Min sønn snakker negativt om utlendinger

[Gjest Liker det svært dårlig]

Det er ikke noen tvil om hvor holdningene kommer fra. Faren hans har nemlig en tendens til å buse ut om sine meninger om utlendinger. Vi bor ikke sammen, så jeg har liten makt der. Da han leverte sønnen vår her i dag snakket han om en negativ opplevelse han hadde hatt. Så la han til at det var jo en utlending, så ikke annet å vente. sønnen min er hos han annenhver helg, men hjelpe meg så påvirket de blir av de voksnes holdninger.

Bare litt frust. Jeg prøver å være motvekten her, men føler jeg ikke når helt fram

[Enina]

Jeg ville ha snakket med faren om disse dårlige holdninger selv om du ikke har "makt" over han som du sier... Det er ikke bra når slike holdninger påføres barn!!

[Gjest Liker det svært dårlig]

Jeg ville ha snakket med faren om disse dårlige holdninger selv om du ikke har "makt" over han som du sier... Det er ikke bra når slike holdninger påføres barn!!

Det er ikke så lett Det var et gjengangstema da vi bodde sammen. Han er sånn typisk frp'er som snakker dritt om utlendinger. Jeg mener bestemt han er en fyr med lite selvbilde som rakker ned på andre for å hevde seg selv. Dessverre overfører han dritten til sønnen vår.

[mbf]

Veldig viktig å snu den trenden der.Barn må vokse opp i den tro at alle mennesker har like stor verdi, uansett hvilket land de kommer fra. Har selv en sønn i tenårene, og dette sier jeg til han.

Synd på faren hans som ikke ser menneskeverdet i alle på denne jorda.

Jeg ville tatt en samtale med han.

Forstår deg veldig godt.

[Ulrikke]

Du har sannsynligvis prøvd å nå fram til ham uten å lykkes. Da skal det sannsynligvis noe til at han endrer seg, med mindre det skulle skje noe drastisk som plutselig gjør utlendingene til noe positivt for ham personlig...

Hvor gammel er sønnen din? Kan du prate med ham om dette? Altså, si at pappa er en flott fyr og alt sånt, men at han og du ikke alltid er enige om ting, og at her er dere uenige. Og prøve å sette ting i perspektiv - altså, hvis dere måtte flytte til et annet land, hadde det ikke vært hyggelig om folk der var hyggelige mot ham selvom han er utlending i det landet osv... Og at det finnes utledninger som gjør dumme ting, men at det jammen er mange norske som gjør dumme ting også... Noe sånt...?

Jeg er stemor til tre, og det er ikke alltid sambo og jeg er enige i det som skjer/sies hos mor og stefar (selvom det ikke går på sånne ting som dette). Ungene her blir 12, 8 og 7 i år, så de er såpass store at vi stort sett sier at de voksne ikke er enige, og at det derfor er viktig at barna tenker ut selv hva de mener om en ting, og at hvis det er noe de trenger å vite for å ta stilling til noe, så må de bare spørre. Må legge til at det ikke er noen store konflikter her altså, men at ungene nå faktisk ganske ofte med trygghet kan si at de ikke er enige med noen av de voksne, men har sitt eget - ganske gjennomtenkte - synspunkt.

Vi håper at de lærer å finne ut av ting og treffe sine egne valg på denne måten.

Det går ikke an å overføre dette direkte til deres problemstilling, for den stikker dypere. Jeg ville bare nevne det allikevel.

[pekkaline]

Her må du bare få frem for din sønn at vi alle er ulike og kan ha ulike meninger. Vi må respektere at andre mener noe annet enn en selv, og så forklarer du hva du mener og om hva som er rett og galt slik du sikkert har gjort. Til mine barn har jeg forklart at alle er like mye verdt, og at det like godt kunne være en selv som måtte bo i et annet land.....Altså "vær/gjør mot andre slik du vil andre skal være/gjøre mot deg"

[Gjest Liker det svært dårlig]

Du har sannsynligvis prøvd å nå fram til ham uten å lykkes. Da skal det sannsynligvis noe til at han endrer seg, med mindre det skulle skje noe drastisk som plutselig gjør utlendingene til noe positivt for ham personlig...

