Hva gjør vi når 7 åringen ikke gir nattero?

[Gjest natteranglerene]

Datteren vår har nå en periode våknet om natten gang på gang. Vi er nettopp flyttet til et nytt hus og tenker det kan være at alt er nytt og utrygt for henne. samtidig gledet hun seg veldig til å få nytt rom. Hun sier hun er redd for spøkelser og har en livlig fantasi. Vi sier at spøkelser ikke finns på noen måte, og har bedt henne tenke på noe hyggelig hvis hun våkner. Hun er enig at spøkelser ikke finns, men hun våkner fortsatt og lurer på om vi er her. Vi har aldri forlatt henne alene. Samtidig nå i ferietiden har det blitt litt for mye tv-titting når hun står opp om morgenen. Tror muligens noe kan komme der fra som hun blir skremt over. NRK virker mild, men disse disney channel ovs kan virke som det sendes mye rart.

Har noen råd til oss? Begynner å bli temmelig sliten av alt nattestyret med henne, da vi foreldre går i søvne om dagen av uroen hennes på natten. I tillegg blir hun kjempekrevende og sur på dagtid da hun selvfølgelig ikke selv får nok søvn.

[Betty]

Har dere forsøkt å motivere henne med noe? Vår 5 åring våknet også mye, sutret og ropte på oss. Jeg kjøpte noen små klistremerker og ga han ett for hver natt han var stille. Snakket mye med han om det, og roste han mye. Jeg sluttet også å stå opp når han ropte, hvis det ikke var for å følge han på do eller noe sånt. Vi har soverom rett ved siden av, med tynn vegg i mellom, så jeg ropte bare at han måtte legge seg å sove igjen. Det har fungert veldig bra, han våkner fortsatt litt, men er ikke nært så ille.

[jubalong70]

Kanskje det kan være en overgangsløsning at en av dere sover på madrass på rommet hennes? Da venner hun seg til å sove i egen seng, samtidig som hun har tryggheten ved å ha en av dere nært. Så kan dere etterhvert flytte madrassen utenfor rommet hennes, og så flytte tilbake til foreldresoverommet.

Samtidig kanskje begrense Disney Channel - så mye det lar seg gjøre.

[PieLill]

Har dere soverom i samme etasje som henne?

Har dere på nattlys både på rommet og i evtuelle ganger?

Har dere forsøkt med åpne dører både til hennes soverom og deres eget? Iblant kan det holde å bare si noe for å roe barnet.

Hva med å jage spøkelsene og stryke/kose vekk de dumme drømmene? Selv om spøkelser ikke finnes, er jentas frykt høyst reell. Iblant kan man komme lengre med å møte frykten slikt barnet uttrykker den, enn å si at det som barnet er redd for ikke finnes. For barnet kan dette lett oppleves som en underkjennelse av hans/hennes vonde følelser.

Prøv å lage noen trygghetsritualer som hun selv kan "gjennomføre" f.eks. kosebamse, slå på lyset å drikke litt fra en vannflaske som står der, se på et bilde eller en ting som representerer foreldre og trygghet.

Ha faste rutiner på hva dere gjør. Minst mulig snakk, lys og handling. Rolige stemmer og kos uten dill.

Og ja, det er mer enn nok på TV til å ta fra en 7-åring med familie nattesøvnen.

Sov godt!

mvh