Hva kan en forvente av BUP? Er dette proft?

[frosken]

Jeg er også inneforstått med at BUP jobber med hele familien.

Det kan godt være jeg også reagerer slik jeg gjør fordi jeg blander sammen min egen erfaring med min far til mine barn.

Dette presiserer jeg gang på gang.

Jeg vet at i noen tilfeller så blir den ene i et foreldreskap nødt til faktisk å overkjøre den andre forelderen fordi denne befinner seg så langt på siden av hva som er akseptabelt.

Den ene er like god som den andre gjelder ikke alltid.

Jeg skal passe meg for å bli for bastant. Og føler kanskje at jeg blir for kategorisk.

Men jeg vet hvor tungt det er da en plutselig innser at det beste en kan gjøre for sine barn det er å kutte samarbeidet.

Det er ingen enkel avgjørelse.

Som mor i en sånn situasjon så blir du kritisert uansett hva du gjør. Enten fordi du tillater uakseptabelt samvær eller du blir betraktet som vrang og vanskelig og en som ødelegger forholdet mellom far og barn.

Et sånt dilemma sto jeg i.

Etter at jeg ble nødt til å ta kontakt med advokat fikk jeg det hele på plass.

Jeg er redd jente 31 og hennes barn, skal slite med disse tingene i mange år, om ikke noen tydlige grenser blir satt.

Slike situasjoner består av en haug med individuelle faktorer, og jeg er sterk motstander av på nettet å ha bastante oppfatninger av hva som er riktig i en slik sak.

Jeg mener at alle de aktørene som er involvert lokalt (bup, helsesøster, barnevern, kommunehelsetjeneste) har mye bedre forutsetninger enn oss til å veilede i forhold til hva som vil være til det beste for barna her. I tillegg har jeg tidligere rådet jente31 til å ta kontakt med en dyktig advokat :-)

[Gjest Multippel]

Slike situasjoner består av en haug med individuelle faktorer, og jeg er sterk motstander av på nettet å ha bastante oppfatninger av hva som er riktig i en slik sak.

Jeg mener at alle de aktørene som er involvert lokalt (bup, helsesøster, barnevern, kommunehelsetjeneste) har mye bedre forutsetninger enn oss til å veilede i forhold til hva som vil være til det beste for barna her. I tillegg har jeg tidligere rådet jente31 til å ta kontakt med en dyktig advokat :-)

Ja du har nok rett i at de som står nær i situasjonen og ikke minst jente31 vet best.

Men man skal passe på. Slik situasjoner kan være svært komplekse og ikke alltid er heller fagmenneskene raske nok til å fatte alt på en gang.

Jeg har iallfall lært både i møte med barnevern og skole og andre arenaer at det er mye uproffe folk ute i systemet også. Man skal ikke bare stole blindt på autoritetene.

Jeg har lært meg til etterhvert å stole på min egen dømmekraft.

[frosken]

Ja du har nok rett i at de som står nær i situasjonen og ikke minst jente31 vet best.

Men man skal passe på. Slik situasjoner kan være svært komplekse og ikke alltid er heller fagmenneskene raske nok til å fatte alt på en gang.

Jeg har iallfall lært både i møte med barnevern og skole og andre arenaer at det er mye uproffe folk ute i systemet også. Man skal ikke bare stole blindt på autoritetene.

Jeg har lært meg til etterhvert å stole på min egen dømmekraft.

Jepp, men det er noe helt annet enn å stole på min eller andre som synser.

[Gjest Multippel]

Jepp, men det er noe helt annet enn å stole på min eller andre som synser.

:-)

[Gjest Multippel]

Jepp, men det er noe helt annet enn å stole på min eller andre som synser.

Neida du har helt rett i at det er viktig å skille på egne og andres ting...selv der en ser at mye ligner også, kanskje spesielt da.

Men jeg syns mitt råd til jente 31 om å få en forklaring og begrunnelse på hva de holder på med er et godt råd, uavhenging om hvordan man da best bør løse situasjonen.

Hun er tydlig usikker og formidler at dette virker rart for henne.

Jeg ville også tenkt over om jeg var henne, sine egne grenser og hva hun tåler. Det er til syvende og sist viktig også for hennes barn.

