Når ungen ikke greier seg på skolen?

[Gjest Nei, i dag vil jeg være anonym :-(]

Hei.

Min unge er riktignok bare ti år, men jeg spør her likevel, siden dere her inne antagelig har mer erfaring med såpass store barn enn på småbarnsforum.

Jeg har en unge som rett og slett ikke klarer seg så bra på skolen. Han kan spille playstation i timesvis, så evnen til konsentrasjon er det ingenting i veien med. Han er aktiv i massevis, spiser sunt, sover godt, har mange venner og alt vel på alle kanter, men han får det ikke til på skolen.

Han var sen med å lære og lese, men nå leser han veldig fint. Endelig fikk vi tak i bøker han likte og da ble det fart på sakene. Så han har med andre ord ikke dysleksi. Han får stort sett til ting når han setter seg ned, men det tar gjerne fem - seks ganger så lang tid som for alle andre. Nå sitter han og gråter sine modige tårer over lille gangetabellen fordi jeg har falt ned på et nivå hvor jeg sa fra at dersom ikke gangetabellen sitter til skolestart, så åker playstation i skapet og blir der i hele femte klasse... Jeg la på at dersom den sitter så skal han få en fin belønning da, men jeg har mine tvil om han greier det. Nå har han sittet to timer og stirret på fire-gangen, og det sitter ikke et tall igjen i hodet... Dette er jo helt håpløst, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Han er ikke det spøtt interessert i å lære seg det som skjer på skolen - er det noen som kan hjelpe meg?

Å be læreren gjøre stoffet mer interessant, er ikke et tema. Hun gjør så godt hun kan, men hun greier ikke å motivere ham hun heller. Og jeg kan gjerne lage praktiske eksempler i ny og ne, men jeg greier faktisk ikke å skape glødende interesse rundt hver eneste ting somskjer påskolen - døgnet har bare 24 timer for meg også.

Jeg er fortvilet og ungen griner - hjelp...

[Lillemus]

Jeg tror ikke det er sånn at han "ikke gidder lære seg det som skjer på skolen", jeg tror ikke han klarer det. Hva med å kontakte helsesøster? PPT? Han trenger jo hjelp! Slike trusler som at dataspillet blir tatt fra ham hele skoleåret hjelper i alle fall ikke...

[Gjest Nei, i dag vil jeg være anonym :-(]

Jeg tror ikke det er sånn at han "ikke gidder lære seg det som skjer på skolen", jeg tror ikke han klarer det. Hva med å kontakte helsesøster? PPT? Han trenger jo hjelp! Slike trusler som at dataspillet blir tatt fra ham hele skoleåret hjelper i alle fall ikke...

Jeg har snakket med både læreren og helsesøsteren ihvertfall. De sier at de er bekymret, for han jobber så seint. Men at det ikke er noe galt med ham annet enn det og at de ikke har noe tilud til ham. Vet at det er en elendig løsning å true ham, men jeg har forsøkt å lokke med belønninger isteden - tildels ganske fete sådanne - men han hater skolearbeid nok til at han gjerne avstår fra belønninger for å slippe lekser. Det eneste han bryr seg om nok til at det duger er spillene sine.

Jeg blir fortvilet på hans vegne også. Han blir veldig lei seg når han ikke klarer det de andre klarer, og ser seg selv som dummest i klassen - men jeg greier ikke å få inn i hodet på ham at dette er noe han kan gjøre noe med. Han kan sitte og se på lekseboka si i fire timer, men han kan ikke få inn forbi øynene det som står der. Og har han lært seg noe den ene dagen, så er detborte neste dag. Jeg har så vondt av ham og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe ham.

[Terka]

Jeg har snakket med både læreren og helsesøsteren ihvertfall. De sier at de er bekymret, for han jobber så seint. Men at det ikke er noe galt med ham annet enn det og at de ikke har noe tilud til ham. Vet at det er en elendig løsning å true ham, men jeg har forsøkt å lokke med belønninger isteden - tildels ganske fete sådanne - men han hater skolearbeid nok til at han gjerne avstår fra belønninger for å slippe lekser. Det eneste han bryr seg om nok til at det duger er spillene sine.

