Gå til innhold

Snart psykisk nedbrutt!


Gjest Sliten jente 19
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest Sliten jente 19

Heisann:) Jeg er en jente som tror jeg kan trenge litt hjelp. Først kan jeg fortelle litt om bakgrunnen min. Ved 13-14års alderen var det en del ting ved livet mitt som påvirket meg psykisk. - Jeg fikk diagnosen cøliaki. Det var en påkjenning, hele livet mitt ble forandret. - Min mor ble gravid med fars bror. - Jeg var forelsket i en dame, læreren min. Dette torde jeg ikke fortelle til noen da jeg ikke ville ha noen stempel som lesbisk. - Det var et ganske stort arbeidspress fra skolen. Pga alt dette utviklet jeg en ganske alvorlig depresjon. Hele verden var "mørklagt" for meg. Etter skoletid satt jeg stort sett bare på rommet å gråt. Da jeg var litt over 15år begynte jeg å bli kjent med en mann. Han var 14år eldre enn meg. Jeg ble da etterhvert stormende forelsket. Etterhvert ble vi da kjærester. Dette fortelte jeg til mor min, og hun ble faktisk svært positivt overrasket. Vi bor i en bygd der alle kjenner alle, og hun visste at kjæresten min var en ordentlig mann. Hun visste også hva jeg hadde vært gjennom de siste årene og det var nok mye derfor hun ble glad da jeg plutslelig var forelsket. Far min var mer skeptisk, men jeg skrev et langt brev til ham hvor jeg forklarte hva godt kjæresten min egentlig gjorde for meg. Jeg kom meg ganske raskt bort fra depresjonen og karaktersnittet mitt fra skolen steg med over 1 på et halvt år. Idag er jeg 19år og vi er enda kjærester, nå har vi bodd sammen i snart 2år. Forholdet fungerer kjempebra, men selvfølgelig har også vi opp og ned turer, men alt i alt har vi det utrolig fint. Dette var min livsbakgrunn og grunnen til at jeg skriver til deg er som følger: Jeg er under et konstant press. Jeg går nå allmennefag, har det siste året igjen. Planen min etter dette er å studere medisin. Har alltid hatt denne interessen, og har i 3år nå jobbet med mennesker. Jeg stiller utrolig høye krav til meg selv, noe jeg synes er bra da jeg får utrolige gode karakterer. Stort sett hver helg så jobber jeg på et sykehjem, i alle ferier fra skolen jobber jeg. Som student er ikke økonomien så god og da trenger jeg pengene. Mye av pengene går til bil. Da jeg bor ute på landet er det helt nødvendig for meg å ha en bil. Nå kjenner jeg at jeg er skikkelig sliten. Jeg vet jeg jobber for mye. Mange ganger når jeg leverer timelistene inn ser jeg at jeg har jobbet like mye som de som jobber i 50%- stillinger. Jeg bor som sagt sammens med kjæresten min, men av en eller annen grunn har ikke jeg krav på borteboerstipend, slik at jeg må jobbe for å ha penger nok til alle utgifter, ikke bare bil men også mat og hus. Jeg er også et menneske som bekymrer meg over det meste. Dette er jeg lei av. Den minste ting setter seg i magen og der blir den liggende. Det må også nevnes at jeg sliter med magen. Jeg klarer aldri å fullføre varme måltider, da jeg alltid blir kvalm. Jeg har flere ganger vært hos legen med dette, men de finner ikke noe galt. Jeg har også store humørsvigninger, og det er stort sett dette som gir ned-periodene i forholdet vårt. Jeg kjenner jeg koker innvendig av den minste ting. Jeg synes jeg har så utrolig liten tålmodighet. Jeg er et menneske som må ha kontroll over det meste. Jeg hater feks å samarbeide med noe teoretisk da jeg egentlig ønsker å ha full kontroll der alt skal være gjort på min måte ellers er ikke jeg fornøyd. Dette kan godt komme av at på ungdomsskolen da det var mye prosjektarbeid ble alle de flinke fordelt på hver sine grupper, der har jeg liksom lært meg at skal noe bli gjort må jeg gjøre det selv. Jeg vet også at jeg er veldig bestemmende og egoistisk ovenfor samboeren. Slik ønsker jeg ikke å være. Jeg føler bare at jeg trenger noen som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre. Fra og med mandag har jeg 4 uker med ferie før skolestart igjen. Det er faktisk flere år siden jeg har hatt så lenge fri. Den lengste friperioden jeg har hatt de siste tre årene er faktisk på 1 uke. Jeg skal på 2 reiser i løpet av den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Orio

