Hva kan en forvente av BUP? Er dette proft?

[Gjest Jente31]

Hvor proffe kan jeg forvente at behandleren på BUP er?

* Bør h*n dra inn sitt eget privatliv og gi oss råd om hvordan de gjør det hjemme hos seg?

* Bør h*n fortelle barnet mitt at h*n selv har slått sitt eget barn, men angret og bedt det om unnskyldning, samt forklart det (og mitt barn) at det er en grunn til at noen foreldre slår - en grunn som tilhører "voksenverden" ?

* Bør h*n løpe etter min ex når han stikker av fordi det blir for voldsomt å høre fakta fra meg - og rope etter han gjennom hele gangen helt til ytterdøra? For så å konfrontere meg med dette, og spørre hvordan _jeg_ reagerer når _jeg_ blir sint (nnoe jeg hadde svart på flere ganger før)?

* Og - be meg snakke med han (fordi h*n tydelig er bekymret for han) og ringe dagen etter så h*n får høre hvordan det går med min ex?

Jeg opplever det slik at det er min ex som får hjelp på BUP. Mitt barn har fått 2 samtaler, pluss tatt noen tester. De skal også observere på skolen. Min ex (og jeg) har vært der mange ganger men fokusen er min ex`problemer.

Jeg lufter mine tanker her, for jeg vet ikke om det er jeg som overreagerer eller ikke. Jeg har ingen erfaring med spesialisthelsetjenesten fra før, og vet ikke hva jeg kan forvente. Jeg ønsker bare at mitt barn skal få hjelp.

Jeg har tenkt på at de kansje ser det slik, at vi må ta en ting i gangen. Og at de først og fremst tar tak i min ex`problemer.

Jeg har også fått råd om å snakke med bup om mine tanker, og det har jeg tenkt. Men jeg vil gjerne vite hva en kan forvente, og om jeg overreagerer.

[Gjest Multippel]

Jeg syns det virker som opplegget rundt din datter er mangelfullt.

Det dere egentlig får er familieterapi. du og din mann har gått fra hverandre og du skulle støttes i ditt arbeid med datteren din.

Jeg syns dette virker rotete. Din eks sine problemer skulle datteren din være forskånet for å delta i. Det er en prosess han må gå alene. Det er ikke greit å slå! Og det har ingenting med voksenverdenen å gjøre.

Jeg tror også at jeg ville skilt dette av. Hvis familieterapeuten vil behandle din mann, ja så får hun gjøre det, men ikke med deg og din datter tilstede.

Jeg syns du skal spørre etter behandling i forhold til barn som er blitt slått. Hvordan gjøres dette? og hva planen er! Kanskje bedt om skriftelig redegjørelse for hva de holder på med.

[mariaflyfly]

Dette veit jeg overhodet ingenting om. Men dersom behandleren fortalte meg at h*n hadde slått barnet sitt, ville jeg blitt meget, meget betenkt.

[Gjest huffdettevarikkebra]

Dette høres jo helt merkelig ut.

Og her høres det ut for meg som om det er dere voksne som er i fokus og ikke barnet.

Det river i meg å høre at et lite barn skal være nødt til å se sin far fly ut på den måten.

Mishandlingstemaet er noe jeg mener bør bli snakket om når det kun er voksne tilstede.

Er det nødvendig at disse tingene blir tatt opp når barnet er til stede da???

Dette forstår jeg ikke

[Gjest Jente31]

Dette høres jo helt merkelig ut.

Og her høres det ut for meg som om det er dere voksne som er i fokus og ikke barnet.

Det river i meg å høre at et lite barn skal være nødt til å se sin far fly ut på den måten.

Mishandlingstemaet er noe jeg mener bør bli snakket om når det kun er voksne tilstede.

Er det nødvendig at disse tingene blir tatt opp når barnet er til stede da???

Dette forstår jeg ikke

Takk for svar.

Mitt barn var ikke tilstede da han fløy ut.

Hun har vært tilstede sammen med oss et par ganger (tror jeg det var).

Tror det er bra jeg luftet dette temaet jeg... For jeg har ikke følt meg sikker på dette. Det har ligget der i bakhodet og "murret" litt.. Men jeg vil jo ikke overdramatisere det heller.. Så det er litt ok å lufte seg når man er i tvil om noe..

