Jenter 6-7 år - vennetrøbbel

[Gjest bare god nok av og til - hva skal en mor gjøre?]

Kan være en utfordring. Sorry – dette blir langt men jeg håper at noen kan lese (Pielill please?)

Jeg er mor til jente A. Hun har hatt ei bestevenninne B siden de var 4 år. B er nabo med C. Da de begynte på skolen fikk ikke A og B komme i samme klasse. A kom imidlertid i klasse med C, som hun ikke gikk godt sammen med i det hele tatt. Vi klagde på klassene – men det nyttet ikke. A kom heller ikke med noen andre venninner eller kjente fra barnehagen selv om de var veldig mange fra barnehagen som begynte på skolen. I barnehagen hadde hun (A) mange venner og var ganske populær i ”gjengen” av jenter. Mesteparten av denne gjengen begynte så i en annen klasse. (Verken B eller C gikk i denne barnehagen men A, B og C bor i nærheten av hverandre og ble altså kjent på fritiden). B er en sånn type som kun kan være med en om gangen – derfor gikk bare B og A sammen til skolen i fjor. C gikk med en annen gjeng – bla storesøsteren og hennes venninner.

Vel det nytter jo ikke å klage for skolen har alle standardsvarene som at ”det går seg alltid til” ”de leker aldri med bestevenninnene uansett når de begynner på skolen – da finner de seg nye” osv osv.

Etter hvert har A og B mistet litt kontakten (som ventet siden de ikke går i samme klasse). A og C har blitt mer venninner og C er mye snillere, men A er bare god nok når C ikke har andre å være med. B går i klasse med D og de to har blitt bestevenninner. D er en manipulator uten like og har full kontroll på B. De gikk i barnehage sammen helt i slutten av siste barnehage år så D kjente ikke så mange andre enn B.

Det som skjer er følgende. A, B går til skolen sammen. Når de nærmer seg skolen står D og venter og river med seg B, som ikke protesterer men er helt med på det. Så springer de fra A Dette skjedde daglig en periode. I friminuttene og på SFO stod D vakt over B så ikke A skulle få være med. En periode hadde A ingen å leke med, og hun ble trist, innesluttet osv. Da vi fikk vite dette tok vi det opp med SFO og skolen og de tok litt tak i det. Læreren til B og D snakket med dem. Dette var i fjor vår.

Nå i år så har jeg sagt at jeg ønsker at A skal gå hjem til noenlunde fast kl. slett hver dag fordi vi tross alt er på jobb så vi trenger SFO. Tidligere gikk alltid A og B sammen hjem til et fast kl. slett. Men nå har B begynt å gå hjem litt forskjellig så vi har prøvd å organisere litt slik at C går hjem samtidig med A. Og så gir vi beskjed hvis de skal noe annet.. Det som har skjedd nå i det siste er at A og B eller C har avtalt at de skal hjem sammen pga at foreldrene er hjemme, skal bake el. Så har de gått og D har vært med. A, B, C og D gikk sammen hjem men da var også storesøster til C og ei annen større venninne med. Først fikk D C, storesøsteren og venninnen til å gå en annen vei. Så skulle de treffes senere, men det gjorde de ikke. Så prøvde B og D å lure A til å gå en annen vei men da hadde A sagt ”Jeg forstår at det bare er noe dere sier – slik at jeg ikke skal får gå med dere”. Så hadde B og D gått hjem til D og A gikk gråtende. Mor til C forstod ingenting for avtalen var at B og A skulle komme hjem til dem og bake. Og hun følte jo ansvar siden hun visste at vi ikke var hjemme. Så hun ringte hjem til oss og da var A hjemme alene og hun fortalte hva som hadde skjedd. Så hun fikk A til å komme bort til dem.

Vi har snakket med mor til B men både mor til B og D mener at jentene bør kunne klare å ordne opp selv. Og at det det ikke gjør noe hvem B er med hjem selv om de har avtalt noe annet.

I går skulle A og C være med hjem til B. Da de gikk hjem var også D med (Hun bor på et annet byggefelt). Så rottet D og B seg sammen og lurte A og C til å gå en annen vei. Så sprang B og D hjem til D i stedet. Heldigvis for A var C med denne gangen. Vi var jo ikke hjemme. Men da hadde faktisk A og C gått gjem til B og fortalt det til mora! Det syns jeg var kjempebra – at hun ga beskjed og ikke bare finner seg i alt. Denne gangen reagerte mor til B.