Jeg blir fortvilet på hans vegne også. Han blir veldig lei seg når han ikke klarer det de andre klarer, og ser seg selv som dummest i klassen - men jeg greier ikke å få inn i hodet på ham at dette er noe han kan gjøre noe med. Han kan sitte og se på lekseboka si i fire timer, men han kan ikke få inn forbi øynene det som står der. Og har han lært seg noe den ene dagen, så er detborte neste dag. Jeg har så vondt av ham og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe ham.

Dette høres ut til å være ganske likt det sønnen min har slitt med. Og det har et navn.

Nemlig ADD. Det vil si ADHD uten hyperaktivitet. I min sønns tilfelle, også uten impulsivitet.Rett og slett oppmerksomhetsproblemer.

Det artet seg på den måten at han ikke klarte å komme i gang med skolearbeid, og han klarte heller ikke å opprettholde konsentrasjonen. Alt som skulle gjøres tok derfor et hav av tid. Mestparten av tiden gikk med til å sitte og glo ned i boka eller å forsøke å komme seg unna oppgaven. Han ble avsporet av alt og ingenting.

Sønnen min kunne også spille dataspill, høre lydbøker eller konsentrere seg om morsomme ting i timevis, derfor trodde vi lenge at det var viljen det sto på. Han har fått mye ufortjent kjeft opp gjennom årene.

Det som lurte alle, og gjorde at ADHD ikke var i tankene på verken oss eller lærerne, var at han ikke var hyperaktiv i det hele tatt, og heller ikke impulsiv. De mest iøynefallende tegnene ved diagnosen var derfor fraværende.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med ppt og bup. En utredning kan bekrefte eller avkrefte om sønnen din sliter med det samme som min.

Lykke til

[PieLill]

Er det klin umulig å få han til å rydde rommet sitt på egenhånd også? Går han til et annet rom for å hente noe, og så kommer han ikke tilbake på en halv time fordi han ble oppslukt av noe? Kan han somlesubbe over stuegulvet selv om du nettopp har sagt at dere har dårlig tid?

Alt etter hvor god lesingen er, ville jeg ikke sett helt bort fra en eller annen form for dysleksi selv om det er lite sannsynlig. ADD som noen alt har foreslått er også en mulighet. En tredje mulighet er at han bare er sein med å få konsentrasjonen på plass.

Noen forslag, kanskje du gjør alt dette allerede.

Ikke kritiser han for hans dårlige konsentrasjon. Han har ikke valgt hjernen sin selv. At skolearbeidet kan oppleves som å kjøre bil med håndbremsen på er ganske demotiverende er en annen sak.

Få en grundig sjekk av synsfunksjonen hos en optiker som har spesialisert seg på barn.

Ikke be han om noe umulig. Han kan ikke jobbe selvstendig med skolearbeidet. Ting vokser han over hodet på null tid. Han klarer ikke å konsentrere seg. Det betyr at noen må sitte pal med ham om han skal få gjort noe som helst. Sitter du ikke med ham og vennlig får ham tilbake på sporet hver gang han sporer av, kan du ikke være missfornøyd. Det er _ikke_mulig_ for ham å skjerpe seg om han vil. Da hadde playstation-trusselen virket.

Hjelp han å strukturere skolearbeidet. Gi han mange små delmål, legg et ark over det han ikke jobber med i øyeblikket. Ikke ha for lange økter. Kanskje en tredjedel av tregangen er nok for en dag. Akkurat nå er han full av nederlag og negative erfaringer. Konsentrer deg primært om å skape positive erfaringer og mestringsopplevelser. Så får det faglige komme etter hvert.