[Gjest Jente31]

Der jeg er så har vi ikke drevet mye med familieterapi. men jeg har snakket endel med en psykolog om min datter. De tenker jo på ett eller annet stadie også å jobbe mer os alle sammen. Bup jobber med familien også når det gjelder barn.

Men slik du beskriver dette så er det mere terapi av din eks mann. Det er dessuten bare en arena hvor han soler seg og egentlig bare lurer alle sammen trill rundt.

Jeg geynner å tro at du bør lage litt skiller her.

Dessuten syns jeg du blir ganske så hensynsløst behandlet.

Tusen takk for mange gode tips og vinklinger. Og for støtten.

Det ble litt vanskelig for meg dette. Jeg tror jeg må ta opp denne problematikken med noen i RL. Det er ganske mange tråder å dra i..

Jeg har ikke villet gå så langt som å kontakte advokat enda. Jeg synes det er litt dramatisk. Men samtidig er dette noe som må tas på alvor. Jeg skal legge frem ting for bup først nå. Høre hva de tenker osv.

[Gjest Jente31]

Frosken har gitt et veldig utfyllende svar til deg. De arbeider altså på systemnivå, fordi dynamikken blant familiemedlemmene, væremåter, holdninger, følelser, tanker etc. påvirker alle.

Har selv (gjennom jobbkolleger) hørt om enkelte foreldre som kommer til BUP med barnet i den tro at "barnet skal fikses" mens far/mor sitter og leser avisen på venterommet. At håret nesten har reist seg på armene når de får forventninger til seg om å selv skulle bli med i en terapisetting. Dette forstår de ikke, for det er jo ikke dem det er noe galt med, men barnet. Skriver dette som en illustrering, ikke i det henseende at jeg mener du tenker slik:)

Grunnen til at BUP ikke bare tar for seg datteren din, er rett og slett fordi de ikke kan "reparere" henne uten at en del nødvendige ting kommer på plass hos dere rundt.

Selv om det kan virke veldig urettferdig at så mye av fokuset blir på din eksmann og at det er han som får mest støtte, kan dette meget vel henge sammen med at behandleren ser at det er han i familiessystemet som _må_ forrandre seg mest. Altså at hans væremåter/vansker uttgjør mest forskjell på dere/datteren din. Slik at fokus blir der skoen trykker mest.

Slik sett synes jeg behandlingen virker konstruktiv. Det andre du nevner som at BUP-damen (mannen) forteller ditt barn at han/hun selv har slått sitt barn, syns jeg virker direkte urovekkende/uprofesjonelt. En ting er å forklare barnet at det ikke har noen skyld i at far har slått. Det er et nødvendig faktum å formidle. MEN å selv skulle fortelle barnet at: jeg har også slått.... DET er drøyt! Må bli tillitsproblemer for datteren din, tenker jeg. Dessuten kan slikt nære oppunder følelser omkring hva hun kan si/ikke si til denne personen.

Tusen takk for et kjempenyttig svar )

[Gjest Multippel]

Takk for svar.

Ja, det var som jeg skrev i hovedinnlegget mitt - at tanken har vært der; har de en mening med dette? At dette skjer skrittvis..?

Det du skal tenke over er hva som til syvende og sist blir best for din datter. Hvis du har tro på at eksmannen din vil kunne forandre sin oppførsel og at møtene med bup vil gjøre din datter og forholdet til faren godt da er dere på rett vei. Men hvis du tror at han sitter der på BUP og bare soler seg i all oppmerksomheten, men at i virkeligheten kommer han ikke til å forandre seg i det hele tatt. Så er det din plikt til å beskytte din datter mot han.

Jeg syns du kanskje av og til faktisk underdramatiserer situasjonen. Om jeg ikke har lest feil så har han slått din datter månedlig i lang lang tid. Det er en katastrofe om hun blir utsatt for dette igjen og hun vil antagelig også da føle seg sviktet av deg.

[Gjest Jente31]

Det du skal tenke over er hva som til syvende og sist blir best for din datter. Hvis du har tro på at eksmannen din vil kunne forandre sin oppførsel og at møtene med bup vil gjøre din datter og forholdet til faren godt da er dere på rett vei. Men hvis du tror at han sitter der på BUP og bare soler seg i all oppmerksomheten, men at i virkeligheten kommer han ikke til å forandre seg i det hele tatt. Så er det din plikt til å beskytte din datter mot han.

