dovegring

[Gjest Tone07]

Hei! Jeg har en sønn på snaut fire og et halvt år som nekter å slutte med bleie. Jeg har aldri forsøkt å motivere han i nevneverdig grad, jeg regnet med at behovet for å bli "tørr" naturlig ville komme av seg selv. Han har på andre områder, (motorisk og språkmessig) vært svært tidlig ute, og han er en gutt som enkelt lar seg forklare ulike saker. Han begynte i barnehage da han var to og et halvt år, og trives godt. Etterhvert har de andre barna gradvis sluttet med bleier, og det er ingen på hans alder som bruker det lengre. Han er en intelligent liten kar, og ser ut til å plages med skamfølelese hver gang han må få på en bleie. I fjor sommer hadde han et opphold i sommerferien der han klarte å tisse enten på toalettet eller ute, mens avføring har hele tiden skjedd med bleie på. Etter forrige sommer falt han tilbake til å bruke bleie hele dagen da han startet barnehagen etter ferie. Han nektet simpelthen å gå ut av døren før bleien var på, da dagen startet og barnehagen ventet. Siden har bleien vært på nesten hele tiden, i perioder har han gått uten bleie, for så å få den på når han "må" noe. I sommer har han gått uten bleie nesten hele tiden, å tisse har gått greit, men avføring går rett og slett ikke. Han nekter å gå på do, og jeg har skjønt at skammen over å være den eneste av store-barna som er avhengig av bleie er tung å bære. Derfor har jeg det siste halve året forsøkt å motivere med små premier og stjerner over en viss tid for å så få noe han ønsker seg når et visst antall dobesøk har vært gjennomført. Alt har vært nyttesløst. Han gråter, trygler og ber om å få bleien på, og dersom jeg har insistert på at han i det minste må forsøke å venne seg til å sitte bitte litte grann på dosetet, fører det bare til at han kniper igjen til bleien er trygt på. Potter, barneseter og annet har heller ikke ført frem. I dag, som var første dag i barnehagen etter ferie, klarte han heller ikke å få tisset på do, og de andre barna kommenterer at det er "rart" at han fortsatt går med bleie, nå som han er så stor. De voksne på avdelingen er fantastisk pedagogiske og ivaretakende, men selv de sier det er sjelden de opplever slike tilfeller. Til slutt kan jeg si at han HAR hatt avføring på toalettet ved et par anledninger. Når han da har gjort det han skal er han llivredd. Gråter og må trøstes i lang tid før han roer seg. Han finnes hverken tilsynelatende glad eller lettet eller stolt over å ha klart å gjøre det på do. Dilemma blir: Hva gjør jeg: Forsøker flere motivasjonsopplegg for å få han tørr, muligens i mot hans vilje, eller lar han fortsette med bleie og slite i barnehagen med den skammen det ser ut å bringe med seg? Håper på snarlig svar. Beste hilsner Tone