Prøv å plukk ut de bitene som går best og begynn med dette. Liker han f.eks. å tegne, kan han lage en tegneserie som inneholder både tekst og regning.

Start f.eks. dagen med å gå gjennom halve femgangen med en gang han våkner om morgenen. Skryt av det han klarer. Ta en ny runde før frokost. Så en til etter frokost. En gang til når han kommer hjem fra skolen, før middag og etter middag, før og etter kveldsmat, og en sist gjennomkjøring på sengekanten. Ta det noen ganger muntlig, noen ganger skriftlig. Det tar et minutt eller to hver gang. Det er så overkommelig at han ikke protesterer så voldsomt og ikke distanserer seg fordi han mister motet. Ikke kritiser, men oppmunter. Spill på lag. Dette skal vi klare. Bruk masse repitisjon. Varier mellom nye biter av gangetabellen og ting han allerede har lært.

Se deg om etter hva som finnes av dataprogram for det han sliter med. Ikke alt har samme kvalitet.

Ta tilbake din Playstation-trussel. Den er urimelig og uoverkommelig. Den kan skape så mye angst at alt låser seg. Ha heller fra dag til dag PS-regler. eg. Ingen PS før...

Ta kontakt med skolen og PPT, stil krav. De kan ikke mene de skal sitte med hendene i fanget og se på at gutten går faglig i frø bare fordi han ikke utagerer.

Vil han kunne fungere bedre på en annen skole, offentlig eller privat, som legger opp undervisningen annerledes.

mvh

[Gjest Nei, i dag vil jeg være anonym :-(]

Er det klin umulig å få han til å rydde rommet sitt på egenhånd også? Går han til et annet rom for å hente noe, og så kommer han ikke tilbake på en halv time fordi han ble oppslukt av noe? Kan han somlesubbe over stuegulvet selv om du nettopp har sagt at dere har dårlig tid?

Alt etter hvor god lesingen er, ville jeg ikke sett helt bort fra en eller annen form for dysleksi selv om det er lite sannsynlig. ADD som noen alt har foreslått er også en mulighet. En tredje mulighet er at han bare er sein med å få konsentrasjonen på plass.

Noen forslag, kanskje du gjør alt dette allerede.

Ikke kritiser han for hans dårlige konsentrasjon. Han har ikke valgt hjernen sin selv. At skolearbeidet kan oppleves som å kjøre bil med håndbremsen på er ganske demotiverende er en annen sak.

Få en grundig sjekk av synsfunksjonen hos en optiker som har spesialisert seg på barn.

Ikke be han om noe umulig. Han kan ikke jobbe selvstendig med skolearbeidet. Ting vokser han over hodet på null tid. Han klarer ikke å konsentrere seg. Det betyr at noen må sitte pal med ham om han skal få gjort noe som helst. Sitter du ikke med ham og vennlig får ham tilbake på sporet hver gang han sporer av, kan du ikke være missfornøyd. Det er _ikke_mulig_ for ham å skjerpe seg om han vil. Da hadde playstation-trusselen virket.

Hjelp han å strukturere skolearbeidet. Gi han mange små delmål, legg et ark over det han ikke jobber med i øyeblikket. Ikke ha for lange økter. Kanskje en tredjedel av tregangen er nok for en dag. Akkurat nå er han full av nederlag og negative erfaringer. Konsentrer deg primært om å skape positive erfaringer og mestringsopplevelser. Så får det faglige komme etter hvert.

Prøv å plukk ut de bitene som går best og begynn med dette. Liker han f.eks. å tegne, kan han lage en tegneserie som inneholder både tekst og regning.

Start f.eks. dagen med å gå gjennom halve femgangen med en gang han våkner om morgenen. Skryt av det han klarer. Ta en ny runde før frokost. Så en til etter frokost. En gang til når han kommer hjem fra skolen, før middag og etter middag, før og etter kveldsmat, og en sist gjennomkjøring på sengekanten. Ta det noen ganger muntlig, noen ganger skriftlig. Det tar et minutt eller to hver gang. Det er så overkommelig at han ikke protesterer så voldsomt og ikke distanserer seg fordi han mister motet. Ikke kritiser, men oppmunter. Spill på lag. Dette skal vi klare. Bruk masse repitisjon. Varier mellom nye biter av gangetabellen og ting han allerede har lært.