Hvor gammel er sønnen din? Kan du prate med ham om dette? Altså, si at pappa er en flott fyr og alt sånt, men at han og du ikke alltid er enige om ting, og at her er dere uenige. Og prøve å sette ting i perspektiv - altså, hvis dere måtte flytte til et annet land, hadde det ikke vært hyggelig om folk der var hyggelige mot ham selvom han er utlending i det landet osv... Og at det finnes utledninger som gjør dumme ting, men at det jammen er mange norske som gjør dumme ting også... Noe sånt...?

Jeg er stemor til tre, og det er ikke alltid sambo og jeg er enige i det som skjer/sies hos mor og stefar (selvom det ikke går på sånne ting som dette). Ungene her blir 12, 8 og 7 i år, så de er såpass store at vi stort sett sier at de voksne ikke er enige, og at det derfor er viktig at barna tenker ut selv hva de mener om en ting, og at hvis det er noe de trenger å vite for å ta stilling til noe, så må de bare spørre. Må legge til at det ikke er noen store konflikter her altså, men at ungene nå faktisk ganske ofte med trygghet kan si at de ikke er enige med noen av de voksne, men har sitt eget - ganske gjennomtenkte - synspunkt.

Vi håper at de lærer å finne ut av ting og treffe sine egne valg på denne måten.

Det går ikke an å overføre dette direkte til deres problemstilling, for den stikker dypere. Jeg ville bare nevne det allikevel.

Vet du, alle de tipsene du kommer med har jeg forklart for han i dag. Var litt morsomt å lese på rams akkurat det med å være utlending på ferie og det andre Han er 9 år nå.

Jeg synes det er ganske alvorlig det han sier, selv om han tar det i en humoristisk tone. Det er ikke gøy å kommentere andre pga utseende eller nasjonalitet! Jeg er litt skremt over at enkelte av faktene hans er som å se faren. Det er hoderisting og mimikk kopiert fra faren. Det er ikke noen tvil om at vi foreldre er rollemodeller for barna, og han ser tydelig veldig opp til den ellers så snille pappaen sin.

Jeg har aldri nevnt farens holdninger når vi har snakket om dette, for jeg liker ikke å snakke negativt om han. Kanskje jeg burde gjøre det? Si at jeg ikke er enig med holdningene hans akkurat der selv om han ellers er en super mann.

[double]

Hva med å si til ham at han er utlending selv. For hele resten av verden som er utenfor lille Norge er han selv utlending, og det samme gjelder hans far.

Det er bare å ta en titt på verdenskartet, så ser han jo at mesteparten av verden består av utlendinger. Stolte "Norge for normenn" er bare en liten fjert i verdenssammenheng.

Tenk for en liten "verden" vi ville bodd i hvis vi ikke hadde vært velkomne i andre land.. fordi vi er utlendinger.

[Enina]

Det er ikke så lett Det var et gjengangstema da vi bodde sammen. Han er sånn typisk frp'er som snakker dritt om utlendinger. Jeg mener bestemt han er en fyr med lite selvbilde som rakker ned på andre for å hevde seg selv. Dessverre overfører han dritten til sønnen vår.

Trist!! Ja det er vel typisk for dette partiet dessverre. En bunt med egoister som bare tenker på seg selv og egne goder..

[Bookworm]

Vet du, dette var litt moro å lese for det viser så tydelig at holdninger om andre mennesker kommer fra hjemmet. Hadde en stikk motsatt opplevelse med min datter forleden - hun er også ni år. Har hatt helt dilla på denne Jump In-filmen på Disney-channel her om dagen. Jeg kommenterte noe slik at jeg skulle også ønske at jeg var neger så kunne jeg også hatt slike fletter (om ei jente i filmen) - og før dere halshugger meg, jeg vet at det ikke er lov å si neger lenger, men gamle vaner er vonde å vendre og jeg mener overhodet ikke dette på en nedlatende måte:-) Så så hun lenge på meg, også sier hun "Er hun neger?" !! Nesten alle i den filmen er afroamerikanere, og min datter har ikke tenkt over det en gang - hun kommenterte noe slik som at "Jeg skulle ønske jeg også var så brun" en gang, og dét er jo ikke negativt:-)

Så jeg fant ut at her hos oss så har det ikke blitt lært bort noen negative holdninger om mennesker med annen hudfarge, og var i grunnen ganske stolt over det:-)