Har du fått orden på maten i forhold til cøliakien? Kan den ha noe med at du ikke klarer å fullføre varme måltider?

Å ikke klare å spise sammen med andre (noe som kanskje ofte gjelder ved varme måltider) kan også ha sammenheng med sosial angst.

Du jobber alt for mye, det sier du selv. 50% i tillegg til skole blir for slitsomt i lengden. Skal du bruke hele ferien på å reise, eller har du mulighet til å ta det med ro og slappe av litt også? Antagelig trenger du trening i å trekke pusten dypt, senke skuldrene og slappe av. Kanskje du har brukt all aktiviteten for å rømme fra det som er vanskelig?

Hvis du føler deg deprimert, har problemer med å sove el. bør du ta kontakt med legen din. Der kan du få hjelp til å finne ut om du "bare" er sliten, eller om du trenger behandling, f.eks for depresjon.

Uansett, prøv å ta det litt mer med ro fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sliten jente 19

Har du fått orden på maten i forhold til cøliakien? Kan den ha noe med at du ikke klarer å fullføre varme måltider?

Å ikke klare å spise sammen med andre (noe som kanskje ofte gjelder ved varme måltider) kan også ha sammenheng med sosial angst.

Du jobber alt for mye, det sier du selv. 50% i tillegg til skole blir for slitsomt i lengden. Skal du bruke hele ferien på å reise, eller har du mulighet til å ta det med ro og slappe av litt også? Antagelig trenger du trening i å trekke pusten dypt, senke skuldrene og slappe av. Kanskje du har brukt all aktiviteten for å rømme fra det som er vanskelig?

Hvis du føler deg deprimert, har problemer med å sove el. bør du ta kontakt med legen din. Der kan du få hjelp til å finne ut om du "bare" er sliten, eller om du trenger behandling, f.eks for depresjon.

Uansett, prøv å ta det litt mer med ro fremover.

I forhold til cøliakien er alt på stell. Jeg har hatt diagnosen i mange år nå, og har lagt merke til at hver gang jeg får i meg noe gluten så blir jeg i løpet av den første timen skikkelig kvalm, jeg kaldsvetter og skjelver. I løpet av den neste timen blir alt bare verre, også begynner jeg å kaste opp. Jeg kan kaste opp i timesvis, og da kaster jeg opp ca hvert kvarter. Mens jeg alt skriver, er dette en normal reaksjon på gluten? Etter noen timer er jeg så sliten at jeg legger meg rett ned og sover ganske lenge. Når jeg da våkner er alt som normalt, bortsett fra det at jeg har mistet mye væske, og tarmene er tømt, slik at jeg føler meg ganske uvel på grunn av det.

Poenget er i allefall at det er over ett år siden sist jeg hadde den reaksjonen. Tror ikke jeg har fått noe gluten i meg siden da, og har ingen vondt i magen eller noe sånt.

Sosial angst har jeg ikke. Jeg er en meget utadvent person, som ikke har noen problemer med å være i større forsamlinger. Jeg har heller ingen problemer med å få alles øyne rettet på meg, det liker jeg faktisk.

Kvalmen gjelder alle varme måltider, også de der det bare er jeg og samboeren som spiser. Jeg er en veldig tynn person, på grensen til undervekt tror jeg. Da har jeg et ønske om å legge på meg, derfor er det kjedelig å ikke klare å fullføre mange måltider.