Se deg om etter hva som finnes av dataprogram for det han sliter med. Ikke alt har samme kvalitet.

Ta tilbake din Playstation-trussel. Den er urimelig og uoverkommelig. Den kan skape så mye angst at alt låser seg. Ha heller fra dag til dag PS-regler. eg. Ingen PS før...

Ta kontakt med skolen og PPT, stil krav. De kan ikke mene de skal sitte med hendene i fanget og se på at gutten går faglig i frø bare fordi han ikke utagerer.

Vil han kunne fungere bedre på en annen skole, offentlig eller privat, som legger opp undervisningen annerledes.

mvh

Hei.

Nei, han rydder rommet sitt selv og holder orden på det meste. Han er kjempegrei å ha med å gjøre på alle vis, er aktiv og blid og grei. Han står på når det er tinmg han liker, han bare greier ikke få ting inn i hodet som han ikke har interesse for. Nå har jeg laget en stor haug med lapper med alle stykkene i gangetabellen på, også har vi begynt slik at han trekker fem lapper. I løpet av dagen skal han kunne svaret på de fem lappene, og det klarer han faktisk. På kvelden repeterer jeg fra de lappene vi har hatt før, pluss de nye, også legger vi alle de lappene han kan ned i "dette kan jeg" boksen på kjøkkenet. Det ser ut til å gå lit tbedre på den måten. Men du store for et prosjekt. Nå har vi holdt på med lille gangetabellen i halvannet år her i huset... Jeg bare håper virkelig at han greier det denne gangen, og får seg en liten opptur når han kommer på skolen igjen.

[Gjest Nei, i dag vil jeg være anonym :-(]

Dette høres ut til å være ganske likt det sønnen min har slitt med. Og det har et navn.

Nemlig ADD. Det vil si ADHD uten hyperaktivitet. I min sønns tilfelle, også uten impulsivitet.Rett og slett oppmerksomhetsproblemer.

Det artet seg på den måten at han ikke klarte å komme i gang med skolearbeid, og han klarte heller ikke å opprettholde konsentrasjonen. Alt som skulle gjøres tok derfor et hav av tid. Mestparten av tiden gikk med til å sitte og glo ned i boka eller å forsøke å komme seg unna oppgaven. Han ble avsporet av alt og ingenting.

Sønnen min kunne også spille dataspill, høre lydbøker eller konsentrere seg om morsomme ting i timevis, derfor trodde vi lenge at det var viljen det sto på. Han har fått mye ufortjent kjeft opp gjennom årene.

Det som lurte alle, og gjorde at ADHD ikke var i tankene på verken oss eller lærerne, var at han ikke var hyperaktiv i det hele tatt, og heller ikke impulsiv. De mest iøynefallende tegnene ved diagnosen var derfor fraværende.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med ppt og bup. En utredning kan bekrefte eller avkrefte om sønnen din sliter med det samme som min.

Lykke til

Akkurat det der tror jeg faktisk at jeg skal følge opp litt. Tusen takk for tipset!

[Dorthe]

Jeg har en som ligner din. Han er søt og snill men sliter på skolen. PPT har vært inne i bildet, mannen der sa han var en underlig skrue, bup har tatt allverdens tester og det er ingenting galt med ham. Ligger over normalen intelligensmessig, litt problemer med konsentrasjonen på skolen, men ikke hjemme., mangler litt sosiale antenner når det gjelder andre unger. Han er veldig kreativ og hevder seg der på skolen.

Så han har ingen diagnose. Heldigvis er ikke det nødvendig for å få hjelp, så skolen kan søke om assistenttimer og ekstraundervisning.

