Å gi seg på skolen - utsatt for press

[Gjest baremeg23]

Hei.

Jeg er nå snart ferdig med mitt første halve år som student. Er 26 år og har brukt mange år på å bli ferdig med videregående. Så klarte jeg det, og har i et halvt år nå så vidt klart å fungere som student. Men det er stort sett det.

Jeg er blitt veldig mye dårligere, mye angst, deprimert, selvskadingstankene er kommet tilbake, begynt å gå ned i vekt igjen og føler jeg må "ta kontroll" et annet sted.

Har tidligere lidd av anoreksi, men blitt frisk av dette. Men merker at nå når vekten går nedover, begynner dette å ta mer og mer oppmerksomheten.

Har tidligere skrevet, om min skepsis til min bipolare 2 lidelse, fordi jeg har hatt kun en hypoman episode, og det mest sannsynlig utløst av medikamenter. (småoverdoser av vival, pinex forte, etc). Jeg har hatt en fin periode på ca 2 år, men nå raser ting igjen. Jeg griner for ingenting når jeg er hjemme og er redd og veldig sliten. Har i tillegg diagnosen PTSD etter overgrep.

Hvorfor må det være slik? Er det slik at når en blir utsatt for press at man kan bli dårligere? Hva som i tilfelle gjør dette?

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis en tar på seg oppgaver som er for store i forhold til ens kapasitet, fører det gjerne til forrverring av psykisk sykdom.

[Gjest baremeg23]

Hvis en tar på seg oppgaver som er for store i forhold til ens kapasitet, fører det gjerne til forrverring av psykisk sykdom.

Takk for svar.

Men er det da ikke noen vits i å prøve igjen senere? Når en gang på gang har prøvd og en gang på gang har mislyktes? Er det da bedre å ikke få seg utdannelse, og prøve å jobbe så mye en kan, uten en utdannelse?

Er så redd for at mennesker skal tro jeg er lat... Jeg "ser" jo ikke syk ut heller...

[vanilje]

Takk for svar.

Men er det da ikke noen vits i å prøve igjen senere? Når en gang på gang har prøvd og en gang på gang har mislyktes? Er det da bedre å ikke få seg utdannelse, og prøve å jobbe så mye en kan, uten en utdannelse?

Er så redd for at mennesker skal tro jeg er lat... Jeg "ser" jo ikke syk ut heller...

Ja, det er et stort problem at det ikke vises at vi er psyke og sliter masse. Men vi er det, og om noen sier du er lat, så er det veldig mange andre som ikke sier det, og som virkelig mener at du ikke er lat.

Nei, det er ikke sånn at du må gi opp nå og aldri prøve igjen. Ting endrer seg hele tiden. Om en stund kan det være at du klarer mer igjen. Men det du kan lære av det som skjer nå er at du ikke må gape over for mye med en gang. Kanskje det vil lønne seg senere å ta bare noen få fag av gangen? Selv har jeg en bachelor som jeg brukte mange år på, kun noen fag av gangen, og i dag er jeg veldig glad for den graden, selv om jeg ikke klarer jobbe noe særlig.

Hva med å komme deg litt på beina igjen, ta ting litt roligere, så kanskje du slipper å gå på en smell enda en gang?

[frosken]

Finnes det noen mulighet for at du kan fortsette studiet med noe redusert studieprogresjon?

Hva i studiesituasjonen oppleves som mest belastende?

Har du prøvd å snakke med en veileder på studiestedet ditt?

Synes du faget ditt er interessant?

Som oftest tror jeg det er bedre å finne løsninger som innebærer noe redusert belastning i stedet for å slutte.

[Gjest baremeg23]

Finnes det noen mulighet for at du kan fortsette studiet med noe redusert studieprogresjon?

Hva i studiesituasjonen oppleves som mest belastende?

Har du prøvd å snakke med en veileder på studiestedet ditt?

Synes du faget ditt er interessant?

Som oftest tror jeg det er bedre å finne løsninger som innebærer noe redusert belastning i stedet for å slutte.

Takk for svar.

Jeg går på sykepleien. Det går an å ta det som deltidsstudie, men da har vi intensiv skole en periode, for så å ha fri en periode, for så intensivt igjen.

Det er vanskelig å få til et opplegg regner jeg med, siden det er sykepleien. Det er mye praktiske oppgaver.

Jeg er så inderlig skuffet over meg selv for at jeg ikke klarte dette. Har tenkt på det å finne et nytt studie, men jeg aner ikke hva det kan være. Har tenkt litt på det å ta noe studier over Internett. Går på attføring, men vet ikke om de støtter internettbaserte opplegg.

Har en god tone med ene læreren, men har ikke nevnt for henne det å slutte. Jeg er i tillegg redd for det ansvaret som hviler på meg. Kunne tenkt meg å jobbe innenfor psykiatrien, men først må jeg gjennom alt somatikken først.

Har gått i behandling i 7 år, men nå er den avsluttet. Går til fastlegen og han er flink og vil at jeg skal slutte. Han ser det går nedover.

Jeg er så sliten... trist og lei meg...

Jeg burde være sterkere enn dette...

Baremeg

[Gjest liten løve]

Takk for svar.

Men er det da ikke noen vits i å prøve igjen senere? Når en gang på gang har prøvd og en gang på gang har mislyktes? Er det da bedre å ikke få seg utdannelse, og prøve å jobbe så mye en kan, uten en utdannelse?

Er så redd for at mennesker skal tro jeg er lat... Jeg "ser" jo ikke syk ut heller...

Hva med å ta hjelpepleier i stedet? Tipper de har et voksenopplæringskurs så du slipper å gå sammen med 15-16 åringer.

Hvis man sliter med videregående så tror jeg ikke høyere utdanning er noe. Det kreves veldig mye mer..

[Orio]

Ja, det er et stort problem at det ikke vises at vi er psyke og sliter masse. Men vi er det, og om noen sier du er lat, så er det veldig mange andre som ikke sier det, og som virkelig mener at du ikke er lat.

Nei, det er ikke sånn at du må gi opp nå og aldri prøve igjen. Ting endrer seg hele tiden. Om en stund kan det være at du klarer mer igjen. Men det du kan lære av det som skjer nå er at du ikke må gape over for mye med en gang. Kanskje det vil lønne seg senere å ta bare noen få fag av gangen? Selv har jeg en bachelor som jeg brukte mange år på, kun noen fag av gangen, og i dag er jeg veldig glad for den graden, selv om jeg ikke klarer jobbe noe særlig.

Hva med å komme deg litt på beina igjen, ta ting litt roligere, så kanskje du slipper å gå på en smell enda en gang?

''Ja, det er et stort problem at det ikke vises at vi er psyke og sliter masse.''

Med tanke på alle fordommene som finnes er det kanskje like greit at det ikke synes på utsiden?

[vanilje]

''Ja, det er et stort problem at det ikke vises at vi er psyke og sliter masse.''

Med tanke på alle fordommene som finnes er det kanskje like greit at det ikke synes på utsiden?

Ja, sant det...