Hvordan unngå å bli sur på svigerbesøk

[Mrs. Wallace]

Når det dreier seg om nær familie og omgangskrets kan man gjøre en del av omstillingene mer permanente om man ønsker kontakt. En julestjerne er akkurat like unødvendig og lettere unnværlig enn røyk.

Jeg har iblant når barna har hatt bursdag hatt gjester som krever ganske store hensyn. Det er hensyn jeg med glede tar. Jeg vil at _alle_ store som små, skal ha det bra mens de er her. De med de vanskeligste matkravene har hatt medbrakt mat. Jeg har aldri opplevd at noen med allergi eller intoleranse problemer har vært krevende og vanskelige, selv om det kan ha vært krevende å legge til rette. De har tvert imot gjort alt for å være hjelpsomme og gjøre ting enklest mulig.

De menneskene jeg inviterer hjem til mitt hus betyr så mye for meg at ingen hund, katt eller stueplante får komme i veien.

mvh

Jeg er så hjertens enig.

[PieLill]

Naa er det vel faatallet(?) som kunne tenke seg aa blaase royk opp i ansiktet til en allergiker vil jeg tro. Her har du det med aa hisse deg litt vel opp, etter svarene du skriver til enkelte.

Jeg kunne jo ha frista venninna di med en herlig sydentur til Spania da, gratis opphold og greier! Men jeg vil skaane henne mot min uaktsomhet som du hinter til, og heller reservere plass til noen som ikke faar pustebesvaer i naerheten av meg.

Var jeg frekk naa? Sorry...Men naar du tar deg tid til aa skrive innlegg til meg, saa forventer jeg at du leser hva jeg skriver, og svarer deretter, uten aa blaase deg opp, skjonner?

Aa vise toleranse er noe vi fleste laerte allerde som barn. I arbeidslivet dukker det ogsaa opp situasjoner man maa tilpasse seg, som i helsevesenet, der det ikke er greit aa bruke parfyme, smykker eller royke, pga. brukerne.

Men i mitt hjem gjor jeg som jeg vil, og tar hensyn naar det er nodvendig, og det har jeg ogsaa gjort, PieLill:-) Men naar man har besok hver eneste dag, av allergikere, saa _kan_ det bli et irritasjons moment aa tilpasse seg etter dem. Men det har jeg heldigvis ikke vaert borti ennaa.

Jeg har forsøkt å svare deg saklig. Om du vil være litt nesevis så gjerne for meg.

Jeg tror det er stor sammenheng mellom det opplever som reelt behov og det man føler blir krevd i forhold til hvor irritert man blir over å skulle vise hensyn.

Om det oppleves som et reelt behov tror jeg ikke det er så vesentlig om man er hjemme i sitt eget hus eller ikke. Det blir få følelser knyttet til å ta hensyn.

Får man derimot en følelse av at folk kjører prinsipper og kjepphester i ens eget hjem, kan tolmodigheten bli ganske kort.

Noen røykere har minimal forståelse for annet enn sin tobakkskjærlighet. De er heldigvis i mindretall, men likevel svært merkbare for dem som ikke tåler røyk. De fleste som ikke tåler røyk har med seg ganske mange negative erfaringer av hensynsløshet og uforstand. Det får du ha i bakhodet om de ser med stor misstenksomhet på røykpakken din.

Min røykintolerante venninne ville fått det like bra på ferie med en som røyker som en hundeallergiker ville fått det på en kennel. Og du ville vel ikke syntes at sydentur uten røyk var verdt pengene? Der ville dere nok vært helt enige.

;-)

mvh

[Gjest eller har jeg grunn til det?]

Tror egentlig problemet ditt ligger noe dypere,leser mellom linjene at du ikke synes det er veldig kjekt å dra dit på besøk,nå er det jo ikke bare hund,røyk men også maten de serverer som er ett problem,da kan det ikke være greit.

Vet du hva,jeg foreslår at du bare holder deg hjemme,det må jo være veldig slitsomt for deg med alle de plagene under etthvert besøk,jeg ville ikke hatt deg som gjest iallefall,la heller mann og barn dra alene,mye mye mer koselig for de også,enn å deg sytende etterpå.huff og huff,triste ting,eller de kan komme på besøk til deg(hvis de vil da).

Ja for jeg sitter jo og syter og klager ved bordet - sier ikke høflig og med et smil "nei takk" for tusende gang...