[PieLill]

Hei.

Nei, han rydder rommet sitt selv og holder orden på det meste. Han er kjempegrei å ha med å gjøre på alle vis, er aktiv og blid og grei. Han står på når det er tinmg han liker, han bare greier ikke få ting inn i hodet som han ikke har interesse for. Nå har jeg laget en stor haug med lapper med alle stykkene i gangetabellen på, også har vi begynt slik at han trekker fem lapper. I løpet av dagen skal han kunne svaret på de fem lappene, og det klarer han faktisk. På kvelden repeterer jeg fra de lappene vi har hatt før, pluss de nye, også legger vi alle de lappene han kan ned i "dette kan jeg" boksen på kjøkkenet. Det ser ut til å gå lit tbedre på den måten. Men du store for et prosjekt. Nå har vi holdt på med lille gangetabellen i halvannet år her i huset... Jeg bare håper virkelig at han greier det denne gangen, og får seg en liten opptur når han kommer på skolen igjen.

Det lappsystemet hørtes veldig bra ut. Må være en god løsning på gloser og fraser i fremmedspråk også.

Håper dere kommer i mål og at det blir en opptur for dere begge.

Men det er et styr. Det har du jammen rett i.

mvh

[Gjest rehrem]

Hei.

Nei, han rydder rommet sitt selv og holder orden på det meste. Han er kjempegrei å ha med å gjøre på alle vis, er aktiv og blid og grei. Han står på når det er tinmg han liker, han bare greier ikke få ting inn i hodet som han ikke har interesse for. Nå har jeg laget en stor haug med lapper med alle stykkene i gangetabellen på, også har vi begynt slik at han trekker fem lapper. I løpet av dagen skal han kunne svaret på de fem lappene, og det klarer han faktisk. På kvelden repeterer jeg fra de lappene vi har hatt før, pluss de nye, også legger vi alle de lappene han kan ned i "dette kan jeg" boksen på kjøkkenet. Det ser ut til å gå lit tbedre på den måten. Men du store for et prosjekt. Nå har vi holdt på med lille gangetabellen i halvannet år her i huset... Jeg bare håper virkelig at han greier det denne gangen, og får seg en liten opptur når han kommer på skolen igjen.

Så lurt! Den må jeg huske på!

[A-K.M.R]

Dette høres ut til å være ganske likt det sønnen min har slitt med. Og det har et navn.

Nemlig ADD. Det vil si ADHD uten hyperaktivitet. I min sønns tilfelle, også uten impulsivitet.Rett og slett oppmerksomhetsproblemer.

Det artet seg på den måten at han ikke klarte å komme i gang med skolearbeid, og han klarte heller ikke å opprettholde konsentrasjonen. Alt som skulle gjøres tok derfor et hav av tid. Mestparten av tiden gikk med til å sitte og glo ned i boka eller å forsøke å komme seg unna oppgaven. Han ble avsporet av alt og ingenting.

Sønnen min kunne også spille dataspill, høre lydbøker eller konsentrere seg om morsomme ting i timevis, derfor trodde vi lenge at det var viljen det sto på. Han har fått mye ufortjent kjeft opp gjennom årene.

Det som lurte alle, og gjorde at ADHD ikke var i tankene på verken oss eller lærerne, var at han ikke var hyperaktiv i det hele tatt, og heller ikke impulsiv. De mest iøynefallende tegnene ved diagnosen var derfor fraværende.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med ppt og bup. En utredning kan bekrefte eller avkrefte om sønnen din sliter med det samme som min.

Lykke til

Hei!

Jeg har en sønn som sliter med det samme som deres barn, min gutt går i 4 klasse.

Men det som er merkelig er at han er kjempeflink til å lese, han var den første i klassen (1 kl) som kunne lese, derfor har jeg gått bort fra dysleksi.