Jeg syns du kanskje av og til faktisk underdramatiserer situasjonen. Om jeg ikke har lest feil så har han slått din datter månedlig i lang lang tid. Det er en katastrofe om hun blir utsatt for dette igjen og hun vil antagelig også da føle seg sviktet av deg.

Nei, du har ikke lest feil. Det er sant det du skriver.

Men jeg er ikke i stand til å bedømme det min ex gjør - om det er ekte eller ikke. Jeg har aldri nådd inn til han før. Jeg har forsøkt å få han med på familie terapi. Til psykiater. Han ble tilbudt et sinnemestringsopplegg (kom inn akutt) som han ikke ville være med på. Han har bare blåst av psykiatrien. OG - jeg har forsøkt å snakke fornuft med han maaange ganger, i alle de år. Men han har ikke hørt på meg. JEg har alltid snakket til en vegg. Jeg har spurt han rett ut - er det noe med meg som gjør at du oppfører deg sånn? Kan jeg gjøre noe annerledes osv? Til svar har jeg fått at det ikke blir noe på han og at jeg sover for lenge om morran i helgene. Eller så har han bare køddet det bort. Skal være så "tøff" utad også da vet du. Men jeg vet at han ikke er det, innvendig.. han sliter nok med seg selv.

Vel. Det jeg prøver å si, er at jeg ser at han åpner seg på BUP. Jeg merker han blir berørt. Jeg merker det ikke er lett for han. Og - ja, men jeg ser for meg heller det mer i retning av at han faktisk prøver nå, enn at det er falskt. Og jeg har full forståelse for at dette ikke er lett for han heller. Han har aldri åpnet seg for noen, han heller.. heller ikke meg.

Etter at han faktisk stakk sist gang, trodde jeg ikke at han kom til å møte opp mer. Det ville han ikke gjort før. Men i dag ble han faktisk med, og det uten at jeg ba han om det.

Etter at jeg flyttet ut, har jeg sagt til han, at jeg ikke ønsker å ta ansvar for han mer. Han må ta ansvar for seg selv og sine handlinger selv, nå. Det har jeg svart hver gang han sier han savner oss også. Du vet hva du må gjøre, sier jeg. Og jeg merker han smått om senn begynner å ta ansvar for andre små detaljer il ivet.

Han har bl.a sosial angst, og jeg vet han sliter med å ordne opp i ting som feks på trygdekontoret. Men jeg ser han gjør det nå.

Vel. Kansje er det for tidlig å si noe om enda, hva som er ekte eller ikke. Men om han virkelig forandrer seg, så er det det beste av alt, synes jeg. For han er uansett barnas far. Og de trenger han de også.

Men at jeg gjør alt for å beskytte barna mine - ja, det gjør jeg. Derfor var jeg ikke redd da jeg kontaktet legen ang dette heller. Jeg gjorde noe som kostet meg svært svært mye, men jeg gjorde det for barnas skyld. Jeg ønsker hverken å overdramatisere eller underdramatisere.

Jeg eer utrolig glad for at dere er med å setter ting på spissen. Det er ofte det jeg trenger å høre. Tusen takk for svar )

[Gjest Multippel]

Nei, du har ikke lest feil. Det er sant det du skriver.

Men jeg er ikke i stand til å bedømme det min ex gjør - om det er ekte eller ikke. Jeg har aldri nådd inn til han før. Jeg har forsøkt å få han med på familie terapi. Til psykiater. Han ble tilbudt et sinnemestringsopplegg (kom inn akutt) som han ikke ville være med på. Han har bare blåst av psykiatrien. OG - jeg har forsøkt å snakke fornuft med han maaange ganger, i alle de år. Men han har ikke hørt på meg. JEg har alltid snakket til en vegg. Jeg har spurt han rett ut - er det noe med meg som gjør at du oppfører deg sånn? Kan jeg gjøre noe annerledes osv? Til svar har jeg fått at det ikke blir noe på han og at jeg sover for lenge om morran i helgene. Eller så har han bare køddet det bort. Skal være så "tøff" utad også da vet du. Men jeg vet at han ikke er det, innvendig.. han sliter nok med seg selv.

