Lyst på baby, men orker jeg en til?

[buzzy]

Barna mine er nå 3,5 og 1,5 år. Jeg har alltid hatt lyst på mange barn. Hvor mye mer arbeid er det med tre barn, i forhold til to? Og hvor stor aldersforskjell bør det være? La oss si at jeg fikk ett barn til om ca ett år... Vil det bli for tett...og travelt?

Noen som har lyst å gi meg litt av sine egne erfaringer?

[Liliaceae]

Vel, jeg hadde to jenter på 7,5 og 4,5 år da vi fikk en baby.

Jeg må si jeg og min mann faktisk ble ganske så overrasket over hvor altoppslukende det ble å få en baby igjen!

Til tross for at vi hadde relativt store jenter, følte vi vel i begynnelsen at babyen krevde mye av oss i form av å snu døgnet, mye amming, nattevåk og far måtte avlaste en sliten mor den første tiden.

Jentene måtte følges opp og jeg var i tillegg svært engasjert i skolen (FAU) med div. verv på den tiden.

Vi er nå i ettertid veldig glade for at vi valgte å vente såpass lenge, slik at ikke de to eldste følte at de ble tilsidesatt og de forstod hvorfor de iblant måtte vente.

De forstod at amming tok litt tid, selv om de syntes det var kjedelig. De stod ikke og hang i puppen og skrek etter oppmerksomhet for eksempel. Ingen av dem ble særlig sjalu, men vi passet også på å gi de ekstra oppmerksomhet når vi fikk anledning.

Mellomste søster ble litt mer opptatt av hvordan hun var som baby, at hun var like søt og liten osv..

De lekte fint sammen og fant et fellesskap der begge var blitt storesøstre. Mellomsøster har alltid vært en person som "tar stor plass" og dette tok kanskje litt av det første halve året etter at vi fikk Lillesøster. Men det har nå gått tilbake.

Nå er Lillesøster 1,5 år og Storesøster 9 år og Mellomsøster snart 6 år. Det er travelt, men vi angrer selvsagt ikke på de barna vi fikk.

Siden du skriver: "men orker jeg en til?"

...tror jeg det vil være lurt å vente et par år. Da er det vel et signal om at du til tider synes det kan være litt slitsomt..?

[jubalong70]

Vi fikk tredjemann da jentene våre var 4,5 og snart 6 år gamle. For oss var det en god aldersforskjell. Jeg var ikke hverken fysisk eller mentalt klar for å få en til noe særlig før den tiden.

Som Liliaceae skriver, så er det jo et fantastisk kaos og veldig slitsomt den første tiden. Da er det til stor hjelp å ha større unger som man faktisk kan snakke med og forklare hvorfor ting er som de er.

Vår mellomste ble som Liliaceae sin, litt mer oppmerksomhetskrevende et lite halvår, men langt fra noe jeg vil betegne som søskensjalusi.

Nå er minstemann 22 mnd gammel, jentene er 6,5 og 7,5 år gamle og forguder minsten. Han får så mye oppmerksomhet fra alle at han tror verden dreier seg om bare ham

Vi har noen naboer som nylig fikk tredjemann. De har ett barn som er 4,5, og ett som er 1,5. Jeg tror de har det ganske tøfft nå. De synes det er vanskelig å få tiden til å strekke til for alle barna. Men alt går jo

Selv om det er rimelig kort tid siden forrige fødsel, så blir det aldri noe lettere å være i barselstid.

[Elis31]

Vi har ventet og ventet men det overskuddet kom aldri. Så nå synes jeg barna har blitt for store, og vi er kommet for langt fra det. Hopp i det mens du ennå tør. De vil jo få et nært forhold jo tettere de er i alder. Men det er selvfølgelig ikke noe i veien for å vente et par år til. Bare ikke tro at overskuddet nødvendigvis kommer om et par år heller

[eddvik]

Vel, jeg hadde to jenter på 7,5 og 4,5 år da vi fikk en baby.

Jeg må si jeg og min mann faktisk ble ganske så overrasket over hvor altoppslukende det ble å få en baby igjen!

Til tross for at vi hadde relativt store jenter, følte vi vel i begynnelsen at babyen krevde mye av oss i form av å snu døgnet, mye amming, nattevåk og far måtte avlaste en sliten mor den første tiden.

Jentene måtte følges opp og jeg var i tillegg svært engasjert i skolen (FAU) med div. verv på den tiden.

Vi er nå i ettertid veldig glade for at vi valgte å vente såpass lenge, slik at ikke de to eldste følte at de ble tilsidesatt og de forstod hvorfor de iblant måtte vente.

De forstod at amming tok litt tid, selv om de syntes det var kjedelig. De stod ikke og hang i puppen og skrek etter oppmerksomhet for eksempel. Ingen av dem ble særlig sjalu, men vi passet også på å gi de ekstra oppmerksomhet når vi fikk anledning.

Mellomste søster ble litt mer opptatt av hvordan hun var som baby, at hun var like søt og liten osv..

De lekte fint sammen og fant et fellesskap der begge var blitt storesøstre. Mellomsøster har alltid vært en person som "tar stor plass" og dette tok kanskje litt av det første halve året etter at vi fikk Lillesøster. Men det har nå gått tilbake.