[Gjest Liker det svært dårlig]

Vet du, dette var litt moro å lese for det viser så tydelig at holdninger om andre mennesker kommer fra hjemmet. Hadde en stikk motsatt opplevelse med min datter forleden - hun er også ni år. Har hatt helt dilla på denne Jump In-filmen på Disney-channel her om dagen. Jeg kommenterte noe slik at jeg skulle også ønske at jeg var neger så kunne jeg også hatt slike fletter (om ei jente i filmen) - og før dere halshugger meg, jeg vet at det ikke er lov å si neger lenger, men gamle vaner er vonde å vendre og jeg mener overhodet ikke dette på en nedlatende måte:-) Så så hun lenge på meg, også sier hun "Er hun neger?" !! Nesten alle i den filmen er afroamerikanere, og min datter har ikke tenkt over det en gang - hun kommenterte noe slik som at "Jeg skulle ønske jeg også var så brun" en gang, og dét er jo ikke negativt:-)

Så jeg fant ut at her hos oss så har det ikke blitt lært bort noen negative holdninger om mennesker med annen hudfarge, og var i grunnen ganske stolt over det:-)

Det er flott, fint barna dine ser personen bak hudfarve og nasjonalitet

Jeg er helt enig med deg i at holdninger kommer i fra hjemmet i stor grad. Det kan jo være dumt i de tilfeller mor og far er uenige

[Gjest både og]

Vet du, dette var litt moro å lese for det viser så tydelig at holdninger om andre mennesker kommer fra hjemmet. Hadde en stikk motsatt opplevelse med min datter forleden - hun er også ni år. Har hatt helt dilla på denne Jump In-filmen på Disney-channel her om dagen. Jeg kommenterte noe slik at jeg skulle også ønske at jeg var neger så kunne jeg også hatt slike fletter (om ei jente i filmen) - og før dere halshugger meg, jeg vet at det ikke er lov å si neger lenger, men gamle vaner er vonde å vendre og jeg mener overhodet ikke dette på en nedlatende måte:-) Så så hun lenge på meg, også sier hun "Er hun neger?" !! Nesten alle i den filmen er afroamerikanere, og min datter har ikke tenkt over det en gang - hun kommenterte noe slik som at "Jeg skulle ønske jeg også var så brun" en gang, og dét er jo ikke negativt:-)

Så jeg fant ut at her hos oss så har det ikke blitt lært bort noen negative holdninger om mennesker med annen hudfarge, og var i grunnen ganske stolt over det:-)

Det er nok både-og om holdningene kommer fra hjemmet eller utenfra. Vi er midt inne i en adopsjonsprosess, og overfor vår "hjemmelaga" datter er vi bevisste på å forsøke å beholde barnas naturlige fargeblindhet. Som ditt barn tydeligvis har klart å bevare.

Stor var derfor overraskelsen da hun kom hjem fra barnehagen og fortalte at de ikke likte å leke med de som er svarte i huden. Her var det snakk om barn av thai-opprinnelse, så de var lyse brune og nydelige. Men noen av barna hadde altså lært at disse var "svarte", og hadde klart å lære det videre veldig effektivt.

Og avlæringa har slett ikke vært enkel. Selv om hun ikke tar avstand verbalt lenger, så merker vi en skepsis til fargede barn. Så det blir spennende å se hvordan det går når vi henter barn fra Colombia.

...og du... selv om jeg ikke halshugger deg for bruk av ordet neger, så kan du nå gjerne legge det unna slik at datteren din ikke ubevisst lærer seg ord som kan være støtene for hennes framtidige venner med afrikansk opprinnelse...

[Gjest togli]

Det er nok både-og om holdningene kommer fra hjemmet eller utenfra. Vi er midt inne i en adopsjonsprosess, og overfor vår "hjemmelaga" datter er vi bevisste på å forsøke å beholde barnas naturlige fargeblindhet. Som ditt barn tydeligvis har klart å bevare.

Stor var derfor overraskelsen da hun kom hjem fra barnehagen og fortalte at de ikke likte å leke med de som er svarte i huden. Her var det snakk om barn av thai-opprinnelse, så de var lyse brune og nydelige. Men noen av barna hadde altså lært at disse var "svarte", og hadde klart å lære det videre veldig effektivt.