Vel. Det jeg prøver å si, er at jeg ser at han åpner seg på BUP. Jeg merker han blir berørt. Jeg merker det ikke er lett for han. Og - ja, men jeg ser for meg heller det mer i retning av at han faktisk prøver nå, enn at det er falskt. Og jeg har full forståelse for at dette ikke er lett for han heller. Han har aldri åpnet seg for noen, han heller.. heller ikke meg.

Etter at han faktisk stakk sist gang, trodde jeg ikke at han kom til å møte opp mer. Det ville han ikke gjort før. Men i dag ble han faktisk med, og det uten at jeg ba han om det.

Etter at jeg flyttet ut, har jeg sagt til han, at jeg ikke ønsker å ta ansvar for han mer. Han må ta ansvar for seg selv og sine handlinger selv, nå. Det har jeg svart hver gang han sier han savner oss også. Du vet hva du må gjøre, sier jeg. Og jeg merker han smått om senn begynner å ta ansvar for andre små detaljer il ivet.

Han har bl.a sosial angst, og jeg vet han sliter med å ordne opp i ting som feks på trygdekontoret. Men jeg ser han gjør det nå.

Vel. Kansje er det for tidlig å si noe om enda, hva som er ekte eller ikke. Men om han virkelig forandrer seg, så er det det beste av alt, synes jeg. For han er uansett barnas far. Og de trenger han de også.

Men at jeg gjør alt for å beskytte barna mine - ja, det gjør jeg. Derfor var jeg ikke redd da jeg kontaktet legen ang dette heller. Jeg gjorde noe som kostet meg svært svært mye, men jeg gjorde det for barnas skyld. Jeg ønsker hverken å overdramatisere eller underdramatisere.

Jeg eer utrolig glad for at dere er med å setter ting på spissen. Det er ofte det jeg trenger å høre. Tusen takk for svar )

Jeg forstår ditt dilemma.

Jeg vet hvor tøft og hardt det er å gjøre forandringer i seg selv.

Jeg tror ikke jeg hadde orket dette.

Det ideelle er jo en far som fungerer og tar ansvar for barna sine.

Av og til er det en ønskedrøm...som man bare må gi slipp på.

Men dette vet du mye mer om enn meg, jeg vet bare at det er utrolig tøft å innse.

Jeg fikk ikke orden på dette før jeg gikk til sak og leeenge etterpå slet jeg med dette dilemma i meg.

Men jeg ser resultatene rundt meg nå!!! Det var rett det jeg gjorde! Det er svært viktig for barn å få stabilitetet. Tar denne prosessen for lang tid så er jeg redd den ikke gavner dine barn.

[Gjest Multippel]

Jeg forstår ditt dilemma.

Jeg vet hvor tøft og hardt det er å gjøre forandringer i seg selv.

Jeg tror ikke jeg hadde orket dette.

Det ideelle er jo en far som fungerer og tar ansvar for barna sine.

Av og til er det en ønskedrøm...som man bare må gi slipp på.

Men dette vet du mye mer om enn meg, jeg vet bare at det er utrolig tøft å innse.

Jeg fikk ikke orden på dette før jeg gikk til sak og leeenge etterpå slet jeg med dette dilemma i meg.

Men jeg ser resultatene rundt meg nå!!! Det var rett det jeg gjorde! Det er svært viktig for barn å få stabilitetet. Tar denne prosessen for lang tid så er jeg redd den ikke gavner dine barn.

Jeg tror faktisk stabilitet, trygghet og rammer er viktigere for barn enn to foreldre.

[Gjest en som leser]

Jeg forstår ditt dilemma.

Jeg vet hvor tøft og hardt det er å gjøre forandringer i seg selv.

Jeg tror ikke jeg hadde orket dette.

Det ideelle er jo en far som fungerer og tar ansvar for barna sine.

Av og til er det en ønskedrøm...som man bare må gi slipp på.

Men dette vet du mye mer om enn meg, jeg vet bare at det er utrolig tøft å innse.

Jeg fikk ikke orden på dette før jeg gikk til sak og leeenge etterpå slet jeg med dette dilemma i meg.

Men jeg ser resultatene rundt meg nå!!! Det var rett det jeg gjorde! Det er svært viktig for barn å få stabilitetet. Tar denne prosessen for lang tid så er jeg redd den ikke gavner dine barn.

"Men jeg ser resultatene rundt meg nå!!! Det var rett det jeg gjorde! Det er svært viktig for barn å få stabilitetet."

