jeg blir så fort sint....

[Gjest desperat fortvila mor]

Jeg ser det er lite aktivitet her i sommer, men kan noen hjelpe meg, vær så snill? Trenger tips før jeg blir gal av størstemann og meg selv.

Jeg har så kort lunte for tiden (har egentlig hatt det lenge når jeg tenker meg om) Særlig på størsten på 5,5år. Han hyler/skriker/lager høye lyder og bruker veldig mye utestemme. Han har det siste året begynt å tøffe seg i barnehagen (har 1 år igjen), stopper ikke når andre unger/voksne sier "hold opp" osv. Kjenner at dette irriterer meg og at jeg blir oftere og sintere på han enn de to mindre.

Merker jeg tar han hard i armen når jeg skal ta han bort fra situasjoner, noen ganger skriker jeg til han for å få han til å stoppe. Han hører jo ikke på meg. Han har liksom blitt skikkelig "klovn" i mange situasjoner, og jeg vet ikke hvordan jeg skal få han på "rett spor" igjen og derfor tyr jeg nok til virkemidler som jeg vet jeg ikke skal. (har aldri slått han eller noe altså, men vet jeg ikke bør ta så hard i han heller)

Jeg har prøvd å snakke til han og prøver å forklare han at det er to ting han må prøve på:

- Bruke innestemme og slutte med ulyder hele dagen. (han lager høye lyder/skrik plutselig uten noe grunn, han hører alt han vil)

- Når andre voksne eller barn sier "hold opp/stopp/slutt" så må han holde opp.

Kan noen vær så snill å gi meg min lille, snille gutt tilbake?

Hvordan få en 5,5 åring til å slutte å være "klovn" (prøve å være overkul, morsom og plagsom i mange situasjoner, ler/tøyser/herjer bare for å plage folk), hvordan få han til å bruke innestemme og faktisk høre/gjøre det vi sier/ber om?

Sist men ikke minst, hvordan få lengre lunte på en sliten mamma? Noen metoder å bruke, jeg prøver virkelig men eksploderer liksom.

Hjelp meg.....

(velger å være anonym i dag pga har naboer som kjenner nicket mitt.)

[elmo2]

Hei

Forstår at du blir fortvilet. Barn i den alderen som storebror er i, kan være en prøvelse til tider. Vi har en gutt på 6 år selv, men han er minst. Kjenner litt igjen denne tøffingen.

Kanskje noe av denne adferden skyldes akkurat at han er eldst, og har erfart at slik adferd gir din oppmerksomhet?? Her jobbet vi oss ut av dette ved å skryte av all positiv adferd, og med det forsterke det positive, mens det negative ble tonet noe ned, samt at vi satte av enetid til det barnet som hadde behov for å bli sett.

Klistremerker for positiv adferd, med påfølgende belønning ved oppnådde 5 fungerte også.

Resultatet er at vi har en gutt som har dempet ned den negative adferden, og som kan ta kontakt med andre på en positiv måte.

Håper du fikk noen tips, og lykke til !!!

[Minaline]

Hei, bare noen tanker og tips fra meg:

- Belønne han når han gjør noe positivt, selv om han har mye megativ atferd, gjør han helt sikkert mange positive ting også. Hvis han deler en leke med noen, hjelper deg med noe eller lignende. Jeg tenker at hvis han får mye (!) postiv tilbakemelding på det han gjør, så forsterker dette denne positive atferden hans. Sånn som det er i dag, får han antagelig (?) mer oppmerksomhet rundt det negative han gjør. F.eks kan du belønne han med rosende ord "så fint at du snakker med innestemme nå.." eller "nå klarte du å si fra hva du ville uten å bruke høy stemme/rope, jeg ble kjempeglad for det altså!"

Kanskje kan du også"belønne han" i sånne sammenhenger med å spørre om dere skal spille et spill, lese en bok sammen e.l.? "Jeg synes det er så kjekt at du har snakket med innestemme nå, kan ikke vi sette oss og lese litt sammen?" F.eks...

- Gjør ting sammen bare du og han. Finn på noe han liker å gjøre bare dere to (spille fotball, gå på kafe, e.l.). I en sånn situasjon opplever han å bli sett for noe positiv, og han får en lang stund bare med mamma.

- Kan du snakke litt med han om hva som skjer når han hyler osv? Ikke nødvendigvis akkurat når det skjer, men kanskje litt senere, når det er bare dere to. Nærme deg forsiktig om det er noe han opplever som vanskelig eller noe når sånn og sånn skjer, siden han da hyler. f.eks? Kanskje også snakke litt med han om det å høre påå de voksne når de sier noe. At du skjønner at det noen ganger er litt kjedelig når de voksne sier sånn og sånn, men at det er viktig å høre på de voksne når man sier at han må stoppe osv.. Kanskje også snakke litt om hva andre barn føler når han ikke stopper når de ber han om det osv. Litt avhengig av situasjonen, men det å tenke sammen med et barn, reflektere rundt hva som skjer, og hva barnet føler i den situasjonen, har jeg tro på i alle fall.

Håper noe av dette kan være til nytte, lykke til i alle fall:)

[Gjest 6-årstrass?]

Ser du har fått gode råd fra to andre her, og jeg støtter disse.

Jeg vil bare si at han nok er kommet i 6-årstrassen. Det merker vi godt på vår 5,5-åring og 3 av venninnenne hennes på samme alder!! Vi har snakket litt sammen om dette vi mødre, og alle har merket at barnet har forandret seg og trasser mye når det ble 5 år. Syntes det var greit å bli påminnet dette og nå tenker jeg at det er en fase hun bare _må_ gjennom. Hun skal begynne på skole til høsten og trenger nok å løsrive seg litt fra mor og far..

Men klart at uakseptabel adferd må korrigeres, tenkte bare at det var lettere å takle for deg hvis du tenker at dette er en forhåpentligvis forbigående fase..

Lykke til!!

[Gjest Mamma til flere]

Beskrivelsen du gir passer veldig godt på min sønn, han har Tourettes syndrom.

Sier ikke at sønnen din nødvendigvis har noen diagnose, men kanskje verdt å prate med de på BUP/PPT?