Og avlæringa har slett ikke vært enkel. Selv om hun ikke tar avstand verbalt lenger, så merker vi en skepsis til fargede barn. Så det blir spennende å se hvordan det går når vi henter barn fra Colombia.

...og du... selv om jeg ikke halshugger deg for bruk av ordet neger, så kan du nå gjerne legge det unna slik at datteren din ikke ubevisst lærer seg ord som kan være støtene for hennes framtidige venner med afrikansk opprinnelse...

''Her var det snakk om barn av thai-opprinnelse, så de var lyse brune og nydelige. Men noen av barna hadde altså lært at disse var "svarte", og hadde klart å lære det videre veldig effektivt.''

Og her aner jeg en slags fordom om at det å være lysebrun er penere enn å være svart

[Gjest togli]

Vet du, dette var litt moro å lese for det viser så tydelig at holdninger om andre mennesker kommer fra hjemmet. Hadde en stikk motsatt opplevelse med min datter forleden - hun er også ni år. Har hatt helt dilla på denne Jump In-filmen på Disney-channel her om dagen. Jeg kommenterte noe slik at jeg skulle også ønske at jeg var neger så kunne jeg også hatt slike fletter (om ei jente i filmen) - og før dere halshugger meg, jeg vet at det ikke er lov å si neger lenger, men gamle vaner er vonde å vendre og jeg mener overhodet ikke dette på en nedlatende måte:-) Så så hun lenge på meg, også sier hun "Er hun neger?" !! Nesten alle i den filmen er afroamerikanere, og min datter har ikke tenkt over det en gang - hun kommenterte noe slik som at "Jeg skulle ønske jeg også var så brun" en gang, og dét er jo ikke negativt:-)

Så jeg fant ut at her hos oss så har det ikke blitt lært bort noen negative holdninger om mennesker med annen hudfarge, og var i grunnen ganske stolt over det:-)

Ungene våre er bevisste på hudfarge osv, og har nok tenkt litt på det. Mye av grunnen er sikkert at de kjenner til adoptivbarn og barn av innvandrerforeldre. De har opplevd at andre barn har kommentert dette på en noe negativ måte...

Vi snakker endel med eldstejenta om politiske saker som omhandler innvandring og ting rundt dette. Dessuten er hun veldig historieinteressert og vil stadig høre om f.eks. bakgrunnen for 2.verdenskrig, rasemotsetninger osv. Vårt syn skinner helt klart gjennom, ja

Ingenting provoserer henne mer enn at folk henger seg opp i hudfarge og/eller religion, så jeg aner en framtidig venstre- eller RV-politiker i heimen (vi stemmer ikke på noen av disse partiene altså )

[Gjest togli]

Her må du bare prøve å være en slags motvekt til farens holdninger. Du får ta sønnen din for deg og forklare at farens hans er en kjekk kar og at du ikke har noe imot ham. Samtidig er det en viktig ting du er helt uenig med faren hans om, og det er... osv..så får du bare argumentere, forklare og håpe på at sønnen din klarer å se på saken i et litt videre perspektiv.

Dersom du har mulighet for det, så allier deg med noen du vet om som f.eks. har opprinnelse fra et ikke-vestlig land. Inviter dem på middag (aller helst sørge for at dere blir invitert til dem ) etc.. og la sønnen din bli kjent med dem. Det er jo først og fremst uvitenhet og usikkerhet som gjør folk til rasister.

[Gjest cmer]

''Her var det snakk om barn av thai-opprinnelse, så de var lyse brune og nydelige. Men noen av barna hadde altså lært at disse var "svarte", og hadde klart å lære det videre veldig effektivt.''

Og her aner jeg en slags fordom om at det å være lysebrun er penere enn å være svart

Hei.

Hadde de hatt fordommer mot svart hudfarge hadde de neppe hatt Colombia som adoptivland, siden det ofte kommer barn med svart hudfarge i fra nettop dette landet.

Hilsen

[Ulrikke]

Vet du, alle de tipsene du kommer med har jeg forklart for han i dag. Var litt morsomt å lese på rams akkurat det med å være utlending på ferie og det andre Han er 9 år nå.