Han er en rolig og snill gutt som aldrig er i konflikter, om det er noe bråk på skolen eller hjemme, snur han ryggen til å går. Men som dere sier sitter også han i 3 timer for å løse fire gange oppgaver. Han bruker like lang tid på å skrive, det virker som han ikke er så flink til finmotorikk. Det blir mange timer med gråt og trusler hver dag og jeg kjenner at jeg gruer meg mer og mer for å begynne med lekser.

Kan man kontakte bup eller ppt utenfor skolen, eller skal det gå gjennom skolen og lærer??På forhånd takknemlig for svar.

[Gjest pærebrus875]

En kompis av meg med samtlige "tegn" på ad/hd kunne sitte i timesvis med dataspill, se på fotball på tven, sitte rolig med tippekuponger (ja han begynte å tippe i en alder av 15, men det ble jo forbudt for de under 18..) uten problemer. Men å sitte rolig med kjedelig teit norsk lekse som han ikke hadde bruk for å skjønne uansett, han skulle jo bli elektriker, det gikk ikke. Om jeg prøvde å forklare ting så gikk det ofte bedre (læreren var en sånn som snakker om alt og ingenting, slik at slike som han detter utav det pga det kom så mye usaklig stoff inni det som var pensum..) for jeg forklarte da det som VAR pensum ikke alt det andre læreren sa...

Han hadde vel rundt 3 i snitt på ungdomsskolen, men fikk faktisk 5-6 i alle elektrikerfagene... pga det var noe han likte. Så selv om ungen sitter rolig til tider, betyr det jo ikke at ADHD er utelukket.

Prøv ihvertfall å få ungen til å skjønne det som er viktig. Jeg var blant de flinkeste i klassen i både matteutregning, skriving, engelsk og fakta om natur og dyr osv.. etterhvert også veldig god i historie og kjemi. Men gangetabellen sitter ikke... aldri prøvd å kunne den heller, regner heller ut med pluss eller runde opp/ned og gange for å få et ca tall. Og vet du, jeg klarer meg fint her i verden jeg . Så fokuser heller på at han skjønner HVORDAN GANGE heller en ren pugging.

[sammfunnskritiker]

Kanskje ikke noen trøst, ... men jeg ønsker meg heller barn som er sosialt kompetente, og som løser sosiale koder i klasserommet, på fritidsaktiviteter og i arbeidslivet, enn et barn som gjør det fantastisk på skolen....

og som i tilegg, kanskje ikke er særlig sosial....

[Gjest Spekepølse]

En fin måte å knekke gangetabellen på - i hvert fall i forhold til å *forstå* den - er å bruke byggeklosser, bokser e.l.- for å vise logikken. Stable dem på hverandre i ulike kombinasjoner for å illustrerer hva fx 4 ganger 4 er. Min datter "skjønte" gangelogikken når hun så en adventskalender med 4*6 ruter i. Når man har skjønt er man et godt stykke på vei, og om man i tillegg kan visualisere det for seg selv, er det lettere å huske.

Om det barre er pugging man er ute etter - heng den på veggen foran doen!

[Gjest Spekepølse]

Når jeg hører at barn griner fordi de sliter med matte får jeg litt vondt i meg på samfunnets vegne.

Det er mange barn som sliter med matte - det er ikke noe rart, det er vanskelig for enkelte. Det jeg synes er synd er at det legges opp til at matte er så grusomt viktig at barn tror de er dumme fordi de ikke skjønner matte. De er da ikke det?

Selvfølgelig skal man oppmuntre dem til å prøve, og ikke fortelle dem at det er så nøye, men de skal da ikke sitte der som tiåringer og tenke på seg selv som dum og utilstrekkelig. Da blir det feil. Det finnes masse andre viktige ting å lære! De må ikke gå til grunne pga matte?

Har mange venninnner som aldri har skjønt matte og naturfaglige ting - hun ene er utdannet advokat i dag og et flott intelligent menneske, selv om hun ikke tar et regnestykke like fort som de flinkeste.