Gå til innhold

Hvordan unngå å bli sur på svigerbesøk


Gjest eller har jeg grunn til det?

Anbefalte innlegg

Gjest Shira :o)

Ja - mannen min forstår heldigvis hvordan det er. Men fra det og til å endre på tradisjoner og å si noe til mora...

''Ja - mannen min forstår heldigvis hvordan det er. Men fra det og til å endre på tradisjoner og å si noe til mora...''

Da må du være helt ærlig, og si rett ut at det plager deg så fælt, at dette er blitt fryktelig plagsomt og negativt for deg. Det er enda mer vanskelig hvis han ikke støtter deg i disse situasjonene.

Jeg har ikke flere råd jeg, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 223
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    55

  • løvinne71

    21

  • tzatziki1365380058

    18

  • Chezka

    7

Ja, jeg syns du er sær. Vi er også allergiske, men vi tar faktisk medisiner mot det, og det funker bra. I tillegg har to av oss astma.

Men slik er livet faktisk, man kan ikke diktere hva andre skal gjøre, og alltid bli tatt hensyn til. Og du tar jo helle rikke hensyn.

Det er mange som har liten til ingen effekt av medisinene. Min samboer kan enkelt og greit ikke dra noe sted hvor det er / (over lengre tid) har vært dyr, selv med max dosering av samtlige medisiner risikerer vi legevakta/sykehuset etter få timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name=Shira :o)' timestamp='1197918280' post='3753906]

''Har tenkt på det ja. Men da blir det nok rabalder i familien. Får se til neste jul.''

Vi tok rabalderet. Det var deres eget argument som "felte" dem. -Vi vil være hjemme vi. Ja det vil vi også :o)

;-)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan selvfølgelig ta allergimedisin - men den virker bare marginalt og har bivirkninger. Dessuten er vi der ikke bare en dag - det er så langt å reise at vi må overnatte. Og det er sjelden vi bare er en natt.

Da min hyperallergiske samboer ble dratt med til min daværende katteeiende mor for å feire jul ble han satt på en høydosert tablettkur med Prednisolon.

Det fungerte utmerket, han merket ikke en døyt den tiden han var der.

Det er rimelig sterk kost for kroppen så ikke noe man gjør for ofte, men sånn for julens skyld er det en mulighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name=Lotte :o)' timestamp='1197912706' post='3753749]

Jeg er 100% enig i det du skriver, og jeg er også overrasket av flere svar her.

Jeg trodde egentlig at det å røyke inne gikk av moten ved årtusenskiftet.

Angående husdyr, så er det intet som irriterer meg mer enn folk som drasser med seg bikkjebeistet bort på besøk *urk* (liker generelt ikke dyr).

Trodde jeg også helt til jeg fikk hjem ungen etter venninnebesøk og hun stinket askebeger.

Vesla luktet på et askebeger en gang og kommenterte "det lukter som det gjør på rommet til x" .. hun og moren deler soverom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Trodde jeg også helt til jeg fikk hjem ungen etter venninnebesøk og hun stinket askebeger.

Vesla luktet på et askebeger en gang og kommenterte "det lukter som det gjør på rommet til x" .. hun og moren deler soverom.

OMG...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan selvfølgelig ta allergimedisin - men den virker bare marginalt og har bivirkninger. Dessuten er vi der ikke bare en dag - det er så langt å reise at vi må overnatte. Og det er sjelden vi bare er en natt.

Da blir det fort noe annet ja. Da synes jeg at søsteren virkelig skal ta seg i nakken å forstå at hunden må holdes borte når dere drar så langt på tur og du blir dårlig. Har du snakket ansikt til ansikt med henne om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I jula? Har jo lyst til å være med mann og barn i jula... Men vi må nok endre på noe til neste jul... Gidder ikke dette her flere ganger.

Skjønner at dere vil være sammen i jula, ja. Det er ikke så unaturlig å skape en egen juletradisjon hjemme hos seg selv etter at en får barn. Da kan dere invitere familie hjem til dere i stedet.

Uansett synes jeg du skal prioritere egen helse fremfor innarbeidede tradisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et svar til: Hvorfor inviterer dere ikke heller til jul hjemme hos dere? Så kan dere bestemme "reglene", og dere slipper hunder og røyking inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det forstår jeg - tror jeg er ganske ydmyk for å si det sånn... Men det kan jo ikke dere vite.