Nå er Lillesøster 1,5 år og Storesøster 9 år og Mellomsøster snart 6 år. Det er travelt, men vi angrer selvsagt ikke på de barna vi fikk.

Siden du skriver: "men orker jeg en til?"

...tror jeg det vil være lurt å vente et par år. Da er det vel et signal om at du til tider synes det kan være litt slitsomt..?

Vi fikk tredjemann når eldste var 3 år 0g tre mnd, og mellomste 21 mnd.Det er 19 mnd mellom de to eldste,og 21 mnd mellom andre og tredje.

Nå er det gått 4 mnd, og ting har roet seg veldig ettersom rutinene er på plass.Det er fantastisk og ha de så tett.De er flinke til og leke sammen mens jeg ammer ol.

Så jeg vil absolutt anbefale deg og få en til nå.Det vil alltid være hektisk med spedbarn i huset.Og det blir ikke mer hektisk enn det man gjør det til.

Lurer du på noe, så bare spør...

Lykke til

[Gjest mij]

For å svare for meg selv - det ville da ha måttet bli en "attpåklatt" når de to jeg har er 10 og 13.. Altså hvis jeg som 40-åring orker hele runden med svangerskap, fødsel, melkespreng, ammetåke, natteskrik, bæsjebleier, barnehage osv....

;-)

[buzzy]

Tusen takk for svar, alle sammen. Jeg og mannen min har nå snakket om hva vi tenker om det med barn. Og vi er helt enig i at det kan være greit å få barna ganske tett. Men hvor tett er ikke helt klart enda :-). Selv er han attpåklatt, og anbefaler ikke det, siden han da følte seg som enebarn i oppveksten (ikke noe galt om enebarn, altså). Og jeg må innrømme at jeg ble litt inspirert på å sette igang med en gang, når jeg las enkelte av svarene deres :-)...men skal tenke nøye gjennom det en liten stund til... Men, fy hvor babysyk jeg er!!! ;-)

[Gjest prust]

Tusen takk for svar, alle sammen. Jeg og mannen min har nå snakket om hva vi tenker om det med barn. Og vi er helt enig i at det kan være greit å få barna ganske tett. Men hvor tett er ikke helt klart enda :-). Selv er han attpåklatt, og anbefaler ikke det, siden han da følte seg som enebarn i oppveksten (ikke noe galt om enebarn, altså). Og jeg må innrømme at jeg ble litt inspirert på å sette igang med en gang, når jeg las enkelte av svarene deres :-)...men skal tenke nøye gjennom det en liten stund til... Men, fy hvor babysyk jeg er!!! ;-)

Mellom våre er det 2 år og 2 mnd (de to eldste) og 2 år og 9 mnd (de to yngste). Jeg syntes det var veldig slitsomt å bare ha så vidt over to år mellom de to første. Det var mye bedre med nesten tre år mellom.

Vi har vurdert et fjerde barn, men har vel landet på at det holder med tre. Hvis vi hadde satset på det, ville det blitt litt over fire år mellom de to minste. Jeg synes ikke det er så stor avstand heller. Da er den nest minste (og de andre) så store at de forstår mye, samtidig som de fremdeles kan leke mye sammen.

Hun minste hos oss, som er tre år, leker veldig fint med både søstera som er 6 år og storebroren som er 8. Men det er jo klart at de på 6 og 8 har mer felles enn de to på 3 og 8....

Det "perfekte" for vår familie hadde kanskje vært 3 år mellom, for da hadde jeg ikke vært så sliten (barna våre har ikke sovet rundt før de var to år) - men for andre så er 1-2 år mellom barna perfekt!

Tre barn er i alle fall flott å ha :-)

[buzzy]

Mellom våre er det 2 år og 2 mnd (de to eldste) og 2 år og 9 mnd (de to yngste). Jeg syntes det var veldig slitsomt å bare ha så vidt over to år mellom de to første. Det var mye bedre med nesten tre år mellom.

Vi har vurdert et fjerde barn, men har vel landet på at det holder med tre. Hvis vi hadde satset på det, ville det blitt litt over fire år mellom de to minste. Jeg synes ikke det er så stor avstand heller. Da er den nest minste (og de andre) så store at de forstår mye, samtidig som de fremdeles kan leke mye sammen.

Hun minste hos oss, som er tre år, leker veldig fint med både søstera som er 6 år og storebroren som er 8. Men det er jo klart at de på 6 og 8 har mer felles enn de to på 3 og 8....

Det "perfekte" for vår familie hadde kanskje vært 3 år mellom, for da hadde jeg ikke vært så sliten (barna våre har ikke sovet rundt før de var to år) - men for andre så er 1-2 år mellom barna perfekt!

Tre barn er i alle fall flott å ha :-)

Takk for svar .-)

Hos oss så har det ikke vært noe problem med soving. Barna sovner greit når vi legger dem, og sover natten igjennom. Sånn har det vært hele tiden. Så akkurat det går greit... Men man kan jo aldri vite hvordan tredjemann vil bli...Kanskje h*n skriker i ett sett og vekker de to andre...

Minsten fyller 2 i januar, så vi venter nok til over nyttår, og begynner å prøve da...:-)