter han ned når hun skal legge seg.

Her hos oss har vi alltid vært meget strenge på at når det er sagt godnatt, skal det være stille, og vi vil ikke høre ett pip. Ingen flere vannglass, ingen tisking og hvisking. Å bryte akkurat denne regelen får konskvenser for ukepengene... Dette har vi måttet gjøre, rett og slett fordi vi to foreldre er nødt tilå ha ro et par timer på kveldene.

Så mitt råd til deg er, at ønsker du deg flere barn og lengter, så få de. Alt det andre løser seg etterhvert. Det barn først å fremts trenger er hjerterom og kjærlighet. Det blir det sikkert med to litt større storesøsken. Ønsker de seg en lillebror eller lillesøster? Det syns jeg også er viktig.

Innlegget ditt rørte ved meg. Fordi jeg selv fikk så lyst på en til, selv om fornuften sa meg at en jeg skulle være glad for de jeg hadde fått, for at de var friske og glade.

Jeg gruet meg også litt for slitet med nattevåk, amme "24 timer" i døgnet i starten, alt arbeidet. Å "begynne på nytt". Men i dag er jeg kjempeglad, og småbarnstiden ble mye enklere enn jeg trodde. Ville ikke vært foruten minsten for noen pris i verden!

Men slik er det å leve i en annen kultur. Forestiller meg at jeg ville gjort det samme i Norge, for barn har godt av at det stilles krav til dem. Det er ikke så lenge siden store familier i Norge delte ei stue, et kjøkken og et soverom. Har barn og voksne egentlig vondt av å leve "tett på" hverandre? Jeg mener nei, tvert i mot. Men ser selvfølgelig forskjellen i at her leves mye mer av livet ute, mens i Norge er man henvist til å leve det inne i huset pga. kulde, vind og vær.

Takk for et fint innlegg! Ja, det er mange fordeler med å dele ting og utstyr, og også å dele rom. Jeg selv delte rom med min søster frem til jeg va 9-10, da fikk vi hvert vårt. Det går sikkert greit for mange i barneårene, men jeg ser fo meg at de fleste tenåringer ønsker å ha litt privatliv og ha eget rom, hvis det er mulighet for det.

Hvor stor sykkel har dere til barna, når en 4 åring kan bruke den sammen med en 10 åring? Hos oss er ungene veldig mye ute, og de sykler mye, både i gata, og sammen med oss på sykkelturer, og da må de nesten ha en hver.

Det å starte på nytt med nummer tre, gikk kjempefint for oss, og jeg koste meg nok mer med nummer tre enn med de to første, fordi jeg hadde mer erfaring, og fordi de to andre var litt større da.

[Lillemus]

De arver selvfølgelig noe, men de to eldste skiller såpass lite i høyden, at de har samme lengde på både langrensski og slalåmski, og de har nå samme størrelse på sykkelen. Av skøyter fikk de sine første par for to år siden, og neste år blir de for små. Da kunne nok hun eldste jenta ha arvet brorens skøyter, men nå har hun fått arve noen hvite jenteskøyter av noen vi kjenner i stedet. Han må imidlertid få nye, hvis vi ikke får tak i brukte. Nummer tre har selvsagt mye her å arve :-)

Når det gjelder klær, arver jentene skitøy og dresser av storebror, men vanlig hverdagstøy blir ikke så mye arvet - jeg synes det er veldig stor forskjell på "jentetøy" og guttetøy".

Jeg er helt enig med deg når det gjelder tøy, Snuppa vil ikke arve mye fra broren på den fronten lenger nei. ) Men skiene arver hun fortsatt og det blir det nok en stund fremover også, det skiller en del i høyde ennå.

Regntøy kan arves så fremt det ikke er ødelagt, de bruker det forsåvidt litt om hverandre også. )

[Gjest prust]

Jeg er helt enig med deg når det gjelder tøy, Snuppa vil ikke arve mye fra broren på den fronten lenger nei. ) Men skiene arver hun fortsatt og det blir det nok en stund fremover også, det skiller en del i høyde ennå.

Regntøy kan arves så fremt det ikke er ødelagt, de bruker det forsåvidt litt om hverandre også. )

Ja, regnjakker arves, men regnbuksene slites ut fortere enn de blir vokset ut av :-(

Har du forslag til gode regnbukser? Må kjøpe til jentene i morgen - med seler. Har hatt to sett Reflex, men regnbuksene revner. Kjøpte et sett på Wearhouse, og den har holdt i nesten et år, men vannet trekker litt gjennom :-(

[Lillemus]

Ja, regnjakker arves, men regnbuksene slites ut fortere enn de blir vokset ut av :-(

Har du forslag til gode regnbukser? Må kjøpe til jentene i morgen - med seler. Har hatt to sett Reflex, men regnbuksene revner. Kjøpte et sett på Wearhouse, og den har holdt i nesten et år, men vannet trekker litt gjennom :-(

Vi har litt forskjellig, div. fra SparKjøp bl.a. Funker greit nok, men ettersom mine er like mye hos faren og har annet regntøy der så brukes det jo ikke hver dag.

På skolen har poden HH uten seler og Snuppa har det rosa prinsesse-settet kjøpt på G-sport.

[jubalong70]

Vi har 3. De to store var 5 og 4 når lillebror ble født.

Jeg synes egentlig ikke overgangen fra 2 til 3 var så veldig stor.

Selvsagt var spedbarnstiden slitsom, det er den jo samme om det er første eller åttende (vil jeg tro).

Siden jentene var så store, kunne de klare seg endel selv og de kunne også hjelpe til.

Vi merket ikke noen sjalusi, men var også oppmerksomme på at det kunne komme.

Det jeg syntes var det vanskeligste, var at vi måtte tidlig opp om morgenen uansett om minsten sov, fordi eldste skulle på skolen. Det er jo bare en vanesak det også, og det gikk greit. Minsten ble tatt rett fra sengen, opp i vinterdressen og våknet på vei til bilen.

Nå er minsten 21 mnd gammel, og det merkes litt mer at det er 3 som skal ha oppmerksomhet. Innimellom kan jeg tenke at det hadde jo vært deilig å bare ha de to store, som nå klarer seg enda mer selv. Samtidig så er det jo utrolig koselig med en liten godklump også - og jeg ville absolutt ikke være ham foruten

Jentene forguder lillebroren sin, og han blir nok grundig bortskjemt på oppmerksomhet.