Det er nok både kulturkollisjon (jeg er ikke vant med røyk osv), en sterk svigerfamilie som har sine inngrodde tradisjoner som ikke "lille" meg kan komme å bryte seg inn i... Føler jo ikke jeg har noe jeg skulle ha sagt i det hele tatt der inne. Som om jeg er en liten jente selv om jeg er 35 år og har en god utdannelse og jobb (noe som ikke betyr noe så lenge jeg er dame forresten (eller jente...))

I innleggene her høres du ut som en sutrende klagende allergiperson som blåser opp allergien din. Du krever at alle skal ta hensyn til deg, som om verden kun dreier seg om deg. Kanskje svigerfamilien din glemmer allergien din? Jeg husker ikke på alle plagene til mine svigersøsken f.eks. Hvor mye skal svigerfamilien din egentlig måtte anstrenge seg for å blidgjøre deg for at du ikke skal bli sur?

Sorry hvis jeg høres irritert ut, men det er så ufattelig mange personer som okker og maser om allergier mot alt mulig, den ene verre enn den andre, tåler jo ingenting. Er så innmari lei av all allergipraten rundt om, tror de fleste overdriver svært bare for å få oppmerksomhet. Kanskje du også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I innleggene her høres du ut som en sutrende klagende allergiperson som blåser opp allergien din. Du krever at alle skal ta hensyn til deg, som om verden kun dreier seg om deg. Kanskje svigerfamilien din glemmer allergien din? Jeg husker ikke på alle plagene til mine svigersøsken f.eks. Hvor mye skal svigerfamilien din egentlig måtte anstrenge seg for å blidgjøre deg for at du ikke skal bli sur?

Sorry hvis jeg høres irritert ut, men det er så ufattelig mange personer som okker og maser om allergier mot alt mulig, den ene verre enn den andre, tåler jo ingenting. Er så innmari lei av all allergipraten rundt om, tror de fleste overdriver svært bare for å få oppmerksomhet. Kanskje du også?

''Sorry hvis jeg høres irritert ut, men det er så ufattelig mange personer som okker og maser om allergier mot alt mulig, den ene verre enn den andre, tåler jo ingenting. Er så innmari lei av all allergipraten rundt om, tror de fleste overdriver svært bare for å få oppmerksomhet. Kanskje du også?''

Det var jo litt av en kraftsalve. Hva mener du allergikere skal gjøre, da, når de blir syke av å være i nærheten av spesielle ting de er allergiske mot? Besvime litt sånn lett og kvinnelig i stillhet, lide i stillhet eller rett og slett mure seg inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I innleggene her høres du ut som en sutrende klagende allergiperson som blåser opp allergien din. Du krever at alle skal ta hensyn til deg, som om verden kun dreier seg om deg. Kanskje svigerfamilien din glemmer allergien din? Jeg husker ikke på alle plagene til mine svigersøsken f.eks. Hvor mye skal svigerfamilien din egentlig måtte anstrenge seg for å blidgjøre deg for at du ikke skal bli sur?

Sorry hvis jeg høres irritert ut, men det er så ufattelig mange personer som okker og maser om allergier mot alt mulig, den ene verre enn den andre, tåler jo ingenting. Er så innmari lei av all allergipraten rundt om, tror de fleste overdriver svært bare for å få oppmerksomhet. Kanskje du også?

''Sorry hvis jeg høres irritert ut, men det er så ufattelig mange personer som okker og maser om allergier mot alt mulig, den ene verre enn den andre, tåler jo ingenting. Er så innmari lei av all allergipraten rundt om, tror de fleste overdriver svært bare for å få oppmerksomhet. Kanskje du også?''

Svært mange mennesker tar ikke hensyn til allergikere. Allergi blir avfeid som noe sært noe, og man kan jo bare ta seg sammen liksom. Vet du, en venninne av meg ble utsatt for den holdningen der. Hun har en matvareallergi, og noen "venner" fant ut at hvis de bare lurte i henne det hun ikke tåler så ville hun ikke reagere på det. Hun holdt faktisk på å dø. Allergi er _ikke_ tull!

Hva syns du hovedinnlegger skulle gjøre da? Puste røyk og hundeallergener og ta seg en bitteliten tur på sykehuset? Eller kanskje bare "ta seg sammen" litt så vil hun ikke reagere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I innleggene her høres du ut som en sutrende klagende allergiperson som blåser opp allergien din. Du krever at alle skal ta hensyn til deg, som om verden kun dreier seg om deg. Kanskje svigerfamilien din glemmer allergien din? Jeg husker ikke på alle plagene til mine svigersøsken f.eks. Hvor mye skal svigerfamilien din egentlig måtte anstrenge seg for å blidgjøre deg for at du ikke skal bli sur?

