Delt bosted gir flere rettsoppgjør. LINK.

[Gjest Spekepølse]

Jeg tror jeg skal trekke meg ut av denne diskusjonen nå for å ikke gå inn i personlige detaljer. Men jeg har mer enn nok å øse av - gode eksempler som kanskje kunne fått deg til å se dette fra en annen siden.

Jeg har erfaringer selv.gode.

Om noen opplever det som grusomt, så er ikke det nok for å overbevise meg om at delt bosted er grusomt. Du sier selv at din samboer ikke var i vater, og det er nok til å skjønne at situasjonen var problematisk aav mer komplekse årsaker enn at delt bosted ikke funker generelt.

[Gjest Spekepølse]

Det forklarer alt.

gjør det?

Vel, fint om du tar deg tid til å forklare hvorfor det forklarer alt.

Det sier seg vel selv at om mine meninger for deg til å mistenke at jeg kunne vært medlem, så er jeg enig med dem!? kan ikke skjønne at det forklarer alt.

F2F samler folk med slike meninger , de skaper dem ikke:D

[Gjest Akk-gakk.]

Noen ting nytter det ikke å være saklig mot skjønner du. Da kan man uttrykke sine følelser med slike kommentarer. Det kan jeg , og gjerne andre og for min del.

Har "kommet med" ting lenger ned.

For noen er det nok mer nytteløst å være saklig enn andre, ja.

Det krever jo sitt. Mye enklere og føles mye tøffere med stygge ord, tøffen.

[Gjest Spekepølse]

For noen er det nok mer nytteløst å være saklig enn andre, ja.

Det krever jo sitt. Mye enklere og føles mye tøffere med stygge ord, tøffen.

akk-gakk-anonym er tøff da, huff og huff:)

Jeg har argumentert lenger ned. Og ønsket å uttrykke at innlegget jeg kommenterte var kvinnesjåvinistisk. Er dette egentlig så usaklig?

Vi vet hva somligger i ordet kvinnesjåvinnistisk, og i mine øyne var innlegget det.

Trenger man egentig å si noe mer?

[Gjest Geir]

Men det har å gjøre med personlige grunner som jeg ikke gidder å liste opp her. Hadde min eks vært i vater, ville jeg kanskje sett annerledes på det.

En kommer ofte birt i slike dilemma ja, der en nesten må holde kjeft for ikkje å utleve andre.

Kan det være din eks. er av den oppfatning at det er "du som ikkje er i vater" ?

For sånn er det nemlig ofte, at den ene part mener den andre ikkje er en like god omsorgsperson som en selv, og omvendt...:-)

Eg kjenner også dette utifra fra egen erfaring, og gjennom kjennskap til mange andre "barnefordelingssaker", det er en klassiker desverre.

[mariaflyfly]

En kommer ofte birt i slike dilemma ja, der en nesten må holde kjeft for ikkje å utleve andre.

Kan det være din eks. er av den oppfatning at det er "du som ikkje er i vater" ?

For sånn er det nemlig ofte, at den ene part mener den andre ikkje er en like god omsorgsperson som en selv, og omvendt...:-)

Eg kjenner også dette utifra fra egen erfaring, og gjennom kjennskap til mange andre "barnefordelingssaker", det er en klassiker desverre.

Det mener han helt sikkert.

[Gjest Geir]

Poenget mitt er at dersom situasjonen er at mor og far krangler så busta fyker, ligger ikke forholdene til rette for et ok samarbeid og delt fast bosted. Det er IKKE rettferdig overfor barna.

Det kommer selvfølgelig an på årsakene til at foreldrene krangler det, ofte er de to vanligste grunnene til at foreldrene krangler om barna først og fremst omfanget av kontakt/omsorg med den barna ikkje bor fast med og penger!

Delt bosted (omsorg) "fjerner" disse stridstemaene, begge foreldre deler på barnetrygd o.l. og betaler bidrag til hverandre (den som tjener mest betaler mest), deretter deler de på boutgifter (bor like mye hos hver), fritidsaktiviteter, klær, mat osv.

Om far (eller mor) velger å kjøpe sykket til 20 000.- for å ha til barna, så er det hans (hennes) ansvar om ikkje begge er enige og velger å spleise fks.

Delt omsorg = IKKJE (nødvendigvis) ei uke hos hver.

[Gjest Geir]

Det mener han helt sikkert.

*Flirer*

[tusseline]

Godt å se at dette kommer på dagsordnen!

Signerer denne!

[Gjest Geir]

Foreldrene skal spise kameler og servere sine barn russisk kaviar.

Jo, vi trenger et lovverk som beskytter barna mot foreldrene sine om den ene eller begge av dem skulle være noen egoistiske kranglefanter.

Men et slikt lovverk må ta hensyn til at barn er forskjellige og i forskjellige livssituasjoner. Standardløsninger utarbeidet med sosialdemokratisk, likestillings-millimeterliktkalkulator gir en steilhet og mangel på fleksibilitet som ikke er til barnas beste.

I verste fall er det slik at om 50/50 bosted ikke er til barnets beste, _må_ den ene forelderen avstå fra noe av samværet med barna. Skulle da begge foreldrene ha et nøyaktig like godt utgangspunkt for å ha den største delen av samværet, får man trekke lodd om man ikke kommer på noe bedre.

