Veien ut av helvetet II

[PrinZ]

Hei!, kjære lesere av dette forumet.

Jeg er PrinZ, som skrev "Veien ut av helvetet" -Her kommer enda et innlegg fra meg.

Dette er skrevet til alle de som sliter der ute sammen med meg. Kanskje mest inspirert av Katies' "katta er ute av sekken..."

Når man har sf er man ofte redd for å innrømme det og i det heletatt snakke om det. Det er en del av selve sykdommen. Hvis man ønsker å bli frisk må man innrømme (ikke bare for seg selv) at man har et problem.

Hvis du klarer å si det til en foresatt\venn\veninne eller en person du stoler fult på har du kommet langt bare med det. Det som er viktigst er å få proff hjelp. Ordet "proff hjelp" skremte først vettet av meg, men etter å ha hatt litt tid til ettertanke innser jeg at det er den proffe hjelpen som har gikk meg best resultat. Mange syns det er vanskelig å kontakte lege, det er det! -Men hvis du innser at du har et problem, og vil bli frisk er dette det som er best.

Noe som funket for meg: Jeg fortalte at jeg hadde et problem til 2 personer som jeg stoler 100% på. Etter å ha blitt rådt (og på eget initiativ) bestilt legetime satte jeg meg opp en liste over ord som var viktige for meg.

"Si sannheten, uansett hvor tungt det er."

Dette stod øverst. -Så jeg fortalte dama mi hva jeg skulle si til legen og at jeg skulle fortelle alt. Fra begynnelse til der jeg var den dagen.

Dette ga meg mye støtte og jeg føler at jeg har mye igjen for det. Dama mi ble med til legen og jeg la ut om alt. -Jeg kunne ikke ljuge, for hun visste sannheten og holdt meg i hånden.

Hvis dere sliter med sf og har det vanskelig så ikke bare steng dere inne slik jeg gjorde lenge. Trå frem og fortell noen, innrømm at du sliter og forstå at du trenger hjelp. Og at den er bra for deg. Fortell sannheten, løgn fører deg ingen steder! Legen har taushetsplikt og vil gjøre sitt beste for å hjelpe deg. Ta i mot hjelpen du får tilbudt!

Du vil se at mørke tanker, og skyldfølelsen som man ofte føler vil lettne. Livet vil bli bedre og man kan leve godt uten å tenke på mat hele tiden og la dette ødelegge for seg.

NB! -Husk mye er langsiktige mål, hvis du går til lege og føler at det er tungt og vanskelig. -Ikke stopp! Det er tungt å komme på den bedre veien, men gjør det for deg selv og de som er glade i deg. -Du vil takke deg selv for kloke valg! -Angre bittert på dårlige.

Her snakker jeg av erfaring.

Selv føler jeg føler meg bedre, og de siste dagene har vært supre. Frisk eller kurert er jeg langt fra, men jeg ser ikke på maten som noen fiende eller noe jeg er redd lengre. -Dette føler jeg veldig positivt.

På samme måte er jeg redd for å fa tilbakefall som jeg har valgt å kalle det. I "Veien ut av helvetet" nevnte jeg at jeg har vurdert lykkepiller for a ta bort en del depresjoner jeg sliter med. I morgen, Torsdag har jeg time hos lege, og jeg skal høre om pillen kan ha positiv innvirkning på meg. -Det blir spennende å høre.

Jeg vet at samtaler er best og vil ikke finne noe som kan erstatte det. Og selvfølegig er jeg ærlig hele tiden. Jeg har avtale med helsesøster igjen på Fredag. -Og jeg gleder meg!

Lykke til alle sammen, se på maten som noe som er godt for kroppen din. -Livet ditt avhenger på den.

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Kjære PrinZ ! Takk for motiverende, positive tanker med mange gode og vonde egenerfaringer, lykke til på veien videre!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege