NHD, hva tror du om dette?

[Gjest bippp]

Hver gang jeg prøver meg ut i arbeid av et eller annet slag, så blir jeg syk. Tåler ikke det minste stress, blir paranoid, mister energien og faller nedi et "sort hull." Dette skjer hver gang.

Spørsmål: Skal jeg presse meg, fortsette å prøve meg på ting, eller skal jeg roe ned for en stund? Vil dette bli bedre? Har du noe råd å gi? Kjeder vettet av meg når jeg får igjen kreftene og begynner å fungere igjen, men da går jeg jo hjemme og duller. Men dette er jo ikke noe liv, selv om jeg prøver å fylle dagene med trening og annet nyttig. Det er jo ikke det samme som å ha et arbeid å gå til fast. Det er bare det at jeg tåler ikke dette stresset, hva skal det bli av meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På hvilket nivå har du begynt?

Kan du starte mer gradvis?

[Gjest bippp]

På hvilket nivå har du begynt?

Kan du starte mer gradvis?

Sist jeg begynte ( i to jobber) så var jeg vel hypoman, ikke bra, det skjønner til og med jeg :-).

Har forsøkt meg litt gradvis tidligere, men dette tar alltid "av". Jeg tar på meg mer og mer, er helt på topp i en periode, og så faller jeg ned igjen.

Må visst lære og begrense meg, men hvordan? Mister kontrollen liksom hver gang, ordet nei finnes ikke når jeg kommer så langt, tror alltid at endelig er jeg frisk igjen.

Men jeg verken vil eller ser noe som helst råd for å gå gjennom livet uten noe å gjøre, må ha et innhold. Dette tror jeg også holder "liv" i depresjonen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sist jeg begynte ( i to jobber) så var jeg vel hypoman, ikke bra, det skjønner til og med jeg :-).

Har forsøkt meg litt gradvis tidligere, men dette tar alltid "av". Jeg tar på meg mer og mer, er helt på topp i en periode, og så faller jeg ned igjen.

Må visst lære og begrense meg, men hvordan? Mister kontrollen liksom hver gang, ordet nei finnes ikke når jeg kommer så langt, tror alltid at endelig er jeg frisk igjen.

Men jeg verken vil eller ser noe som helst råd for å gå gjennom livet uten noe å gjøre, må ha et innhold. Dette tror jeg også holder "liv" i depresjonen.

Jeg har en pasient som er likedan.

Noen hjelper vedkommende å begrense seg samt snakker med arbeidsgiver slik at denne ikke etterspør stadig mer.

[Gjest bippp]

Jeg har en pasient som er likedan.

Noen hjelper vedkommende å begrense seg samt snakker med arbeidsgiver slik at denne ikke etterspør stadig mer.

Hm, interessant. Tror det kan være det jeg trenger, har ihvertfall ikke "gangsynet" selv. Min mann prøver også å stoppe meg, men jeg hører ikke på noenting, er uslåelig og ustoppelig :-). Helt til det hele snur og da snur det skikkelig. Blir på en måte sort-hvitt.

Må kanskje snakke med psykologen min ang. dette. Tusen takk for gode råd :-)

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Sist jeg begynte ( i to jobber) så var jeg vel hypoman, ikke bra, det skjønner til og med jeg :-).

Har forsøkt meg litt gradvis tidligere, men dette tar alltid "av". Jeg tar på meg mer og mer, er helt på topp i en periode, og så faller jeg ned igjen.

Må visst lære og begrense meg, men hvordan? Mister kontrollen liksom hver gang, ordet nei finnes ikke når jeg kommer så langt, tror alltid at endelig er jeg frisk igjen.

Men jeg verken vil eller ser noe som helst råd for å gå gjennom livet uten noe å gjøre, må ha et innhold. Dette tror jeg også holder "liv" i depresjonen.

Kunne skrevet det innlegget ditt som jeg svarer på noe akkurat slik selv!!!!

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Hm, interessant. Tror det kan være det jeg trenger, har ihvertfall ikke "gangsynet" selv. Min mann prøver også å stoppe meg, men jeg hører ikke på noenting, er uslåelig og ustoppelig :-). Helt til det hele snur og da snur det skikkelig. Blir på en måte sort-hvitt.

Må kanskje snakke med psykologen min ang. dette. Tusen takk for gode råd :-)

"Hm, interessant. Tror det kan være det jeg trenger, har ihvertfall ikke "gangsynet" selv. Min mann prøver også å stoppe meg, men jeg hører ikke på noenting, er uslåelig og ustoppelig :-). Helt til det hele snur og da snur det skikkelig"

Og dette! Helt som om jeg skulle skrevet det selv!

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg har en pasient som er likedan.

Noen hjelper vedkommende å begrense seg samt snakker med arbeidsgiver slik at denne ikke etterspør stadig mer.

Takk for nyttig råd. Jeg er også slik som "tar av" når jeg begynner med noe nytt, ny jobb etc + med årstiden. I slike energiske perioder har alltid arbeidsgiver tidligere spurt om jeg kunne tenke meg og gjøre det og det, altså sånn utenom det jeg ellers jobber. Så har blitt gående på det meste i nesten dobbel stilling over et halvt år.