Ja det er litt kulturkollisjon mellom våre familier og dette med viktigheten og opptattheten av mat som de har er veldig ulikt meg. Men jeg har funnet ut at i stedet for å bare spise og spise så spiser jeg heller bare slik som jeg pleier, eller heller litt mindre til hvert måltid (for man vet aldri når neste måltid dukker opp). Det er derfor jeg må si "nei takk" så mange ganger... Maten er kjempegod den og jeg har forstått at jeg bare må si høflig nei... Men jeg føler jo jeg sier det samme hver gang da - det går bare ikke inn uansett.

De fleste i familien har diabetes/høytblodtrykk osv og kommenterer ofte hvor slank jeg er (hvordan KLARER du å holde deg så slank...) - men ser ikke sammenhengen mellom størrelsen på porsjoner osv.

Dette har ikke noe annet med saken å gjøre enn at jeg ikke liker å være negativ - og siden jeg allerede MÅ være negativ i forhold til maten så er det ikke så lett å klage på røyk/ hund etc i tillegg!

[Gjest eller har jeg grunn til det?]

''Jeg har opplevd å være veldig glad i og knyttet til et dyr. Men det øyeblikket jeg må velge mellom et dyr og et menneske, har mennesket førsterang. Ingen gjester i mitt hjem får ta med seg ting som gjør andre gjester syke.''

La oss si at du hadde en hund naa, som du var veldig knyttet til og glad i. Saa blir plutselig ei venninne av deg veldig allergisk mot hund, og hun kan ikke komme paa besok. Hva gjor du da? Avliver hunden? Bare et spm.

Hvis du hadde en datter som ble allergisk mot hund da?

Vi hadde katt men måtte avlive den da vår datter ble allergisk... Selv om det er det verste jeg har gjort noen gang (hadde hatt katten i mange år før vi fikk barn og var utrolig glad i den... snufs). Ja jeg TÅLER katt!

[Gjest eller har jeg grunn til det?]

Hvis de ikke tar hensyn til at du blir syk av å være der, så må du nesten la være å komme.

Hva med å la mann og barn reise til besteforeldrene alene?

I jula? Har jo lyst til å være med mann og barn i jula... Men vi må nok endre på noe til neste jul... Gidder ikke dette her flere ganger.

[Gjest Angela26]

Jeg har forsøkt å svare deg saklig. Om du vil være litt nesevis så gjerne for meg.

Jeg tror det er stor sammenheng mellom det opplever som reelt behov og det man føler blir krevd i forhold til hvor irritert man blir over å skulle vise hensyn.

Om det oppleves som et reelt behov tror jeg ikke det er så vesentlig om man er hjemme i sitt eget hus eller ikke. Det blir få følelser knyttet til å ta hensyn.

Får man derimot en følelse av at folk kjører prinsipper og kjepphester i ens eget hjem, kan tolmodigheten bli ganske kort.

Noen røykere har minimal forståelse for annet enn sin tobakkskjærlighet. De er heldigvis i mindretall, men likevel svært merkbare for dem som ikke tåler røyk. De fleste som ikke tåler røyk har med seg ganske mange negative erfaringer av hensynsløshet og uforstand. Det får du ha i bakhodet om de ser med stor misstenksomhet på røykpakken din.

Min røykintolerante venninne ville fått det like bra på ferie med en som røyker som en hundeallergiker ville fått det på en kennel. Og du ville vel ikke syntes at sydentur uten røyk var verdt pengene? Der ville dere nok vært helt enige.

;-)

mvh

''Jeg har forsøkt å svare deg saklig. Om du vil være litt nesevis så gjerne for meg.''

Det hadde ikke fristet om jeg saa du hadde svart meg saklig.

Vel, naa lengter jeg hjem etter kalde nord jeg, siden jeg bor i Spania. Gleder meg til aa feire jul med (forhaapentligvis) mye snoe og god mat. Og snart skal jeg ta til vettet aa kutte royken ogsaa, for min egen del:-)

[Mrs. Wallace]

Jeg er litt overrasket over endel av svarene du har fått her, jeg. Synes det er rart at såpass mange kan gå langt i forsvare noens rett til å handle på en måte som gjør andre syke. Det er da en selvfølge at man ikke røyker innendørs når det er allergikere til stede, selv om det er i ens eget hjem. Og om man har dyr og noen er allergiske, kan man vel klare å ihvertfall begrense omgangen med dyret for den det gjelder, altså, feks holde hunden i et annet rom?

Javel, så gjør folk som de vil i eget hjem. Men man kan da vel utvise alminnelig folkeskikk selv om man tilfeldigvis befinner seg hjemme?

