Gutt på 3 mnd, hvor skal han bo?

[-ufferleimeg....]

Verden raser;

Etter å ha vært lykkelig frem til fødsel og like i etterkant, datt verden sammen for meg. Min samboer fortalte meg at hun hadde vært sammen med en annen under svangerskapet og at hun har fått følelser for han. Han er nå dratt fra plassen hvor vi bor, men hun kan ikke glemme han.

Vi fikk en velskapt gutt, som nå er 3 mnd.. Selvsagt er han alt for meg, men nå truer hun med å flytte nærmere familien sin. De bor ca. 50 mil fra oss, det tar meg ca. 4-5 timer å komme meg dit..

Ut skal hun uansett flytte, det har vi bestemt oss for. Mulig det blir her på nærstedet.

Mine spørsmål blir som følger:

* Kan hun bare flytte til foreldrene, har jeg ingen rettigheter?

* Hvis hun velger å bo på nærstedet, hvor mye kan jeg "kreve" å ha minsten?

* Bør jeg skrive under på at hun skal ha omsorgen og jeg blir vanlig helgepappa + 1 dag i uken? Kan vi endre det til 50/50 eller blir jeg låst til opprinnelig avtale?

Jeg vil selvsagt det beste for go-gutten uansett, men vil ikke at jeg skal miste mine rettigheter.

Ønsker kun seriøse svar OG ja, vi er enig om å ikke prøve noe mer... Alt for mye er ødelagt i forholdet.

[Atene]

''* Kan hun bare flytte til foreldrene, har jeg ingen rettigheter?''

Hvis hun har flyttet ut med barnet, og har omsorgen alene, kan hun flytte hvor hun vil. Men hun kan ikke flytte ut av felles hjem med barnet uten at du er enig.

''* Hvis hun velger å bo på nærstedet, hvor mye kan jeg "kreve" å ha minsten?''

Det er i utgangspunktet barnet som har rett til dere begge. Hvor mye samvær det skal være, må rette seg etter hva som er best for barnet. Det er ingen automatiske ordninger, verken "vanlig samvær" eller annenhver uke.

''* Bør jeg skrive under på at hun skal ha omsorgen og jeg blir vanlig helgepappa + 1 dag i uken? Kan vi endre det til 50/50 eller blir jeg låst til opprinnelig avtale?''

Avtaler kan alltid endres, men da forutsatt at dere begge er enige om det. 50/50 for en 3 måneder gammel baby er vel ikke aktuelt?

[Elis31]

Dere kan ringe familierådgivning for å prøve å få dette til. Skjønner godt at du synes det blir sårt hvis hun flytter. Men skjønner også ta hun vil bo nært sin familie. Kunne du tenkt deg å flytte? Av samme grunn er det sikkert at hun vil tilbake der hun har familie.

Ellers må dere prøve å finne en plass der dere kan trives begge to. Eks hvis det er bedre jobbmuligheter og utdanningsmuligheter der dere bor nå, kan du kanskje overtale henne til å bli boende. Men hvis det er liten bygd, der det eneste som binder henne der er deres venner som par, blir det kanskje vanskeligere.

Lykke til uansett!!

[Gjest klart det]

''* Kan hun bare flytte til foreldrene, har jeg ingen rettigheter?''

Hvis hun har flyttet ut med barnet, og har omsorgen alene, kan hun flytte hvor hun vil. Men hun kan ikke flytte ut av felles hjem med barnet uten at du er enig.

''* Hvis hun velger å bo på nærstedet, hvor mye kan jeg "kreve" å ha minsten?''

Det er i utgangspunktet barnet som har rett til dere begge. Hvor mye samvær det skal være, må rette seg etter hva som er best for barnet. Det er ingen automatiske ordninger, verken "vanlig samvær" eller annenhver uke.

''* Bør jeg skrive under på at hun skal ha omsorgen og jeg blir vanlig helgepappa + 1 dag i uken? Kan vi endre det til 50/50 eller blir jeg låst til opprinnelig avtale?''

Avtaler kan alltid endres, men da forutsatt at dere begge er enige om det. 50/50 for en 3 måneder gammel baby er vel ikke aktuelt?

"Men hun kan ikke flytte ut av felles hjem med barnet uten at du er enig."

Klart hun kan!!

[Atene]

"Men hun kan ikke flytte ut av felles hjem med barnet uten at du er enig."

Klart hun kan!!

Nei, det kan hun ikke. Hvorfor er det "klart" at hun skal kunne det? Har mor større rettigheter enn far, og hvor står i så fall det? Og hvis ikke, mener du at far også bare kan ta med seg barnet og flytte uten mors samtykke?

Hun kan flytte alene, men begge må skrive under på barnets flyttemelding.

[Gjest klart det]

Nei, det kan hun ikke. Hvorfor er det "klart" at hun skal kunne det? Har mor større rettigheter enn far, og hvor står i så fall det? Og hvis ikke, mener du at far også bare kan ta med seg barnet og flytte uten mors samtykke?

Hun kan flytte alene, men begge må skrive under på barnets flyttemelding.

Mor har faktisk større rettigheter ved samboerforhold, ja.

Da er foreldreomsorgen nemlig ikke delt, men morens.

Om en mann er slem med sin samboer/kone (kontrollerende osv), tror du han da lar henne få "lov" å flytte med barn? Njet.

Nei dette var rett og slett dumt.

Heldigvis lever vi i dette årtusen.

[Gjest klart det]

Mor har faktisk større rettigheter ved samboerforhold, ja.

Da er foreldreomsorgen nemlig ikke delt, men morens.

Om en mann er slem med sin samboer/kone (kontrollerende osv), tror du han da lar henne få "lov" å flytte med barn? Njet.