Jeg synes det er ganske alvorlig det han sier, selv om han tar det i en humoristisk tone. Det er ikke gøy å kommentere andre pga utseende eller nasjonalitet! Jeg er litt skremt over at enkelte av faktene hans er som å se faren. Det er hoderisting og mimikk kopiert fra faren. Det er ikke noen tvil om at vi foreldre er rollemodeller for barna, og han ser tydelig veldig opp til den ellers så snille pappaen sin.

Jeg har aldri nevnt farens holdninger når vi har snakket om dette, for jeg liker ikke å snakke negativt om han. Kanskje jeg burde gjøre det? Si at jeg ikke er enig med holdningene hans akkurat der selv om han ellers er en super mann.

Hehe, det er bra - flere sjeler, én tanke osv!

Jeg håper virkelig at vi klarer å beholde "fargeblindheten" her - eldstemann på snart 12 har venner som både har utenlandske og som er adopterte, og når han skal forklare hvem de er, så er ikke hudfargen det første han kommer med. Det tar jeg som et godt tegn!

Heldigvis har snuppa på 20 mnd unger i barnehagen som heller ikke har norsk opprinnelse. Vi bor på et sted hvor det ikke kryr av innvandrere, så dette er faktisk noe jeg er veldig glad for (jeg har vokst opp i Oslo selv, og dette var aldri noe tema for meg - men nå kjenner jeg at det er uvant å se så "mange" når jeg er i Oslo sentrum, selvom jeg bare har bodd "borte" i fem år... Misforstå meg rett, jeg sier ikke at det er noe galt med det, bare at det ikke er så vanlig i "bybildet" her hvor vi bor nå).

Derfor er jeg glad for at ungene ikke ser ut til å legge merke til forskjellen!

[Bookworm]

Det er nok både-og om holdningene kommer fra hjemmet eller utenfra. Vi er midt inne i en adopsjonsprosess, og overfor vår "hjemmelaga" datter er vi bevisste på å forsøke å beholde barnas naturlige fargeblindhet. Som ditt barn tydeligvis har klart å bevare.

Stor var derfor overraskelsen da hun kom hjem fra barnehagen og fortalte at de ikke likte å leke med de som er svarte i huden. Her var det snakk om barn av thai-opprinnelse, så de var lyse brune og nydelige. Men noen av barna hadde altså lært at disse var "svarte", og hadde klart å lære det videre veldig effektivt.

Og avlæringa har slett ikke vært enkel. Selv om hun ikke tar avstand verbalt lenger, så merker vi en skepsis til fargede barn. Så det blir spennende å se hvordan det går når vi henter barn fra Colombia.

...og du... selv om jeg ikke halshugger deg for bruk av ordet neger, så kan du nå gjerne legge det unna slik at datteren din ikke ubevisst lærer seg ord som kan være støtene for hennes framtidige venner med afrikansk opprinnelse...

Jeg ga henne faktisk den forklaringen i samme slengen, at de kalles afroamerikanere (i USA) og at de i utgangspunktet kommer fra Afrika.

[Gjest både og]

''Her var det snakk om barn av thai-opprinnelse, så de var lyse brune og nydelige. Men noen av barna hadde altså lært at disse var "svarte", og hadde klart å lære det videre veldig effektivt.''

Og her aner jeg en slags fordom om at det å være lysebrun er penere enn å være svart

Da tolker du i verste mening og beste dol-mamma stil Mitt poeng var at det ikke var barnets fysiske observasjon av farge som var bakgrunnen for å omtale noen barn som annen farge enn en selv. Da ville hun ha sagt lysebrun. Ordet "svart" er noe hun må ha hørt fra andre, for de barna det dreier seg om er langt i fra "svarte i fjeset" som de ble omtalt som.

[Gjest togli]

Da tolker du i verste mening og beste dol-mamma stil Mitt poeng var at det ikke var barnets fysiske observasjon av farge som var bakgrunnen for å omtale noen barn som annen farge enn en selv. Da ville hun ha sagt lysebrun. Ordet "svart" er noe hun må ha hørt fra andre, for de barna det dreier seg om er langt i fra "svarte i fjeset" som de ble omtalt som.

Sorry, jeg klarte bare ikke å dy meg

Selv har jeg desverre mange fordommer jeg absolutt ikke liker å ha, så jeg skjuler dem så godt jeg kan