Etter at vi fikk et astmabarn, har jeg fått prøve sånt selv. Enkelte nære familiemedlemmer som fremdeles insisterte på å tenne røyken innendørs, noe som ved ett tilfelle resulterte i sykehus for barnet (som for øvrig er så liten at hun ikke har noe forhold til hva hun tåler og ikke tåler selv, og dermed ikke er noe "hysterisk" på sånt) .

Jeg syntes i begynnelsen det var kjipt å si ifra, og opplevde at det ble bagatellisert og føyset bort. Men jeg har sagt ifra nå, at da får de klare seg uten besøk av oss. Vi setter ikke en fot innenfor døra der hvis det å røyke innendørs er viktigere enn at barnet mitt unngår sykehuset.

[PieLill]

''Jeg har opplevd å være veldig glad i og knyttet til et dyr. Men det øyeblikket jeg må velge mellom et dyr og et menneske, har mennesket førsterang. Ingen gjester i mitt hjem får ta med seg ting som gjør andre gjester syke.''

La oss si at du hadde en hund naa, som du var veldig knyttet til og glad i. Saa blir plutselig ei venninne av deg veldig allergisk mot hund, og hun kan ikke komme paa besok. Hva gjor du da? Avliver hunden? Bare et spm.

Det kom an på hvor nære omgangsvenner vi var og hvor ofte vi møttes.

Det aller første jeg ville gjort var å drøfte med henne hva som var hennes behov. En slik diskusjon må bære preg av at det er allergien som er problemet, ikke henne. _Hun_ er ikke vanskelig selv om hennes allergi skaper vansker.

I første omgang ville jeg forsøkt å finne praktiske løsninger som kunne fortsette et godt vennskap samtidig som vi beholdt hunden.

Å kvitte seg med hunden ville ikke handlet om bare henne og meg, men om hele vår familie. Hadde vi alt av andre årsaker måttet vurdere å ikke ha hunden lengre, vil dette kunne fremskyndet en avgjørelse.

Synes det er vanskelig å svare konkret på dette fordi en RL situasjon vil inneholde så mange detaljer og forutsetninger som man ikke kan fantasere seg frem til.

Men jeg ville aldri tatt med meg hunden til et sted jeg visste hun skulle. Og jeg ville aldri behandlet henne som et hår i suppa pga allergien.

I vår familie er hvem som vil kunne ekskluderes fra vårt hjem pga allergi et element i en hel del avgjørelser.

mvh

[Gjest eller har jeg grunn til det?]

Så du mener at hvis folk har vært så "dumme" å skaffe seg hund de ikke kan reise ifra, og så blir invitert til et sted hvor både de, OG hunden er velkommen, så bør de likevel holde seg hjemme av hensyn til at en allergiker, som faktisk kan ta medisin, også er invitert til samme sted??

For meg så nytter det ikke å ta allergi medisin - jo det virker LITT men det er minimalt til hjelp. Dessuten har medisinen bivirkninger.. tar den bare på sommeren under den verste pollensesongen. Jeg er allergisk mot støv/midd også men bor i nytt hus så jeg trenger ikke medisin hele året selv om jeg er en "helårs allergiker"

Men nå er jeg nok kraftig angrepet da..

[PieLill]

Ja, det er faelt naar du har det saa alvorlig.

Naa har ikke jeg noen omgangsvenner som jeg treffes titt og ofte, og som er allergiske mot royk, men jeg kjenner flere som er det.

Men naa er royken saapass avhengighets skapende ogsaa, og det aa stumpe royken er vanskelig for oss aller fleste. Tro meg, jeg har provd!

Aa royke ute, vaske godt foer evt. noen kommer er jo ingen problem, men det blir kanskje det hvis man maa kutte royken helt ut pga. allergiske venner. Men jeg har ikke peiling, da jeg ikke har vaert borti en slik situasjon.

Og hvis du fikk et barn?

mvh

[PieLill]

''Jeg har forsøkt å svare deg saklig. Om du vil være litt nesevis så gjerne for meg.''

Det hadde ikke fristet om jeg saa du hadde svart meg saklig.

Vel, naa lengter jeg hjem etter kalde nord jeg, siden jeg bor i Spania. Gleder meg til aa feire jul med (forhaapentligvis) mye snoe og god mat. Og snart skal jeg ta til vettet aa kutte royken ogsaa, for min egen del:-)

Lykke til med røykkuttet.

mvh

[PieLill]

Takk for at du forsvarer meg PieLill. Du forstår tydeligvis situasjonen. Det er tydelig at det er mange som ikke aner hva det er snakk om her.

