Tilknytningsforstyrrelse, eller noe annet?

[Gjest ikke akkurat nå...]

Velger å være anonym nå...Våre kjære 4,5-åring var 2 år da h#n kom til Norge, og er vårt tredje adoptivbarn. Etter en god start på familieliv og etter hvert oppstart i barnehage, har det siste halvåret vært fullt av utfordringer. H#n er ikke lenger så glad og fornøyd som før, virker frustrert. I barnehagen uttrykker personalet bekymring. H#n er stadig i konflikt med andre barn, dytter, biter, slår, er blitt ganske upopulær rett og slett. Var glad i og mestret rollelek tidligere, dette fungerer ikke lenger nå. Vil bestemme alt selv, velger ofte å leke alene. Hjemme går det ganske bra. Best har h#n det når h#n har full oppmerksomhet fra en voksen. Men h#n klarer mye dårligere å holde på en aktivitet, vandrer mye rastløs fra det ene til det andre, plukker på ALT. Pedagogen snakker om tilsknytningsforstyrrelse. Jeg er usikker på om det er riktig, da h#n ikke har problemer med tilkytningen til foreldre og søsken, og tydelig foretrekker oss framfor fremmede? Jeg ser klart at h#n har problemer av sosial art, og trenger trening og tett oppfølging ift. til det. Er usikker på hva vi som foreldre skal gjøre. Har dere råd?

[krabba1365381136]

søker hun deg, uten å være ambivalent? Er hun rolig og trygg sammen med dere? Får du lett og helst lenge blikkontakt? Foretrekker hun deg fremfor far? er svaret Ja, kan hun fortsatt ha tilknytningsforstyrrelser. Kom når hun var 2, hva vet dere om historien hennes, har hun bodd på barnehjem? Jeg ville fått henne utredet, men vær forbredt på at psykiatrien kan ha lite kunnskap om denne problematikken og diagnosen. Husk den kan behandles, hvis du finner en behandler som kan veilede dere i dette.

[Gjest litt diskre...]

Uff, skjønner godt at dette er vondt for dere.

Vi har også gått noen runder i forhold til barnet vårt, på noe av det samme grunnlaget som dere, vårt barn var også 2 da det ble hentet. Etterhvert tror vi det dreier seg om en tidlig følelsesmessig skade. Det ser ut til at tidlig følelsesmessig skade og tilknytningsproblemer blir sett på som det samme i mange sammenhenger, men jeg oppfatter at i vårt tilfelle gjorde tilknytnings- ordet at det tok lang tid før vi skjønte at vårt barns atferd hang sammen med det som har skjedd før. Til tross for at jeg syns denne artikkelen er litt vel amerikansk, fikk den oss inn på sporet for vårt barn:

http://www.baas.org/news_special.php

Men bare for å understreke det: Jeg har ingen grunn til å tro at deres barn har lignende skader, atferden du skisserer kan være tegn på veldig mye annet også!

[Gjest girasol]

Uff, skjønner godt at dette er vondt for dere.

Vi har også gått noen runder i forhold til barnet vårt, på noe av det samme grunnlaget som dere, vårt barn var også 2 da det ble hentet. Etterhvert tror vi det dreier seg om en tidlig følelsesmessig skade. Det ser ut til at tidlig følelsesmessig skade og tilknytningsproblemer blir sett på som det samme i mange sammenhenger, men jeg oppfatter at i vårt tilfelle gjorde tilknytnings- ordet at det tok lang tid før vi skjønte at vårt barns atferd hang sammen med det som har skjedd før. Til tross for at jeg syns denne artikkelen er litt vel amerikansk, fikk den oss inn på sporet for vårt barn:

http://www.baas.org/news_special.php

Men bare for å understreke det: Jeg har ingen grunn til å tro at deres barn har lignende skader, atferden du skisserer kan være tegn på veldig mye annet også!

Det der var en veldig bra artikkel! Vel verdt å lese for alle adoptanter.

[Gjest movenpink]

"Men h#n klarer mye dårligere å holde på en aktivitet, vandrer mye rastløs fra det ene til det andre, plukker på ALT. "

Oppmerksomhetsvikten/mangel på utholdenhet kan absoultt komme av tidlig følelsesmessig skade. Indre uro kan godt arte seg på den måten. Barn med slike skader kan få ganske sterke reaksjoner på overganger, slik som fra familieliv til barnehage (og fra barnehage til skole osv.). Utrygghet kan gjøre at h*n utagerer fysisk og får problematferd og problemer med å fungere godt sosialt i barnegruppen.

Som en annen sier, dette kan også komme av andre ting. F.eks. AD/HD.

Dersom h*n er helt forskjellig i barnehagen og hjemme hos dere, vil mistanken om tidlig følelsesmessig skade forsterkes.

Håper dette bedrer seg!!

[fillolin]

Du skriver ikke hvor lenge barnet har gått i barnehage, men jeg biter meg merke i at du skriver at barnet har mistet ferdigheter det tidligere behersket. At utviklingen går i rykk og napp er vanlig, dvs. at stagnasjon er vanlig, men tilbakegang har som regel en årsak. Jeg har ikke noe greie på tilknytningsforstyrrelser "i praksis", men hvis jeg søkte råd ville jeg lagt vekt på å ta med dette med tilbakegang. Jeg tror også dere bør gå noen runder med dere selv og andre for å finne ut om noe kan ha skjedd som har utløst denne utviklingen (bytte av personale, bestevenn som flytter, dere flytter, mobbing, sykdom, eller noe annet.) Når det gjelder tilknytningsforstyrrelser trodde jeg ting da var verre ute enn hjemme, men det finnes vel ulike typer her også. Hva med å ta kontakt direkte med noen som kan mye om dette? Ellers har jo alle barn ulike faser - kan det være at barnet deres noe forsinket har kommet inn i samarbeidsfasen (også kalt trassalderen) og at denne rett og slett arter seg annerledes/er mer langvarig for et så stort barn?