[Gjest Jente31]

Dette veit jeg overhodet ingenting om. Men dersom behandleren fortalte meg at h*n hadde slått barnet sitt, ville jeg blitt meget, meget betenkt.

Takk for svar.

Det hadde skjedd en gang, i følge behandleren..

Ja, jeg er litt skeptisk til dette.. Men samtidig har jeg vært litt usikker, så jeg har forsøkt å gi det litt tid. Vi har gått der i tre mnd nå.. hver uke..

Jeg hadde håpet å slippe å bekymre meg for akkurat dette. Trodde ikke spesialisthelsetjenesten fungerte som fam.terapi heller.. Må si jeg undrer litt ja..

[Gjest Jente31]

Jeg syns det virker som opplegget rundt din datter er mangelfullt.

Det dere egentlig får er familieterapi. du og din mann har gått fra hverandre og du skulle støttes i ditt arbeid med datteren din.

Jeg syns dette virker rotete. Din eks sine problemer skulle datteren din være forskånet for å delta i. Det er en prosess han må gå alene. Det er ikke greit å slå! Og det har ingenting med voksenverdenen å gjøre.

Jeg tror også at jeg ville skilt dette av. Hvis familieterapeuten vil behandle din mann, ja så får hun gjøre det, men ikke med deg og din datter tilstede.

Jeg syns du skal spørre etter behandling i forhold til barn som er blitt slått. Hvordan gjøres dette? og hva planen er! Kanskje bedt om skriftelig redegjørelse for hva de holder på med.

Takk for svar og tips. Kansje jeg skal spørre etter en slik plan..

Jeg har forsøkt å gitt det en sjanse, for å se om det kan være en mening bak det vår behandler driver med.

Men jeg blir mer og mer tvilende..

Jeg har mange tanker rundt dette, og du har helt rett i at h*n driver fam.terapi. Jeg trodde dette var på et annet nivå, enn spesialisthelsetjenestens felt.

Behandler de hele familier?

Vel. Var godt å lufte seg ang dette.

[frosken]

Takk for svar og tips. Kansje jeg skal spørre etter en slik plan..

Jeg har forsøkt å gitt det en sjanse, for å se om det kan være en mening bak det vår behandler driver med.

Men jeg blir mer og mer tvilende..

Jeg har mange tanker rundt dette, og du har helt rett i at h*n driver fam.terapi. Jeg trodde dette var på et annet nivå, enn spesialisthelsetjenestens felt.

Behandler de hele familier?

Vel. Var godt å lufte seg ang dette.

Bup behandler hele familier - også når foreldrene bor hver for seg.

Det er vanlig å bruke mye tid på å snakke med foreldre, foreldrekonflikter påvirker barns hverdag.

Det er også mer vanlig å veilede foreldre i hvordan de kan hjelpe sine barn, enn å snakke mye med barna alene når de er så unge som din datter.

[Gjest Jente31]

Bup behandler hele familier - også når foreldrene bor hver for seg.

Det er vanlig å bruke mye tid på å snakke med foreldre, foreldrekonflikter påvirker barns hverdag.

Det er også mer vanlig å veilede foreldre i hvordan de kan hjelpe sine barn, enn å snakke mye med barna alene når de er så unge som din datter.

Takk for svar.

Ja, det var som jeg skrev i hovedinnlegget mitt - at tanken har vært der; har de en mening med dette? At dette skjer skrittvis..?

[Gjest Jente31]

Bup behandler hele familier - også når foreldrene bor hver for seg.

Det er vanlig å bruke mye tid på å snakke med foreldre, foreldrekonflikter påvirker barns hverdag.

Det er også mer vanlig å veilede foreldre i hvordan de kan hjelpe sine barn, enn å snakke mye med barna alene når de er så unge som din datter.

Tusen takk for nyttig info forresten :-) Jeg merker jeg blir litt usikker her.. Men det var veldig greit å høre det du skriver. Da vet jeg mer. Og jeg stoler på deg, så akkurat den biten skal jeg ikke tenke mer på.