Sorry hvis jeg høres irritert ut, men det er så ufattelig mange personer som okker og maser om allergier mot alt mulig, den ene verre enn den andre, tåler jo ingenting. Er så innmari lei av all allergipraten rundt om, tror de fleste overdriver svært bare for å få oppmerksomhet. Kanskje du også?

Jeg blir SINT når jeg leser det du skriver!

Jeg er allergiker, reagerer sterkt på katt, hund og hest. Søstera mi har hun, og når vi er hos dem, er selvsagt alltid hunden ute, men det går aldri mer enn 15 minutter før jeg begynner å klø på kroppen, og etter ca en time nyser jeg og får røde øyne og klør i øynene - uten at jeg i det hele tatt har vært borte i hunden. Det er svært sjelden vi er der lenger enn en time eller to, men skjer det, får jeg i tillegg astma, og må ta astmamedisin i et par dager etterpå.

Litt bedre blir det hvis jeg tar allergitabletter på forhånd.

Mannen min er pollenallergiker. Han later liksom som om han er syk når han er hoven i øynene, og slapp i kroppen i flere måneder, selv om han bruker medisin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det helt normalt å ta hensyn til mennesker rundt meg. Er det ikke for deg?

Noen ganger er vi litt stille fordi noen er syke og trenger ekstra ro. Noen ganger dropper vi alkohol fordi det kan bli problematisk. Noen gang avstår vi fra det koselige selskapet av en hund til fordel for det enda hyggeligere selskapet av et allergisk menneske.

Helt normal måte å leve på synes jeg. Det unormale ville være å på død og liv tviholde på noe som er et smalt offer å afstå fra på bekostning av et enkeltmenneske. "Kan ikke onkel Peder være hjemme denne jula, så tante tilda kan la hunden løpe fritt!"

Slikt opplever jeg verken som sunt, normalt eller hyggelig.

mvh

Selsagt skal man ta hensyn så langt det er mulig! Og enkle tiltak som å fjerne evt alelrgifremkallende planter, eller la hunden/katten være på egne rom noen timer under besøket etc. synes jeg det er en selvfølge at man gjør!

Men hovedpoenget mitt er at allergikeren ikke automatisk bør forvente at omstendighete rundt dem skal belastes med, kanskje til dels store, ulemper for å ta hensyn til deres allergi!

Men hvor grensen går for hva som er "store ulemper" vil man sikkert kunne diskutere i det vide og det brede uten å bli enige.

I tilfellet her leser jeg det som at trådstarters svigerinne nylig har skaffet seg en hund, kanskje en valp, og hun blir som vanlig invitert på julebesøk til sine egne foreldre. Hunden er også velkommen. Og hun vil ta den med for å vise den frem til familien, noe som også vil være til glede for øvrige familiemedlemmer.

Hun vil selvsagt gjerne på julebesøk til sine foreldre, slik hun antagelig har gjort i årevis, lenge før trådstarter kom inn i bildet, og iår blir det også ekstra stas å vise frem hunden!

Men nei da! Her kommer den allergiske svigerinnen og ødelegger all moroa! Hun forlanger å bli tatt hensyn til! Og siden hun ikke gidder å ta medisiner, (de har jo litt bivirkninger!!) og det ikke er hennes skyld at hun er allergisk, så er hun i sin fulle rett! For denne søsteren har jo selv skyld i at hun har skaffet seg hund!

Dermed bør hun, av hensyn til allergikeren, enten avstå fra julebesøket hos sine egne foreldre, eller betale dyre dommer for å plassere hunden på kennel? Resten av familien får også pent klare seg uten gleden ved besøk av hunden ( og kanskje eieren)

For meg, er det faktisk ikke så innlysende at det er allergikerens behov som skal komme i første rekke her.

Å vise hensyn, kan også være å informere om at hunden vil være tilstede under dette besøket, - noe jeg selvsagt synes de skulle ha gjort! Da hadde trådstarter kunnet ta sine forhåndsregler ved å ta medisiner, eller unngått å bli med akkurat denne gangen.

Hensynet må gå begge veier!

Og det er tross alt den allergiske som har en "sykdom" og må innrette livet sitt deretter.De kan ikke forvente at omgivelsene alltid ønsker å innrette seg etter dem. Og det synes jeg faktisk de bør respektere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selsagt skal man ta hensyn så langt det er mulig! Og enkle tiltak som å fjerne evt alelrgifremkallende planter, eller la hunden/katten være på egne rom noen timer under besøket etc. synes jeg det er en selvfølge at man gjør!