Så til hovedutfordringen. Hvordan kan jeg hjelpe A? Jeg klarer bare ikke slike intriger og tisking/hvisking og spill. Har aldri likt slikt selv. Jeg mener at en venninne er en venninne alltid og ikke bare når det passer seg slik. A er så overlykkelig når noen er med henne at hun glemmer at de var stygge med henne i går. Jeg har lyst til at hun skal ”kreve” litt mer av venninnene sine og sette seg litt mer i respekt slik at de forstår at de ikke bare kan behandle henne slik! Hun er som type ganske glad, utadvendt, sprudlende, og morsom. Jeg tror hun gjør seg morsom for å være populær. Hun sier at det ikke gjør noe om de ikke er snille med henne. Hallo! Selvfølgelig gjør det noe! A har ei krevende ganske jevngammel lillesøster som kan bli en ”D” er jeg redd for. Men når jeg hører hun sjefer og er stygg så sier jeg jo fra og oppdrar henne! Jeg lar henne ikke bare styre på uten å gripe inn! Derfor kommer lillesøster lett i konflikter med oss foreldre, og A tar på seg ansvaret for å gjøre lillesøster blid og skape en god stemning. Jeg har sagt 1000 ganger at dette ikke er hennes ansvar – men hun er tydeligvis veldig var for dårlige stemninger. Jeg føler altså at hun lett vil viske bort seg selv – og bare godta, godta og godta. Samtidig sier de på SFO at hun ikke virker svak heldigvis og at hun KAN gi beskjed. Hun er heller ikke redd for å stikke seg fram, opptre, synge alene osv. Og vi prøver alt vi kan å gjøre henne trygg, sier vi er glade i henne hele tiden.

Skal jeg forsøke å styre henne mot snillere venninner? Eller er det A som ikke forstår ”de sosiale kodene”? Jeg har ikke lyst til at A skal bli en intrigemaker som D og B er for tiden. Er det DET som er ”sosiale koder” At man må kjøpe venninner ”kom hjem til meg – jeg har fått noen nye leker”, ”nei kom heller hjem til meg – jeg har fått nye møbler på rommet mitt” osv osv… Det skal vel ikke være lokking og luring? Hvorfor kan ikke alle bare være snille venner?

I dag kom B til oss før skolen for de skulle ha følge til skolen. Da snakket jeg litt med henne om det som skjedde i går og sa at en venninne ikke bare er venninne av og til og når det passer. Hun sa lite og ingenting – så bare sur ut. Jeg håper ikke jeg gjør det verre for A. A legger seg jo helt flat og sier ”det gjør ingen ting – du er bestevenninna mi uansett”. Da sier jeg at en bestevenninne ikke gjør slikt. Det er jo tydelig at A vil ha B som bestevenninne. Jeg vil altså ikke at A skal være så ”dørmatte”. Hva gjør jeg?

Mannen min snakket med SFO i går og der sier de at de er obs på D – de mener at det er D som styrer over B og at B prøver å megle. Men B er jo med på det når tar D sin side og ikke kan stå opp for A. D sin mor vet godt at D er sjefete men sier at de må ordne opp selv. Vet at læreren og SFO har snakket med henne tidligere. Håper de er obs framover også.

Jeg kan jo styre A mot snillere venninner og hun har noen i klassen og ei annen venninne, men de bor så langt vekke… Nå når det er mørkt så kan de ikke gå til hverandre…

Håper noen har giddet lese så langt og har noen gode råd. Vet at dette er lett gjennkjennbart..

[fuji1365380447]

Jeg har ikke så mange råd, men jeg har noen linker til artikler av Jesper Juul som skriver om dette temaet:

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1872267.ece

Han sier i grove trekk at du ikke kan hjelpe jenta di i detalj ved å styre de andre jentene, og beskytte jenta di. Det eneste du kan gjøre er å hjelpe jenta di til å leve i et miljø der det finnes intriger og drama.

Ved å hjelpe jenta di til å snakke om hvordan hun føler seg, så anerkjenner du hennes vanskeligheter. Og det vil gjøre henne mer styrket til å takle en tøff skolehverdag.

Slik jeg husker det, så er slike intriger ikke uvanlige (hverken i denne alderen eller senere), og det beste er kanskje å hjelpe jenta di til å takle det, ikke å gripe inn i konkrete situasjoner.

[Gjest efoll]

Typisk. Jeg kjenner meg sånn igjen Har en 8 åring selv, og også hos oss er det en av jentene som styrer og ordner og er "sjefen" over gjengen. Her har det resultert i at min datter ikke vil være med i gjengen. Hun velger andre venner. Det dumme er at de andre vennene ikke bor i vårt nabolag.

Nei, det er slett ikke lett dette her. For en tid tilbake sto det en veldig god artikkel i aftenposten om emnet "jentemobbing". Jeg anbefaler deg å lese denne, før du snakker med skole, sfo. Dessverre har jeg ingen link til deg, men jeg tror du finner den ved å søke litt rundt.

Jeg er på jobb, så jeg har ikke tid til å svare deg utfyllende nå, men jeg håper du får mange gode svar. Jeg synes det var riktig av deg å snakke med "bestevenninnen". Du kan jo også oppfordre a til å ta kontakt med andre jenter også. fint at du sier at hun ikke skal finne seg i alt, det er nok av snille jenter som gjør det! Lykke til!