Jeg reagerer umiddelbart på røyk - eller hvis det har vært røykt i huset, hund kan det gå en time før jeg begynner å verke i bihulene. Så lange overnattingsbesøk i huset hvor hunden ha vært i mange dager var ikke noe lurt nei....

Nå heller jeg på med nesespray og Fenumax...

Vi har også et barn med matallergi og jeg har hørt samme kommentar som deg (fra svigermor) ang det å lure mel i sausen.... ("det var jo bare litt")

Bihulebetennelse er jo bare helt pyton. Så du har min fulle sympati. God bedring.

Jeg klarer ikke helt å forstå at slike ting er så vanskelige å forstå. En eller annen stolthet eller fornærmethet som parkerer vett og folkeskikk...

Jeg mener å ha sett en del dekkere der nettopp det å lure noe allergener ned i maten har vært brukt som drapsmetode....

Bli enig med din bedre halvdel om den god slagplan der han primært tar støyten i forhold til sin familie. Blir enden på historia at du ikke kan besøke dem, og du blir store, slemme, sære ulven får det heller bli slik. Øv inn noen gode ulvehyl. Må dere bryte århundrelange julebesøkstradisjoner, så gjør det. Jeg synes ikke dem og det du beskriver er verdt å bli syk, sliten og frustrert for.

mvh

[Gjest Shira :o)]

Har dere hatt en skikkelig prat med dem, forklart grundig at du blir syk?

Jeg er på begge sider. Vi har hund, det var vi på tross av noen i familien som kommer noen få ganger i året, er allergisk. Hunden er en stor del av liver vårt, og den går fritt inne til vanlig. Det er det mest vanlige med familiehunder.

Men, jeg sender hunden ut/bort når vi da får besøk, og gir huset nedvask. Og allergimedisiner blir tatt. Jeg gjør det jeg kan for at det skal bli muligt for dem å komme til oss. Jeg tar ikke med meg hunden til dem, eller felles plasser vi er. Det er et hensyn jeg synes det er naturlig og ta.

Selv reagerer jeg veldig på mat. Jeg blir ofte ikke respektert for det, og servert retter (gode er rettene, virkelig snadder, men jeg kan ikke spise om det smaker aldri så godt). Jeg har satt meg ned og virkelig forklart, sambo har vært med og forklart når det er hans familie (dette gjelder når vi skal være der lengre, jeg tar ofte med mat, men det faller ikke alltid i god jord). Har dere prøvd det? En skikkelig samtale, ikke bare en setning og liten diskusjon der og da? Hvor du får forklart skikkelig hvor allergisk du er?

Noen har forstått det hos meg, andre ikke. Jeg blir kalt kresen og sær. Og at jeg putter piller i meg for ett godt ord. Jeg vet at da har jeg gjort det jeg kan, så tillater jeg med å bli bittelitt snurt. Gjør miner til slett spill, men blir litt skuffet.

Jeg velgere ofte og ta medisiner da, og tar bivirkningene som jeg vet kommer, pga at guttungen har stor glede av besøket. Det er jo en vurderingsak.

Har du og din mann snakket skikkelig om dette? Skal der finnes en løsning som alle kan leve med, må det kommuniseres, mellom deg og din mann, og dine svigerforeldre.

Når det kommer til mengden mat, så la det fare. De vet nok sammenhengen med mye mat og stor størrelse. Slike ting bare lar jeg passere. Jeg får høre det at jeg er så tynn (noe jeg faktisk ikke er) siden jeg er så småspist (noe jeg heller ikke er, til vanlig, men forsiktig blant folk så jeg ikke skal gå ned for telling)

Så velg dine kamper, og svelg noen kameler som med maten, ha eller fokuset på det som gjør deg dårlig.

At de har sluttet og røyke inne er jo flott. Hunden, er det mulig og snakke med søsteren?

Det er ikke alltid så lett for andre og sette seg inn i livet til en som er syk, de skjønner det rett og slett ikke, for det er ikke selvopplevd. Jeg har måtte innse det, og de kampene er jeg dømd til å tape. Noen prøver og forstå når jeg har forklart det, der har vi kommunisert oss frem til en løsning.

[Lotte :o)]

Jeg er litt overrasket over endel av svarene du har fått her, jeg. Synes det er rart at såpass mange kan gå langt i forsvare noens rett til å handle på en måte som gjør andre syke. Det er da en selvfølge at man ikke røyker innendørs når det er allergikere til stede, selv om det er i ens eget hjem. Og om man har dyr og noen er allergiske, kan man vel klare å ihvertfall begrense omgangen med dyret for den det gjelder, altså, feks holde hunden i et annet rom?