Jeg skal, som du har rådet meg til tidligere, snakke med de om dette, hvordan jeg opplever ting osv. Jeg skal ikke legge skjul på noe. Jeg skal ta med meg et brev i tillegg, slik at jeg får med meg det jeg ønsker å si.

Men det at jeg mener de opptrer uprofft - vel - ville du bare ha oversett det? Kansje jeg bruker unødvendig energi på det..? Takk om du vil svare :-)

[Gjest huffdettevarikkebra]

Takk for svar.

Mitt barn var ikke tilstede da han fløy ut.

Hun har vært tilstede sammen med oss et par ganger (tror jeg det var).

Tror det er bra jeg luftet dette temaet jeg... For jeg har ikke følt meg sikker på dette. Det har ligget der i bakhodet og "murret" litt.. Men jeg vil jo ikke overdramatisere det heller.. Så det er litt ok å lufte seg når man er i tvil om noe..

Ok

da misforsto jeg, og godt var det.

Lykke til

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Tusen takk for nyttig info forresten :-) Jeg merker jeg blir litt usikker her.. Men det var veldig greit å høre det du skriver. Da vet jeg mer. Og jeg stoler på deg, så akkurat den biten skal jeg ikke tenke mer på.

Jeg skal, som du har rådet meg til tidligere, snakke med de om dette, hvordan jeg opplever ting osv. Jeg skal ikke legge skjul på noe. Jeg skal ta med meg et brev i tillegg, slik at jeg får med meg det jeg ønsker å si.

Men det at jeg mener de opptrer uprofft - vel - ville du bare ha oversett det? Kansje jeg bruker unødvendig energi på det..? Takk om du vil svare :-)

Frosken har gitt et veldig utfyllende svar til deg. De arbeider altså på systemnivå, fordi dynamikken blant familiemedlemmene, væremåter, holdninger, følelser, tanker etc. påvirker alle.

Har selv (gjennom jobbkolleger) hørt om enkelte foreldre som kommer til BUP med barnet i den tro at "barnet skal fikses" mens far/mor sitter og leser avisen på venterommet. At håret nesten har reist seg på armene når de får forventninger til seg om å selv skulle bli med i en terapisetting. Dette forstår de ikke, for det er jo ikke dem det er noe galt med, men barnet. Skriver dette som en illustrering, ikke i det henseende at jeg mener du tenker slik:)

Grunnen til at BUP ikke bare tar for seg datteren din, er rett og slett fordi de ikke kan "reparere" henne uten at en del nødvendige ting kommer på plass hos dere rundt.

Selv om det kan virke veldig urettferdig at så mye av fokuset blir på din eksmann og at det er han som får mest støtte, kan dette meget vel henge sammen med at behandleren ser at det er han i familiessystemet som _må_ forrandre seg mest. Altså at hans væremåter/vansker uttgjør mest forskjell på dere/datteren din. Slik at fokus blir der skoen trykker mest.

Slik sett synes jeg behandlingen virker konstruktiv. Det andre du nevner som at BUP-damen (mannen) forteller ditt barn at han/hun selv har slått sitt barn, syns jeg virker direkte urovekkende/uprofesjonelt. En ting er å forklare barnet at det ikke har noen skyld i at far har slått. Det er et nødvendig faktum å formidle. MEN å selv skulle fortelle barnet at: jeg har også slått.... DET er drøyt! Må bli tillitsproblemer for datteren din, tenker jeg. Dessuten kan slikt nære oppunder følelser omkring hva hun kan si/ikke si til denne personen.

[Gjest Multippel]

Takk for svar og tips. Kansje jeg skal spørre etter en slik plan..

Jeg har forsøkt å gitt det en sjanse, for å se om det kan være en mening bak det vår behandler driver med.

Men jeg blir mer og mer tvilende..

Jeg har mange tanker rundt dette, og du har helt rett i at h*n driver fam.terapi. Jeg trodde dette var på et annet nivå, enn spesialisthelsetjenestens felt.

Behandler de hele familier?

Vel. Var godt å lufte seg ang dette.

Der jeg er så har vi ikke drevet mye med familieterapi. men jeg har snakket endel med en psykolog om min datter. De tenker jo på ett eller annet stadie også å jobbe mer os alle sammen. Bup jobber med familien også når det gjelder barn.

Men slik du beskriver dette så er det mere terapi av din eks mann. Det er dessuten bare en arena hvor han soler seg og egentlig bare lurer alle sammen trill rundt.

Jeg geynner å tro at du bør lage litt skiller her.

Dessuten syns jeg du blir ganske så hensynsløst behandlet.

[Gjest Multippel]

Bup behandler hele familier - også når foreldrene bor hver for seg.

Det er vanlig å bruke mye tid på å snakke med foreldre, foreldrekonflikter påvirker barns hverdag.

Det er også mer vanlig å veilede foreldre i hvordan de kan hjelpe sine barn, enn å snakke mye med barna alene når de er så unge som din datter.

Men Frosken!

Slik Jente 31 beskriver dette så opplever jeg at alt fokus er flyttet bort fra barnet og hva hun trenger og over på faren.

Hva skal man snakke om mens barnet er til stede?

Er det OK at behandler bagatelliserer vold mens barnet er tilstede? Eller gir jente 31 et inntrykk av at dette ikke er så farlig og at hun har selv slått?

Jeg kjenner selvsagt ikke jente 31 sin eks. Jeg vet heller ikke hvordan disse samtalene og terapitimene foregår. Men jeg syns det virker undelig.

Det denne lille jenta har fått gjennomgå er svært alvorlig. Hun burde bli tatt mer på alvor syns jeg.

Det som gjør meg urolig er at denne jenta blir tvunget inn i muligens lojaliter til sin far på en måte som han ikke er voksen nok til å bære.

Og hvis BUP ikke gjennomskuer dette kan det bli veldig mye mer vondt i fremtiden.

Men dette er det bare jente 31 som vet noe om og kan beskytte sin datter mot.

[frosken]

Men Frosken!

Slik Jente 31 beskriver dette så opplever jeg at alt fokus er flyttet bort fra barnet og hva hun trenger og over på faren.

Hva skal man snakke om mens barnet er til stede?

Er det OK at behandler bagatelliserer vold mens barnet er tilstede? Eller gir jente 31 et inntrykk av at dette ikke er så farlig og at hun har selv slått?

Jeg kjenner selvsagt ikke jente 31 sin eks. Jeg vet heller ikke hvordan disse samtalene og terapitimene foregår. Men jeg syns det virker undelig.

Det denne lille jenta har fått gjennomgå er svært alvorlig. Hun burde bli tatt mer på alvor syns jeg.

Det som gjør meg urolig er at denne jenta blir tvunget inn i muligens lojaliter til sin far på en måte som han ikke er voksen nok til å bære.

Og hvis BUP ikke gjennomskuer dette kan det bli veldig mye mer vondt i fremtiden.

Men dette er det bare jente 31 som vet noe om og kan beskytte sin datter mot.

Jeg synes det er helt umulig å mene noe om innholdet i dette uten å kjenne til den bakenforliggende historien mht hva far har gjort og ikke gjort.

Generelt sett så mener jeg at det ikke nødvendigvis diskvalifiserer en fars muligheter til å være en god far om han har slått sitt barn; svært mange foreldre har en eller annen gang slått eller ristet. Det må være den totale omsorgsevnen som er avgjørende. Hvilke tanker bup gjør seg rundt situasjonen synes jeg også er vanskelig å vite ut i fra det som er skrevet her.

De aller fleste barn vil ha det best om det er mulig å ha god kontakt med begge foreldre. Det finnes så avgjort unntak, og det er mye mulig at dette er et unntak. Å ha en far som andre anser som uegnet vil kunne ha betydning for et barns selvbilde.

Ut i fra beskrivelser på dol så får vi innblikk i bruddstykker av det som skjer i løpet av samtalen, men vi får ikke helheten. Derfor har jeg ikke lyst å synse om grad av profesjonalitet.

[frosken]

Tusen takk for nyttig info forresten :-) Jeg merker jeg blir litt usikker her.. Men det var veldig greit å høre det du skriver. Da vet jeg mer. Og jeg stoler på deg, så akkurat den biten skal jeg ikke tenke mer på.

Jeg skal, som du har rådet meg til tidligere, snakke med de om dette, hvordan jeg opplever ting osv. Jeg skal ikke legge skjul på noe. Jeg skal ta med meg et brev i tillegg, slik at jeg får med meg det jeg ønsker å si.

