Hvordan hjelpe venninne med SF?

[Gjest Hjelpeløs]

Hun innrømmer at hun har depresjoner, hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker.

Hun snakker om at hun har hatt det tøfft, men det går mer på normale ting som at kjæledyret hennes er sykt.

Det går svært mye inn på henne, sier hun.

Hun fryser lett, er kald på hendene. Hun er tynn, men ikke så tynn som man ser anorektikere i Se og hør.

Tidligere var hun litt lubben, men ikke feit.

Hun spiser lite, men sier at hun spiser hele tiden. Og hun får en porsjon med middag til å høres ut som en hel julemiddag.

Hun benekter at hun har problemer med maten, men hun vedgår at hun tenker seg om før hun spiser usunne ting, og må ut og trimme etterpå.

Hun virker bestemt i sitt forhold til mat, og signaliserer liksom "jeg har kontroll"

Hun går tur ca 4 ganger til dagen. Lange turer.

Mora hennes er dritbekymret. Jeg er bekymret. Vi prøver å hjelpe, men først må vi jo få henne til å innrømme at hun har problemer med det.

Jeg vet søren ikke hva jeg skal gjøre, og det føles så dumt å overkjøre og være streng. Hun sier jo at hun har kontroll, og virket så forberedt da jeg forsøkte å snakke om at hun spiser så lite og trener alt for mye.

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke miste flere venner.

hjelp meg noen!

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Hjelpeløs! Din venninne er heldig som både har en mor og en god venninne som ser at hun sliter/lider. Slik du beskriver din venninnes forhold til mat, vekt, kropp og utseende er hun nok absolutt i fare og bør få hjelp. Det er kjent at en som utvikler spiseforstyrrelse selv benekter, har vanskelig for å se, skjønne, forstå at de har et problem- derfor blir det ofte vanskelig å tilnærme seg problemet. Det viktigste du kan gjøre er å vise din bekymring slik du også har gjort. Ikke vær belærende, avvisende, men vis forståelse, omsorg og gi støtte. Fortell henne hva du ser og hva du vet og at du gjerne vil hjelpe henne og at hun kan komme til deg å snakke dersom hun ønsker det. Da mor også vet om at hennes datter har en sf vil det kanskje være til hjelp dersom mor sammen med sin datter søker hjelp. Foreldre blir ofte rådville når de skjønner at deres barn har en sf, derfor trenger også mor/foreldrene hjelp og støtte på veien. Hva med å foreslå til mor at hun kontakter hjelpeapparatet, så vil kanskje din venninne etterhvert bli mer villig til å skjønne at familien/hun har et problem. Vi ser ofte at problemet ligger i familien , men at et barn blir såkalt bærer av symptomene for hele familien (den som får sf), påtar seg skyld og strever alene. Mange barn har først fått den hjelpen de er i behov av når foreldrene er sitt ansvar bevisst og er med på å søke hjelp. Det er som regel de som kjenner sine barn best og kan være de beste hjelperne. Kanskje du kan snakke med både mor og din venninne sammen om dette, lykke til, flott at du bryr deg!