Javel, så gjør folk som de vil i eget hjem. Men man kan da vel utvise alminnelig folkeskikk selv om man tilfeldigvis befinner seg hjemme?

Etter at vi fikk et astmabarn, har jeg fått prøve sånt selv. Enkelte nære familiemedlemmer som fremdeles insisterte på å tenne røyken innendørs, noe som ved ett tilfelle resulterte i sykehus for barnet (som for øvrig er så liten at hun ikke har noe forhold til hva hun tåler og ikke tåler selv, og dermed ikke er noe "hysterisk" på sånt) .

Jeg syntes i begynnelsen det var kjipt å si ifra, og opplevde at det ble bagatellisert og føyset bort. Men jeg har sagt ifra nå, at da får de klare seg uten besøk av oss. Vi setter ikke en fot innenfor døra der hvis det å røyke innendørs er viktigere enn at barnet mitt unngår sykehuset.

Jeg er 100% enig i det du skriver, og jeg er også overrasket av flere svar her.

Jeg trodde egentlig at det å røyke inne gikk av moten ved årtusenskiftet.

Angående husdyr, så er det intet som irriterer meg mer enn folk som drasser med seg bikkjebeistet bort på besøk *urk* (liker generelt ikke dyr).

[Gjest Angela26]

Hvis du hadde en datter som ble allergisk mot hund da?

Vi hadde katt men måtte avlive den da vår datter ble allergisk... Selv om det er det verste jeg har gjort noen gang (hadde hatt katten i mange år før vi fikk barn og var utrolig glad i den... snufs). Ja jeg TÅLER katt!

Hunden ville blitt avlivet, helt klart. Haaper jeg aldri, aldri kommer borti noe saant.

[PieLill]

Er jo lett å la være å reise når det er snakk om å feire jul sammen med disse 2 hvert år da.... Det blir jo snakk om å endre hele "tradisjonen" i familien... Men vi blir jo nødt til å gjøre noe... for jeg vil ikke ha det slik som jeg har det nå med bihulebetennelse etter hvert besøk.. Kjekt å få det rett før jul.

Hver nye generasjon må få lov å lage sin egen juletradisjon.

Aldir om jeg hadde giddet å bli syk annen hver jul for en tradisjon jeg ikke har fått være med på å utforme.

Lag ders egen juletradisjon hjemme. Uten røyk, hunder og spisepress. Det blir skandale med en gang. Men så har dere trampet så i klaveret for mange år fremover at alt blir enklere etter det.

;-)

Slektsfreden og god takt og tone er kun av begrenset verdi.

mvh

[Gjest Angela26]

Og hvis du fikk et barn?

mvh

Naa har jeg ei datter paa snart 8 aar. Da jeg gikk gravid klarte jeg aa trappe ned til 3 royk om dagen, men ikke aa slutte helt.

Siden har det vaert av og paa et utall ganger, og haaper at neste gang blir et endelig stopp for godt.

[Gjest Angela26]

Lykke til med røykkuttet.

mvh

Takk!

[PieLill]

Naa har jeg ei datter paa snart 8 aar. Da jeg gikk gravid klarte jeg aa trappe ned til 3 royk om dagen, men ikke aa slutte helt.

Siden har det vaert av og paa et utall ganger, og haaper at neste gang blir et endelig stopp for godt.

Røyker du fortsatt inne?

mvh

[Gjest Shira :o)]

Er jo lett å la være å reise når det er snakk om å feire jul sammen med disse 2 hvert år da.... Det blir jo snakk om å endre hele "tradisjonen" i familien... Men vi blir jo nødt til å gjøre noe... for jeg vil ikke ha det slik som jeg har det nå med bihulebetennelse etter hvert besøk.. Kjekt å få det rett før jul.

''Er jo lett å la være å reise når det er snakk om å feire jul sammen med disse 2 hvert år da.... Det blir jo snakk om å endre hele "tradisjonen" i familien... Men vi blir jo nødt til å gjøre noe... for jeg vil ikke ha det slik som jeg har det nå med bihulebetennelse etter hvert besøk.. Kjekt å få det rett før jul.''

Kan dere starte deres egen julefeiring? Vi har gjort det annenhvert år, og kuttet familien. De er velkomne til oss om de vil, men vi vil være hjemme, på mine premisser, slik at jeg får en OK jul uten å bli syk.

Vi har laget vår egne tradisjoner som en liten familie.