Jeg skal være på reise i nesten to av de fire ukene, så jeg har over to uker med fritid. Det gleder jeg meg masse til, men jeg er en ganske ordensfull menneske, som liker å se arbeid går unna. Da har jeg selvfølelig laget meg en liste over arbeid som må bli gjort i løpet av sommeren, fordi jeg vet jeg ikke vil ha tid til dette når høsten kommer. Mye av det arbeidet er da bare kos egentlig. Jeg er ikke en person som klarer å bare sitte stille, annet enn i sola;) Jeg må liksom hele tiden ha noe å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orio

I forhold til cøliakien er alt på stell. Jeg har hatt diagnosen i mange år nå, og har lagt merke til at hver gang jeg får i meg noe gluten så blir jeg i løpet av den første timen skikkelig kvalm, jeg kaldsvetter og skjelver. I løpet av den neste timen blir alt bare verre, også begynner jeg å kaste opp. Jeg kan kaste opp i timesvis, og da kaster jeg opp ca hvert kvarter. Mens jeg alt skriver, er dette en normal reaksjon på gluten? Etter noen timer er jeg så sliten at jeg legger meg rett ned og sover ganske lenge. Når jeg da våkner er alt som normalt, bortsett fra det at jeg har mistet mye væske, og tarmene er tømt, slik at jeg føler meg ganske uvel på grunn av det.

Poenget er i allefall at det er over ett år siden sist jeg hadde den reaksjonen. Tror ikke jeg har fått noe gluten i meg siden da, og har ingen vondt i magen eller noe sånt.

Sosial angst har jeg ikke. Jeg er en meget utadvent person, som ikke har noen problemer med å være i større forsamlinger. Jeg har heller ingen problemer med å få alles øyne rettet på meg, det liker jeg faktisk.

Kvalmen gjelder alle varme måltider, også de der det bare er jeg og samboeren som spiser. Jeg er en veldig tynn person, på grensen til undervekt tror jeg. Da har jeg et ønske om å legge på meg, derfor er det kjedelig å ikke klare å fullføre mange måltider.

Jeg skal være på reise i nesten to av de fire ukene, så jeg har over to uker med fritid. Det gleder jeg meg masse til, men jeg er en ganske ordensfull menneske, som liker å se arbeid går unna. Da har jeg selvfølelig laget meg en liste over arbeid som må bli gjort i løpet av sommeren, fordi jeg vet jeg ikke vil ha tid til dette når høsten kommer. Mye av det arbeidet er da bare kos egentlig. Jeg er ikke en person som klarer å bare sitte stille, annet enn i sola;) Jeg må liksom hele tiden ha noe å gjøre.

Du skriver jo selv at du sliter deg helt ut, psykisk. Gjetter jeg riktig hvis jeg tror den lista du har er urealistisk lang? Og hvor mye av det er det absolutt nødvendig at du får gjort i løpet av sommeren? Spør du meg kan du sikkert stryke halvparten av det som står der. (Ut i fra egen erfaring med lister.)

Når jeg foreslår at du tar det mer med ro mener jeg ikke at du skal legge deg til på sofaen og bare ligge der. Men kanskje du kan gjøre noe bare fordi du har lyst til det der og da? Kanskje du kan legge inn en halvtime midt på dagen til å trekke pusten dypt og la tankene fare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sliten jente 19

Du skriver jo selv at du sliter deg helt ut, psykisk. Gjetter jeg riktig hvis jeg tror den lista du har er urealistisk lang? Og hvor mye av det er det absolutt nødvendig at du får gjort i løpet av sommeren? Spør du meg kan du sikkert stryke halvparten av det som står der. (Ut i fra egen erfaring med lister.)

Når jeg foreslår at du tar det mer med ro mener jeg ikke at du skal legge deg til på sofaen og bare ligge der. Men kanskje du kan gjøre noe bare fordi du har lyst til det der og da? Kanskje du kan legge inn en halvtime midt på dagen til å trekke pusten dypt og la tankene fare?

Tror jeg skal gjøre det:)

Har vært på 1 ukes ferietur no og bare den hjalp:) Da hadde jeg ingenting arbeid å tenke på, kunne bare kose meg og gjøre det som falt meg inn. Har ennå nesten 3 ferieuker igjen, de gleder jeg meg til:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...