Lille-jenta mi....

[Shadow 650]

Lille-jenta mi er en bestemt dame. Hun er blid som solen, og svært så populær i barnehagen. Når mamma henter henne, "slår hun om" og viser hun er sliten og trøtt etter en dag i barnehagen.

De 2 siste ukene har hun "testet" om eg virkelig bestemmer hjemme hos oss. Små bagateller, som at hun ikke får den riktige buksen på, til at eg skal frottere håret hennes etter hårvask, kan ende i stor frustrasjon og hyyyyyling.

Dette holdt hun på med for 1 år siden, og hun har begynt på "aggresjonen" igjen.. Med pappen sin går "alt" helt fint. Det er kun med meg hun er sånn.

I det siste har både hun (3,5år) og storesøsteren (7 år) mast om å få sove sammen med meg, når eg legger dem. Eg har alltid likt å sove alene, så svaret er bestemt nei...

I natt våknet lille-jenta. Hun SKULLE sove med meg. NÅ!

Eg sa nei. Hun skrek så #=%/")/"¤. Storesøsteren våknet. Lille ble satt ut på gangen, og eg la meg. Kikket på klokka. 5.15.Den stod på alarm om 1/2 time.. Hun fikk komme oppi. Såååååå fornøyd. Hun sovnet på et millisekund. Og eg låg der lys våken. Men det var litt kos også, da.

I hele morges har hun vårt i strålende humør. Hun har tatt alle beskjeder, og sang hele veien til barnehagen. Tror det var godt å ligge inntil mamma, da. Mamma er litt betatt, ja. )

[Gjest Angela25]

:-)

Min datter paa snart 8 aar, liker ogsaa aa ligge sammen med oss. Da faar hun ligge i midten, og hun stooooor koser seg:-) Men dette skjer ikke saa ofte.

Men saa har vi en liten hund ogsaa da, og han hopper alltid oppi senga vaar om natten. Vi vaakner med at han liggger under dyna, i fotenden:-)

I natt var det slik, hele familien i senga, pluss oerten kosedyr!:-)

[Gjest Pås]

Jeg hadde "den lille gutten" min på rommet leeeenge! Ikke i sengen da, men på en madrass på gulvet, vi sa til hverandre (for spøk!) at han kom til å bli værende der til han fikk seg kjæreste, og ha-ha, det stemte! Husker til og med at noen her inne antydet at det var noe i veien med familien vår ettersom vi ikke fikk bukt med saken... Vel, nå er han ikke på rommet vårt lengre, og ikke angrer jeg på at vi tillot det heller: han er verdens beste, tryggeste, skjønneste og mest harmoniske 17-åring du kan tenke deg!

mvh

[Lillemus]

Jeg har ei på 7 som kommer inn til meg nesten hver natt... Nå har jeg dobbeltseng og bor ikke sammen med kjæresten min så det er god plass. ) Jeg har ikke hjerte til å sende henne tilbake til sin egen seng.

Når kjæresten er hos meg eller vi er ute hos ham så kommer hun ikke inn til oss da.

[Gjest Mom33]

Åh, de er jo så skjønne, da, når de kommer opp i senga midt på natta!

Begge våre liker best å sove alene, dessverre, så det blir svært sjelden. Men er pappa'n borte, da HENTER jeg gjerne en av ungene. He-he.

[Gjest mij]

Jeg hadde "den lille gutten" min på rommet leeeenge! Ikke i sengen da, men på en madrass på gulvet, vi sa til hverandre (for spøk!) at han kom til å bli værende der til han fikk seg kjæreste, og ha-ha, det stemte! Husker til og med at noen her inne antydet at det var noe i veien med familien vår ettersom vi ikke fikk bukt med saken... Vel, nå er han ikke på rommet vårt lengre, og ikke angrer jeg på at vi tillot det heller: han er verdens beste, tryggeste, skjønneste og mest harmoniske 17-åring du kan tenke deg!

mvh

Så flott han høres ut, sov han inne hos deg til han var 15-16 da?

Men når fikk du og pappan litt privatliv?

[Gjest Pås]

Så flott han høres ut, sov han inne hos deg til han var 15-16 da?

Men når fikk du og pappan litt privatliv?

Ved hjelp av fantasien og stort hus! Var ikke mye aktiviteter på soverommet, nei!

mvh

[filiokus81]

Åh, de er jo så skjønne, da, når de kommer opp i senga midt på natta!

Begge våre liker best å sove alene, dessverre, så det blir svært sjelden. Men er pappa'n borte, da HENTER jeg gjerne en av ungene. He-he.

Hihi, samme her ) En dobbeltseng føles skrekkelig ensom når man ligger der alene )

[Gjest girasol]

Jge tror det er viktig for et barn i den alderen å få lov til å få komme inn og sove sammen med mamma'en sin. Jeg kan ikke ha ham i senga mi (ihvertfal ikke når pappaen ligger der), for da får jeg ikke sove. Men nettopp fordi vi har skjønt at det betyr mye for ham å enten få komme inn til oss midt på natta eller å få sovne i nærheten av senga vår, har vi satt inn en ekstra seng der, nå kan han komme og gå som han vil. Betryggende for ham (også 3 1/2 år ;-)) og mer beroligende for meg, for jeg trenger ikke å bruke halve nattesøvnen på å roe ham ned på eget rom. Hos oss roer han seg med en gang.