Men det at jeg mener de opptrer uprofft - vel - ville du bare ha oversett det? Kansje jeg bruker unødvendig energi på det..? Takk om du vil svare :-)

Det er viktig og nødvendig at du formidler hvordan du opplever situasjonen :-)

[Gjest Multippel]

Jeg synes det er helt umulig å mene noe om innholdet i dette uten å kjenne til den bakenforliggende historien mht hva far har gjort og ikke gjort.

Generelt sett så mener jeg at det ikke nødvendigvis diskvalifiserer en fars muligheter til å være en god far om han har slått sitt barn; svært mange foreldre har en eller annen gang slått eller ristet. Det må være den totale omsorgsevnen som er avgjørende. Hvilke tanker bup gjør seg rundt situasjonen synes jeg også er vanskelig å vite ut i fra det som er skrevet her.

De aller fleste barn vil ha det best om det er mulig å ha god kontakt med begge foreldre. Det finnes så avgjort unntak, og det er mye mulig at dette er et unntak. Å ha en far som andre anser som uegnet vil kunne ha betydning for et barns selvbilde.

Ut i fra beskrivelser på dol så får vi innblikk i bruddstykker av det som skjer i løpet av samtalen, men vi får ikke helheten. Derfor har jeg ikke lyst å synse om grad av profesjonalitet.

Det forstår jeg. Det er ikke enkelt å ta stilling til. Det er det bare jente 31 som vet. men jeg vet at jeg ville hatt store betenkligheter å overlate barna mine til en far som jeg vet ikke klarer å styre seg. Dette er jo ikke snakke om å ha mistet besinnelsen en eller to ganger, dette er systematisk vold hver eneste måned over fler år....jente 31 får korrigere meg om jeg har tatt feil. Jeg fatter ikke hva man skal drive familieterapi med da.

Jeg ville nok bedt en sakskyndig til å få vurdert mannen.

[frosken]

Det forstår jeg. Det er ikke enkelt å ta stilling til. Det er det bare jente 31 som vet. men jeg vet at jeg ville hatt store betenkligheter å overlate barna mine til en far som jeg vet ikke klarer å styre seg. Dette er jo ikke snakke om å ha mistet besinnelsen en eller to ganger, dette er systematisk vold hver eneste måned over fler år....jente 31 får korrigere meg om jeg har tatt feil. Jeg fatter ikke hva man skal drive familieterapi med da.

Jeg ville nok bedt en sakskyndig til å få vurdert mannen.

Du vet tydeligvis mer enn meg om dette siden du sier det har foregått systematisk vold.

[Gjest Multippel]

Du vet tydeligvis mer enn meg om dette siden du sier det har foregått systematisk vold.

Det er det jente31 har skrevet her på dol:-).

[Gjest Multippel]

Du vet tydeligvis mer enn meg om dette siden du sier det har foregått systematisk vold.

Jeg er også inneforstått med at BUP jobber med hele familien.

Det kan godt være jeg også reagerer slik jeg gjør fordi jeg blander sammen min egen erfaring med min far til mine barn.

Dette presiserer jeg gang på gang.

Jeg vet at i noen tilfeller så blir den ene i et foreldreskap nødt til faktisk å overkjøre den andre forelderen fordi denne befinner seg så langt på siden av hva som er akseptabelt.

Den ene er like god som den andre gjelder ikke alltid.

Jeg skal passe meg for å bli for bastant. Og føler kanskje at jeg blir for kategorisk.

Men jeg vet hvor tungt det er da en plutselig innser at det beste en kan gjøre for sine barn det er å kutte samarbeidet.

Det er ingen enkel avgjørelse.

Som mor i en sånn situasjon så blir du kritisert uansett hva du gjør. Enten fordi du tillater uakseptabelt samvær eller du blir betraktet som vrang og vanskelig og en som ødelegger forholdet mellom far og barn.

Et sånt dilemma sto jeg i.

Etter at jeg ble nødt til å ta kontakt med advokat fikk jeg det hele på plass.

Jeg er redd jente 31 og hennes barn, skal slite med disse tingene i mange år, om ikke noen tydlige grenser blir satt.