Gå til innhold

Er det mulig å få flashbacks til å stanse?


Gjest Vet ikke hva jeg skal kalle meg

Anbefalte innlegg

Gjest Vet ikke hva jeg skal kalle meg

Jeg er ei dame på 28 år som plages fælt av ptsd. Jeg har voldsomme flashbacks fra en gang en annen person som jeg stolte på holdt på å ta livet mitt med vilje. Nå de siste tre ukene har det blitt mye verre, og jeg har ikke hatt kontakt med psykologen min pga sykdom i denne tiden. Nå er det sånn at jeg ikke klarer å roe meg ned i det hele tatt, og jeg føler meg veldig utrygg på alt. Jeg forventer nesten å møte ham hvor som helst.

Jeg har ingen å snakke med om dette her hvor jeg er nå. Det er vanskelig for meg å snakke med noen om dette, fordi det blir fort så komplisert, og så blir jeg retraumatisert og får panikkangst og pusteproblemer.

Kan noen hjelpe meg med tips og råd for hvordan jeg kan hjelpe meg selv inntil jeg skal til psykologen min igjen? Jeg vil så gjerne starte det nye året på en mer positiv måte enn skjelvende og redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For meg har det hjulpet og gå på badet, se rett inn i speilet og si strengt til meg selv "Nå gir du deg!"

Ellers er det verdt å prøve å være opptatt av noe annet så mye som mulig.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må enten ut å gå, litt kjapt, eller pakke meg godt inn i dynen med noe å holde rundt. Oftest det siste, da aktivitet virker som om det bare trigger.

Finnes noen teknikker her.

http://www.krisepsyk.no/

Gå inn på Traumer og så på "håndtering av påtrengende minner og tanker".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du muligheter for å nå din behandler per telefon?

I første omgang er det kanskje mer realistisk å forsøke å dempe/forkorte flashbackene enn å få dem til å stanse.

Vil det hjelpe deg om du klarte å overbevise deg selv om at flashbackene ikke er farlige, bare veldig ubehagelig, omtrent som omgangssyke? Frykten for flashback, for å være fanget i dem og for frykten som kommer i etterkant kan være med å trigge/forsterke reaksjonene. Om jeg får si det litt flåsete: Kan tanken "Det er bare angst." hjelpe?

Hva vil være dine beste avledningsstrategier? En morsmom DVD. En tegneserie du ler godt av. Musikk. Ringe venner å snakke om noe hyggelig, le litt. Gå en tur. Pusse vinduer. Mekke bil. Banke tepper. Plante vårløk. Skjelle ut dørkarmen.

Klarer du å tvinge tankene og følelsene over på noe annet, kan det hjelp mye. Ikke alltid like enkelt, men vel verdt å forsøke.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...