Nei og nei og nei og nei

[Gjest styrer i motvind]

Jeg føler jeg alltid styrer i motvind her i huset. Det er nei og nei og nei igjen til alt: Hvilken dag det er, hvordan man oppfører seg her i huset, om maten er sunn, om det skal være to streker under svarene i matteboka, om man skal bære ut av bordet selv og evt. for hverandre etter måltid - you name it.

Jeg er så lei av alle disse nei og diskusjoner! Ikke noe gjøres eller høres uten lange diskusjoner - og spørsmålet mitt er - er dette noe som er vanlig ved adhd-diagnoser - eller er bare mine unger - og eksmann - spesielt kranglete?

Det jeg synes er mest fortvilet er at jeg nå ikke lenger orker og ikke vet noen annen råd enn å bare gå bort fra situasjonene - mens tallerkener hoper seg opp på bordet og ungene banner og sverger.

Noen gode råd, kanskje, også? Det er noe som heter at man skal velge sine kamper med omhu - men ærlig talt - de kampene jeg nevnte ovenfor er da nettopp de viktigste?

[Gjest Multippel]

Jeg vil anbefale deg PMT. det står for parent management training.

Jeg har en jente med ADHD og jeg har to gutter som nå utredes for dette.

Jeg kjenner igjen det du beskriver men føler jeg har kommet veldig langt. Det er ikke umulig å korrigere barn med ADHD.

Her i huset bærer alle tallerknene sine ut. Ingen har lov til å banne. Men det har ikke alltid vært slik, og jeg jobber skrittvis med dette.

Jeg kan ikke gjenta alt med PMT her men jeg kan nevne gunn ideen.

Pmt er gammel amerikansk pedagogikk. Dette har vært praktisert i over 20 år over there.

Grunn ideen er at positiv tilbakemeldig øker den positive adferden. negativ respons øker den negative adferden.Masse kjeftig fører altså med seg bare mer negativitet. Det blir som en spiral av mer og mere negative ting.

derfor skal du fortelle barna dine i en vennlig og hyggelig tone hva de skal gjøre istedenfor hva de ikke skal gjøre. Beskjedene skal være postive og fremtidsrettet. Sørg for at de aldri henger på noe negativt og at du ikke bruker spørsmålsform.

Ros konkret dvs ros akkurat det de har gjort! F.eks takk for at du satte tallerkenen på plass.

Men jeg vil anbefale deg å ta et slikt kurs. Kanskje kan barnevernet eller ppt i din kommune formidle kontakt med noe sånt.

Jeg fikk virkelig en oppvekker. Det er alltid samhandlingen som gjør at det blir så vanskelig. Vi voksne kan ikke skylde på vanskelige barn. Når vi forandrer oppførsel, forandrer barna seg også!

Men jeg har stor forståelse for at dette kan bli tøft.

[Gjest lissybeth]

Jeg vil anbefale deg PMT. det står for parent management training.

Jeg har en jente med ADHD og jeg har to gutter som nå utredes for dette.

Jeg kjenner igjen det du beskriver men føler jeg har kommet veldig langt. Det er ikke umulig å korrigere barn med ADHD.

Her i huset bærer alle tallerknene sine ut. Ingen har lov til å banne. Men det har ikke alltid vært slik, og jeg jobber skrittvis med dette.

Jeg kan ikke gjenta alt med PMT her men jeg kan nevne gunn ideen.

Pmt er gammel amerikansk pedagogikk. Dette har vært praktisert i over 20 år over there.

Grunn ideen er at positiv tilbakemeldig øker den positive adferden. negativ respons øker den negative adferden.Masse kjeftig fører altså med seg bare mer negativitet. Det blir som en spiral av mer og mere negative ting.

derfor skal du fortelle barna dine i en vennlig og hyggelig tone hva de skal gjøre istedenfor hva de ikke skal gjøre. Beskjedene skal være postive og fremtidsrettet. Sørg for at de aldri henger på noe negativt og at du ikke bruker spørsmålsform.

Ros konkret dvs ros akkurat det de har gjort! F.eks takk for at du satte tallerkenen på plass.

Men jeg vil anbefale deg å ta et slikt kurs. Kanskje kan barnevernet eller ppt i din kommune formidle kontakt med noe sånt.

Jeg fikk virkelig en oppvekker. Det er alltid samhandlingen som gjør at det blir så vanskelig. Vi voksne kan ikke skylde på vanskelige barn. Når vi forandrer oppførsel, forandrer barna seg også!

Men jeg har stor forståelse for at dette kan bli tøft.

Jeg har også erfart at det hjelper å være rolig og vennlig mot sønnen min, og at det hjelper med ros, og at kjefting og kritikk gjør alt værre. Men dessverre er jeg altfor temperamentsfull til å oppføre meg rolig og vennlig i alle situasjoner og til å ignorere kjefting og banning og at han ignorerer mine beskjeder (f.eks. å rydde av bordet). Og hvordan skal jeg reagere når han plager lillebroren sin?

Får derfor lyst til å spørre deg om du er av den rolige typen, eller om du har noen gode tips til hvordan forholde seg rolig en hel dag.....

[multippel]

Jeg har også erfart at det hjelper å være rolig og vennlig mot sønnen min, og at det hjelper med ros, og at kjefting og kritikk gjør alt værre. Men dessverre er jeg altfor temperamentsfull til å oppføre meg rolig og vennlig i alle situasjoner og til å ignorere kjefting og banning og at han ignorerer mine beskjeder (f.eks. å rydde av bordet). Og hvordan skal jeg reagere når han plager lillebroren sin?

Får derfor lyst til å spørre deg om du er av den rolige typen, eller om du har noen gode tips til hvordan forholde seg rolig en hel dag.....

*Ler*.... det er forskjell på teori og praksis:-) Jeg vet jo noe om hvordan jeg mener ting ideelt skulle ha vært....noe annet er hvordan ting blir i virkligheten. Jeg er en rolig type i laaaange perioder...også blir jeg plutselig forbanna....det er ikke noe ok,. og jeg tror jeg burde blir mer alminnelig forbanna for å posere trykket litt;-) Men jeg mener likevel man godt kan dosere teorier og gode løsninger...det betyr ikke at jeg klarer å følge dette selv...men det er visjoner og holdninger til hva som er det rette....