Mener du at barna hadde et vondt liv før rettssak, mens de nå er harmoniske og tilfredse? Får det ikke helt til å stemme med hvordan du har beskrevet f.eks din datter her.

Ikke vondt ment...

[Gjest Jente31]

Jeg forstår ditt dilemma.

Jeg vet hvor tøft og hardt det er å gjøre forandringer i seg selv.

Jeg tror ikke jeg hadde orket dette.

Det ideelle er jo en far som fungerer og tar ansvar for barna sine.

Av og til er det en ønskedrøm...som man bare må gi slipp på.

Men dette vet du mye mer om enn meg, jeg vet bare at det er utrolig tøft å innse.

Jeg fikk ikke orden på dette før jeg gikk til sak og leeenge etterpå slet jeg med dette dilemma i meg.

Men jeg ser resultatene rundt meg nå!!! Det var rett det jeg gjorde! Det er svært viktig for barn å få stabilitetet. Tar denne prosessen for lang tid så er jeg redd den ikke gavner dine barn.

''Av og til er det en ønskedrøm...som man bare må gi slipp på.

Men dette vet du mye mer om enn meg, jeg vet bare at det er utrolig tøft å innse''

Forstår det så altfor godt..

Men du sier også noe om, at hvis prosessen tar for lang tid, så er det ikke sikkert det gavner mine barn.

Du har helt rett. Og jeg er enig med deg. Det er heller ikkeom å gjøre å slite seg ut på noe som ikke vil hjelpe. Kansje er jeg altfor naiv også. Men det har ikke gått lang tid enda.. bare et halvt år. Og det har skedd endel på det halve året. Sier ikke at jeg skal tilbake. Men BUP sier at han ikke skal ha barna så mye enda. At han ikke er moden for det.

Jeg har tenkt på advokat i forbindelse med dette. Men jeg har ikke noe lyst til at det skal bli rettsak.. Iallefall hvis man kan unngå det. Det høres så grusomt ut!

Du sa noe om at du ville fått en sakkyndig til å vurdere han. Mente du advokat?

[Gjest Multippel]

"Men jeg ser resultatene rundt meg nå!!! Det var rett det jeg gjorde! Det er svært viktig for barn å få stabilitetet."

Mener du at barna hadde et vondt liv før rettssak, mens de nå er harmoniske og tilfredse? Får det ikke helt til å stemme med hvordan du har beskrevet f.eks din datter her.

Ikke vondt ment...

Nei...det forstår jeg. Men en utrolig dum kommentar.

Ja barna mine har det mye bedre nå! Også min datter!

[Gjest Multippel]

''Av og til er det en ønskedrøm...som man bare må gi slipp på.

Men dette vet du mye mer om enn meg, jeg vet bare at det er utrolig tøft å innse''

Forstår det så altfor godt..

Men du sier også noe om, at hvis prosessen tar for lang tid, så er det ikke sikkert det gavner mine barn.

Du har helt rett. Og jeg er enig med deg. Det er heller ikkeom å gjøre å slite seg ut på noe som ikke vil hjelpe. Kansje er jeg altfor naiv også. Men det har ikke gått lang tid enda.. bare et halvt år. Og det har skedd endel på det halve året. Sier ikke at jeg skal tilbake. Men BUP sier at han ikke skal ha barna så mye enda. At han ikke er moden for det.

Jeg har tenkt på advokat i forbindelse med dette. Men jeg har ikke noe lyst til at det skal bli rettsak.. Iallefall hvis man kan unngå det. Det høres så grusomt ut!

Du sa noe om at du ville fått en sakkyndig til å vurdere han. Mente du advokat?

Ja. Det høres ut som du og bup tar vare på alle deler i dette. Pass på at du ikke sliter deg selv ut.

Syns du er kjempeflink jeg!!! Jeg forteller deg bare om hva jeg frykter og om egne feilgrep.

[Gjest Jente31]

Ja. Det høres ut som du og bup tar vare på alle deler i dette. Pass på at du ikke sliter deg selv ut.

Syns du er kjempeflink jeg!!! Jeg forteller deg bare om hva jeg frykter og om egne feilgrep.

Jeg synes det er kjempenyttig at du fortelller om dine egne feilgrep. Dette er noe jeg kan dra nytte av.