[Gjest pærebrus875]

Sånn dreiv de på når jeg var liten også.. og kvinner synes det er rart at så få blir ansatt i toppjobber når de er voksne? Jeg som kvinne selv ville ikke ansatt mange kvinner pga det blir bare surr føler jeg..

Jeg vokste opp med 2 jenter og 1 gutt som bodde i samme blokk/naboblokkene. Resten av klassen bodde litt oppforbi oss og i hus, så vi kjente ikke dem fra før. (jeg gikk ikke i barnehage og tror ihvertfall ikke ene jenta gjorde det heller.. så tror ikke de kjente noen der heller).

Jentene satte ganske fort i gang intriger og surr, og utestenging og baksnakking og dritt! Og hun ene jeg vokste opp med, havnet litt med de andre jentene og var med dem litt, mens vi 2 andre var ikke gode nok.. men når alt bare ble krangling så kom hun jo tilbake, og fortalte alt som hadde skjedd. Vi ble rett og slett skremt! Fordi den første sa noe til den andre som den tredje ikke likte så skulle ingen av hele jentegjengen snakke med den første mer? Vi falt helt ut til slutt tror jeg.. at de orket å holde på slik?

Verste var at hun som var venner med disse, begynte jo faen meg å sette meg og hun andre opp mot hverandre også! Men vi snakket sammen, og fikk høre hva hun hadde sagt. Så vi orka ikke være venner med henne. Jeg var egentlig mer skeptisk enn venninna mi da, og fikk rett!. Hvis vi prøvde å tilgi henne en periode så begynte samme styret, hun stjal fra venninna mi, men påsto at venninna mi stjal fra henne først.. og holdt det da gående..

Jeg var venner med han gutten vi vokste opp med da, og hun andre jenta var veldig guttejente av seg, så mulig derfor vi ikke "fikk være med". Men jeg har aldri angret på at jeg var venner med gutter, fikk flere guttevenner mot slutten av barneskolen også.. og hele ungdomsskolen var jeg bare med dem.

Gutter slår hverandre, ferdig. Jenter baksnakker, forteller hemmeligheter og setter ut rykter. Det er ikke så lett å tilgi og glemme.. Er ikke så veldig glad i vold, men av de 2 alternativene så ville jeg heller blitt slått og fått et blåmerke som går vekk, er ikke så lett å få vekk rykter..

Er det noen gutter i klassen hun har kontakt med? Det er absolutt enkleste måten, da har hun venner som ER DER og ikke plutselig finner ut at A er ikke noe gøy mer C er bedre osv.. for å så endre mening igjen. Ingen av guttevennene mine som dreiv på sånt. Vet 2 av dem traff hverandre på fritida i blant, men det var ikke noe som ble avtalt foran meg.. jeg fikk ikke klart og tydelig fhøre at DU får ikke være med. Etterhvert møttes vi alle 3 hos en av oss.. pga det ble vel litt kjedelig uten meg eller noe siden vi var sammen på skolen hele tida. Gjorde lekser sammen osv.. aldri noen intriger, mer at nr 1 tok fysisk tak i nr 2 til tider, pga nr 2 var veldig flink til å irritere og nr 1 eide ikke lunte i det hele tatt.. men dagen etter var alt bare fryd igjen.

Er idag også litt skeptisk til jentegjenger, pga jeg føler det lett blir klikker og ingen kommer inn. Kommer man inn så kommer man aldri ut igjen, uten masse intriger. Jeg har bedre ting å bruke livet mitt på..

[laban]

Her er artikkelen efoll nevner:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2082753.ece

[Gjest efoll]

Her er artikkelen efoll nevner:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2082753.ece

Takk. Jeg skal jammen skrive den ut så jeg har den.....!

[Gjest Mom33]

Her er artikkelen efoll nevner:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2082753.ece

Interessant artikkel - som jeg glatt sender til min datters lærere.

Takk for link!

[Gjest bare god nok av og til - hva skal en mor gjøre?]

Her er artikkelen efoll nevner:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2082753.ece

Tusen takk - den skal jeg skrive ut og gi til læreren. De skal forresten ta tak i det nå - skal snakke alle 4 i en gruppe sammen med sosiallæreren... Jo - jeg kjente det igjen fra artikkelen!

De stygge blikkene kjenner jeg også veldig godt igjen! B er som sagt litt sånn at hun ikke kan være med flere en en om gangen. Da vi var på ferie i sommer var det en jente som gikk to klasser over dem. Plutselig var det bare 3 klassingen og B. A forstod godt at her skulle hun holde avstand. Jeg så blikkene B sendte til A dersom hun nærmet seg!

I dag hentet pappa A på SFO fordi vi skulle ut. Han spurte B om hun ville være med å gå hjem og det ville hun. (Hadde snakket med mora og vi bor tross alt samme vei). Kan tro hun fikk seg en reprimande av D.... Han overhørte det - hun snakket ikke høyt, men det var ikke fine ord - sa han. Selvfølgelig var det ingen voksne på SFO som overhørte det.