Nei dette var rett og slett dumt.

Heldigvis lever vi i dette årtusen.

"Hun kan flytte alene, men begge må skrive under på barnets flyttemelding."

Dette brukes det sjønn til.

[Gjest Persille]

Mor har faktisk større rettigheter ved samboerforhold, ja.

Da er foreldreomsorgen nemlig ikke delt, men morens.

Om en mann er slem med sin samboer/kone (kontrollerende osv), tror du han da lar henne få "lov" å flytte med barn? Njet.

Nei dette var rett og slett dumt.

Heldigvis lever vi i dette årtusen.

Det er feil.

Ved samboerskap er det delt foreldreansvar dersom annet ikke er avtalt - det betyr at ingen kan ta med seg barnet og flytte uten den andres godkjennelse.

Det vil si; man kan gjøre det rent fysisk, men barnets adresse blir ikke flyttet uten begge signatur, eller ved dom.

Og ved dom brukes det skjønn som du sier - f.eks vil ikke en voldelig forelder få mehold her.

[Atene]

Mor har faktisk større rettigheter ved samboerforhold, ja.

Da er foreldreomsorgen nemlig ikke delt, men morens.

Om en mann er slem med sin samboer/kone (kontrollerende osv), tror du han da lar henne få "lov" å flytte med barn? Njet.

Nei dette var rett og slett dumt.

Heldigvis lever vi i dette årtusen.

Du tar feil. Loven er endret, og samboere har felles foreldreansvar.

Ja, vi lever i dette årtusen, og mor har ikke større rettigheter i forhold til barnet enn far.

[jubalong70]

Jeg kan ikke så mye om lovene rundt dette, men mener det er noe om at man ikke kan ta med seg barna og flytte x antall kilometer fra den andre parten uten at det er enighet om det.

Når det gjelder så små barn vil jeg si det er naturlig at mor har den daglige omsorgen, men at du har hyppig besøk.

Ammingen vil legge litt restriksjoner på dette, men det vil jo ordne seg etterhvert.

Når ammingen er slutt, kan du godt ha ham over lengre perioder. Men det er anbefalt at barn under 2 år har hyppig, men korte opphold hos den forelder som ikke har den daglige omsorgen.

Når barnet blir eldre vil jeg se på det som naturlig at dere evaluerer og evt. endrer omsorgsfordelingen slik at du får ha barnet over lengre tid også.

Det aller, aller viktigste er at dere begge setter barnets beste i fokus. Ja, det kan være sårt for deg å ikke se babyen så mye som du vil. Akkurat nå er det best for barnet å være mest mulig i ro, og da hos den som ammer.

*Trøsteklem*

[Sofline]

Du kan ikke "kreve" å ha ham i mer enn noen timer av gangen nå i begynnelsen, i alle fall ikke hvis hun ammer. Avtaler om for eksempel helger og en dag i uka bør ikke gjennomføres før barnet har fått et par år på baken.

[2469]

Har ikke lest hva du har fått av andre svar, men.....

Mor kan dessverre flytte hvor hun vil så lenge det er innenfor Norges grenser. Burde ikke vært sånn spør du meg, men sånn er det nå bare.

Nå som go gutten er så liten så trenger han mamman sin MYE, spesielt om hun ammer ham.

Så små barn har svært kort hukommelse, så det beste hadde vært om moren ble boende i nærområdet, slik at du kunne stukket innom ofte (annenhver dag eller noe), og vært der sammen med de litt - evt. mor tok seg en tur ut eller noe.

Om hun flytter langt unna, så vil du nok nå i starten merke at gutten din ikke husker deg fra gang til gang, og det må jo være grusomt for deg.

Mannen min har en datter fra tidligere, hvor han og mor gikk fra hverandre da hun var 1 år, og hun har hele tiden vært hos ham annenhver helg + en dag, og det har fungert fint selv om hun ikke var eldre.

Vi har nå en liten jente på 3 måneder og vi inngikk en avtale oss i mellom før hun ble født at om vi noen gang går fra hverandre så skal vi bo i nærheten av hverandre (hvrtfall så lenge barna er små). Helst innenfor samme skolekrets, men maks en halv time unna. Dette er jo ikke noe juridisk bindende, men vi føler at det er bindende oss i mellom i allefall.

Føler med deg - lykke til !

[PieLill]

''Kan hun bare flytte til foreldrene, har jeg ingen rettigheter?''

Forelderskap bør handle om plikter mer enn rettigheter. En av dine plikter som far er å sikre deg muligheter til tilstrekkelig innflytelse til å sikre barnets beste.

''Hvis hun velger å bo på nærstedet, hvor mye kan jeg "kreve" å ha minsten?''

Det virker som det kanskje er duket for stor konflikt? Hva med å kontakte et familievernkontor e.l. for å få gjort gode avtaler både for spebarnsperioden og når barnet blir større.

''Bør jeg skrive under på at hun skal ha omsorgen og jeg blir vanlig helgepappa + 1 dag i uken? Kan vi endre det til 50/50 eller blir jeg låst til opprinnelig avtale?''

Det er langt vanskeligere å endre en avtale enn å gjøre avtalen slik du ønsker den fra begynnelsen av. Om du ønsker en 50/50 avtale og delt forelderansvar, bør du ikke skrive under på noe annet.

Om dere tenker praktisk og kreativt er det ingen ting i veien for at du kan ha en nesten daglig kontakt med barnet. Anser hun morsmelk som viktig, får hun pumpe seg. Det er viktig at dere blir enige om rutiner som er praktisk levelige for både dere og barnet. Jo mindre barnet er, jo viktigere er det at det ikke blir lange opphold i kontakten mellom hver av foreldrene og barnet.

mvh