Men hovedpoenget mitt er at allergikeren ikke automatisk bør forvente at omstendighete rundt dem skal belastes med, kanskje til dels store, ulemper for å ta hensyn til deres allergi!

Men hvor grensen går for hva som er "store ulemper" vil man sikkert kunne diskutere i det vide og det brede uten å bli enige.

I tilfellet her leser jeg det som at trådstarters svigerinne nylig har skaffet seg en hund, kanskje en valp, og hun blir som vanlig invitert på julebesøk til sine egne foreldre. Hunden er også velkommen. Og hun vil ta den med for å vise den frem til familien, noe som også vil være til glede for øvrige familiemedlemmer.

Hun vil selvsagt gjerne på julebesøk til sine foreldre, slik hun antagelig har gjort i årevis, lenge før trådstarter kom inn i bildet, og iår blir det også ekstra stas å vise frem hunden!

Men nei da! Her kommer den allergiske svigerinnen og ødelegger all moroa! Hun forlanger å bli tatt hensyn til! Og siden hun ikke gidder å ta medisiner, (de har jo litt bivirkninger!!) og det ikke er hennes skyld at hun er allergisk, så er hun i sin fulle rett! For denne søsteren har jo selv skyld i at hun har skaffet seg hund!

Dermed bør hun, av hensyn til allergikeren, enten avstå fra julebesøket hos sine egne foreldre, eller betale dyre dommer for å plassere hunden på kennel? Resten av familien får også pent klare seg uten gleden ved besøk av hunden ( og kanskje eieren)

For meg, er det faktisk ikke så innlysende at det er allergikerens behov som skal komme i første rekke her.

Å vise hensyn, kan også være å informere om at hunden vil være tilstede under dette besøket, - noe jeg selvsagt synes de skulle ha gjort! Da hadde trådstarter kunnet ta sine forhåndsregler ved å ta medisiner, eller unngått å bli med akkurat denne gangen.

Hensynet må gå begge veier!

Og det er tross alt den allergiske som har en "sykdom" og må innrette livet sitt deretter.De kan ikke forvente at omgivelsene alltid ønsker å innrette seg etter dem. Og det synes jeg faktisk de bør respektere!

"Her kommer den allergiske svigerinnen og ødelegger all moroa"

Du verden for en dramatisering! Er det rart det blir krig i verden.

Det er vel ikke verre enn at det går an å plassere hunden i et lukket rom den tiden svigerinnen er der?

Det er voksne mennesker det er snakk om + en hund liksom.Vist frem hunden kan hun få gjort likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir SINT når jeg leser det du skriver!

Jeg er allergiker, reagerer sterkt på katt, hund og hest. Søstera mi har hun, og når vi er hos dem, er selvsagt alltid hunden ute, men det går aldri mer enn 15 minutter før jeg begynner å klø på kroppen, og etter ca en time nyser jeg og får røde øyne og klør i øynene - uten at jeg i det hele tatt har vært borte i hunden. Det er svært sjelden vi er der lenger enn en time eller to, men skjer det, får jeg i tillegg astma, og må ta astmamedisin i et par dager etterpå.

Litt bedre blir det hvis jeg tar allergitabletter på forhånd.

Mannen min er pollenallergiker. Han later liksom som om han er syk når han er hoven i øynene, og slapp i kroppen i flere måneder, selv om han bruker medisin?

Jeg er ikke i tvil om at plagene ved allergi er reelle, og at de i noen tilfeller er svært alvorlige.

Men hva skal alle vi ikke-allergiske gjøre med det da??

Diskusjonen her går ut på at allergikere forventer å bli tatt hensyn til i hytt og pine!

Og vi ikke-allergikere blir jo beskyldt for å være hensynsløse egoister hvis vi ikke til ehver tid gjør vårt ytterste for å unngå at dere blir eksponert for noe dere ikke tåler!

Egentlig er det vel ganske hensynsløst av søsteren din å i det hele tatt ha hund siden du er allergisk?

Tror enkelte i tråden her ville gå så langt som til å hevde det!

Ja, jeg synes det er vanlig folkeskikk at man tar hensyn til allergikere hvis mulig.

Men det er ikke det samme som at allergikerens behov ALLTID skal komme i første rekke!

Det provoserer meg at mange allergikere ser ut til å forvente at de alltid skal tas hensyn til, uansett om det medfører ulemper for de som må tilrettelegge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...