Så det med å alliere seg + få arbeidsgiver til å ikke etterspørre mer, er kjempenyttige råd. Takk, takk

[Gjest Spekepølse]

Takk for nyttig råd. Jeg er også slik som "tar av" når jeg begynner med noe nytt, ny jobb etc + med årstiden. I slike energiske perioder har alltid arbeidsgiver tidligere spurt om jeg kunne tenke meg og gjøre det og det, altså sånn utenom det jeg ellers jobber. Så har blitt gående på det meste i nesten dobbel stilling over et halvt år.

Så det med å alliere seg + få arbeidsgiver til å ikke etterspørre mer, er kjempenyttige råd. Takk, takk

Har det også på denne måten.

Nå er problemet at arbeidsgiveren min tror jeg kan mestre og gjøre ALT, fordi jeg jobber så godt i de gode periodene.

Men jeg innser jo at jeg har mine begrensninger i andre perioder, og at jeg kanskje setter igang litt for mye i de arbeidsomme periodene (som kanskje ikke fullføres like fort)

Jeg har ikke noe diagnose (enda), men lurer på hvordan jeg skal formidle dette til sjefene mine:) Om jeg ikke har noe diagnose å forklare det med, mener jeg. For jeg tror at om jeg sier at jeg jobber godt nå, og dårlig da, så sier de bare at sånn har alle det ..(

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Har det også på denne måten.

Nå er problemet at arbeidsgiveren min tror jeg kan mestre og gjøre ALT, fordi jeg jobber så godt i de gode periodene.

Men jeg innser jo at jeg har mine begrensninger i andre perioder, og at jeg kanskje setter igang litt for mye i de arbeidsomme periodene (som kanskje ikke fullføres like fort)

Jeg har ikke noe diagnose (enda), men lurer på hvordan jeg skal formidle dette til sjefene mine:) Om jeg ikke har noe diagnose å forklare det med, mener jeg. For jeg tror at om jeg sier at jeg jobber godt nå, og dårlig da, så sier de bare at sånn har alle det ..(

Ja, det er nettopp det der som er problemet at "arbeidsgiveren min tror jeg kan mestre og gjøre ALT, fordi jeg jobber så godt i de gode periodene". Har gått i den fella flere ganger! Egentlig i alle arbeidsforholda jeg har hatt i grunn når jeg tenker etter *rødme*. I nestsiste jobb hadde jeg akkurat en slik sjef som du forteller om. (I de andre har det vært jeg som har gjort klare fremstøt g sagt selv jeg kan ta imot flere oppgaver). Og sjefen oppfatta meg kun som et arbeidsjern med null tak. Jeg kunne bare gjøre mer og mer. Tror nærmest hun tenkte jeg var uttømmelig av energi å bruke på arbeid. Så det endte med at hun gjentatte ganger oppfordra meg til å kaste meg ut i flere oppgaver. Sa selvsagt ikke annet enn ja, for dette var jo _så_ artig! Endte til slutt opp med nesten 200% stilling når jeg hadde henne som sjef. Måtte jo ende med å gå på tryne, og det gjorde det....

Skal også legge til at hun aldri tenkte på denne energien min som psyk. Mer i retning av et "overmenneske".

[Gjest bippp]

Takk for nyttig råd. Jeg er også slik som "tar av" når jeg begynner med noe nytt, ny jobb etc + med årstiden. I slike energiske perioder har alltid arbeidsgiver tidligere spurt om jeg kunne tenke meg og gjøre det og det, altså sånn utenom det jeg ellers jobber. Så har blitt gående på det meste i nesten dobbel stilling over et halvt år.

Så det med å alliere seg + få arbeidsgiver til å ikke etterspørre mer, er kjempenyttige råd. Takk, takk

Har diskutert dette med behandler idag, og vi fant vel ut at jeg ihvertfall ikke skal starte med noe akkurat nå. Har endel tankekjør som "sitter igjen" etter siste episode, så lurt å holde meg i ro nå, ble vi enige om.

Snakket endel om å se tegnene før det går så langt som sist. Tankerkjør og vanskelig å få sove er vel som regel de tegnene som kommer først. Hvis bare klokkene ringer på et tidlig tidspunkt så rekker jeg kanskje å stoppe det før jeg dummer meg skikkelig ut igjen. Går enda og gjemmer meg og skammer meg veldig over ting jeg har gjort, kan ikke gjengi alt her.

Må forsøke å begynne rooooolig og holde meg der neste gang jeg skal forsøke på jobb, så får vi se hvordan dette går. Håper bare jeg holder meg nede nå like før jul, har et aktivt/kaotisk hode som holder på å legge mange planer....Beste er vel å tvinge meg til å gjøre ting sakte, ta medisiner, unngå for mye inntrykk og håpe at dette går bra :-). Takk for svar forresten, det er bra vi er flere som har det på samme måte (ikke at jeg er glad fordi du er bipolar), men kjekt å se andres erfaringer og lære av dem. Ha en god kveld :-)