Men jeg merker en ting.. jeg tar ivaretar han jeg også.. ikke bare bup... er det mulig?! Ser det nå.. Huff! Dette er så utrolig vanskellig!

Forresten.. jeg synes du er en kjempegod mamma, slik du beskriver hvordan du vil hjelpe dattern din. Og jeg støtter deg i at du har gjort det riktige. Det vet du nok best selv )

[Gjest Jente31]

Jeg synes det er kjempenyttig at du fortelller om dine egne feilgrep. Dette er noe jeg kan dra nytte av.

Men jeg merker en ting.. jeg tar ivaretar han jeg også.. ikke bare bup... er det mulig?! Ser det nå.. Huff! Dette er så utrolig vanskellig!

Forresten.. jeg synes du er en kjempegod mamma, slik du beskriver hvordan du vil hjelpe dattern din. Og jeg støtter deg i at du har gjort det riktige. Det vet du nok best selv )

Uansett.. jeg tror dette er en sak jeg skal ta videre i RL. Det er så mange tråder å dra i. Kan lett bli kaotisk og forvirrende. Men jeg er svært takknemlig for den støtte og engasjement du har vist meg i dette her. Det har vært til god hjelp for meg.

[Gjest en som leser]

Nei...det forstår jeg. Men en utrolig dum kommentar.

Ja barna mine har det mye bedre nå! Også min datter!

Er bare at med så masse utropstegn og store bokstaver, så er det lett å lese mellom linjene at du prøver å overbevise deg selv også, ikke bare den du henvender deg til.

Men jeg blander sikkert sammen med en jeg kjenner som roper høyest om det han er mest usikker på.

Ha en fin kveld!

[Gjest Multippel]

Jeg synes det er kjempenyttig at du fortelller om dine egne feilgrep. Dette er noe jeg kan dra nytte av.

Men jeg merker en ting.. jeg tar ivaretar han jeg også.. ikke bare bup... er det mulig?! Ser det nå.. Huff! Dette er så utrolig vanskellig!

Forresten.. jeg synes du er en kjempegod mamma, slik du beskriver hvordan du vil hjelpe dattern din. Og jeg støtter deg i at du har gjort det riktige. Det vet du nok best selv )

Tja når man har prøvd i 15 år...syns jeg liksom det er nok. Jeg grudde meg til å begrense samværet med han. Jeg syns jo det var deilig å ha litt fri også!!! Jeg var sliten! Men etter at jeg vant rettsaken så har det vært selvsagt en prosess men en prosess jeg har litt kontroll på. Jeg følte det før som jeg sto i en båt med hull i der jeg prøvde å sette rammer og grenser rundt barna og han rev de ned ved aktivt å motarbeide meg. Det tok ikke lang tid før barna roet ned. Det var en undelig opplevelse.

Jeg forsto også med hjelp av min kjære advokat som jeg nesten er glad i at det er faktisk ikke sånn at man kan gjøre hva man vil med barn. Det finnes en viss variasjon mellom foreldre men hva som er akseptabelt er faktisk ikke så utrolig variert. Å slå barn er kriminelt. Å slå voksne også for den saks skyld.

Men selv folk som slår er hele mennesker og det gjør oss kanskje også forvirret. Det er viktig å holde fast på rett og galt syns jeg!

[Gjest Multippel]

Er bare at med så masse utropstegn og store bokstaver, så er det lett å lese mellom linjene at du prøver å overbevise deg selv også, ikke bare den du henvender deg til.

Men jeg blander sikkert sammen med en jeg kjenner som roper høyest om det han er mest usikker på.

Ha en fin kveld!

Kan være min skrivestil høres slik ut. Jeg har snakket endel med jente 31 i RL og kjenner til litt mer enn det som står her på dol.

Har ikke tenkt på dette med tegnsetting før, men vet at jeg kan høres litt hissig ut. Noe som ikke stemmer med meg i RL:

Det er ingen enkle svar på dette jente31 tar opp.

Jeg har min erfaring men den lar seg rett og slett ikke gjenfortelle i dette formatet.

Derfor ble jeg litt støtt av å trekke frem min datters depresjon i denne sammenhengen.

Jeg tror faktisk at det først er nå...da det er blitt ro i familien at hun har fått rom til å få forløst endel av alt det hun har båret på over lang tid.

Det samme sa psykiatren

Du må ha en god kveld du også:-)