Det er og blir de voksne som har ansvaret for å skjerme barnet så langt det lar seg gjøre når de setter barnet i den umulige situasjonen et samlivsbrudd er for et barn. Dette ansvaret oppheves ikke av at den ene forelderen synes han/hun kommer dårligere ut enn den andre. De største taperne er barna, uansett.

mvh

''Foreldrene skal spise kameler og servere sine barn russisk kaviar.''

Tja...Det er jo et veldig politisk korrekt utgangspunkt og en generøs holdning fra foreldrenes side, men desverre er vi som mennesker mye mer opptatt av å få tilfredstillt egne behov, også i forhold til egne barn der båndene er sterke og kjærligheten er stor.

''Jo, vi trenger et lovverk som beskytter barna mot foreldrene sine om den ene eller begge av dem skulle være noen egoistiske kranglefanter.''

Bra du er enig i det, men dette er vanskelig og Barneloven kan umulig ta hensyn til hvem som er kranglefant(er) i den enkelte sak.

Barneloven må være et generellt dokument som tar utgangspunkt i at flertallet av norske foreldre både er i stand til, og motivert for å ha omsorg for egne barn.

''Men et slikt lovverk må ta hensyn til at barn er forskjellige og i forskjellige livssituasjoner.''

Det er desverre ikkje mulig!

''Standardløsninger utarbeidet med sosialdemokratisk, likestillings-millimeterliktkalkulator gir en steilhet og mangel på fleksibilitet som ikke er til barnas beste.''

Her snakker vi om "delt omsorg" som et utgangspunkt, og "delt omsorg" kan defineres på en måte som både er fleksibel og åpner for at foreldrene kan finne en løsning innenfor dette som passer deres barn (og foreldrenes situasjon, ønsker og behov).

''I verste fall er det slik at om 50/50 bosted ikke er til barnets beste, _må_ den ene forelderen avstå fra noe av samværet med barna.''

Pr. i dag er "delt omsorg" definert gjennom ett rundskriv fra Departementet (eg har det en plass) til Trygdekontorene på denne måten (husker ikkje nøyaktig ordlyd), "om den som har barnet minst har barnet tilsammen mer enn 5 av årets 12 måneder".

Så her er det IKKJE snakk om noe 50/50 løsning, men ca. 41,7/58,3, og det gir ganske gode muligheter for å finne en løsning som passer de fleste.

Og det er også opp til (folket) gjennom myndighetene å definere hva som skal være normen for "delt omsorg", 40/60 eller 30/70 osv. osv.

''Skulle da begge foreldrene ha et nøyaktig like godt utgangspunkt for å ha den største delen av samværet, får man trekke lodd om man ikke kommer på noe bedre.''

Det er her eg mener du (og de fleste andre) tar feil, for "samvær" har liten og ingen rettslig vern ved fks. samværssabotasje, flytting osv.

Det har "omsorg", der kan namsmannen gå inn (mot en kranglefant/samværssabotør) og tvangsgjennomføre "omsorg", sjøl om dette sjelden vil bli brukt så vil det ligge der som et ris bak speilet for "umulige" foreldre.

Ved "å trekke lodd" eller på andre måter velge èn omsorgsperson og èn samværsperson, så skaper vi (minst) en taper og det er ikkje nødvendig.

Ved "delt omsorg" så SIKRER vi også barna mot å miste kontakten med en av sine foreldre, enten det gjelder mor eller far, og det fjerner masse frykt, bekymring og usikkerhet.

''Det er og blir de voksne som har ansvaret for å skjerme barnet så langt det lar seg gjøre når de setter barnet i den umulige situasjonen et samlivsbrudd er for et barn.''

Og det vil det alltid være, men samfunnet må "hjelpe" de som ikkje er i stand til dette, for barnas skyld!

''Dette ansvaret oppheves ikke av at den ene forelderen synes han/hun kommer dårligere ut enn den andre.''

Nei, det har du rett i.

''De største taperne er barna, uansett.''

Ja, ihvertfall med dagens Barne & Familiepolitikk, først og fremst på grunn av en ubrukelig Barnelov som ikkje bare diskriminerer foreldrene, men velger hovedomsorgsperson (når foreldra ikkje er gift) og fratar fylkesmenn og domstoler muligheten til å idømme "delt omsorg" som sikrer barnets kontakt med begge foreldre.

Mens den pålegger fylkesmenn og domstoler "å velge bort" en av foreldrene....Forstå det den som kan!

[Gjest Geir]

enig med geir.

Av en eller annen grunn er ikke like godt kontakt med begge foreldre en faktor som er til barnas beste. personlig menneskelig kontakt stilles under materielle og praktiske forhold. Det er synd.

Takk.

Det er rart, alle prater om "barnas beste", men følgende er fullt mulig med myndighetenes velsignelse.

Eks.: Kari & Ola er uenige om omsorg/samvær og reiser sak for domstolene (der de stiller med advokater, og retten oppnevner barnefaglig sakkyndige som skal ivareta barnas behov), saken går i tingretten, lagmannsretten og tilslutt i Høyesterett (Norges øverste rettsorgan).

Høyesterett kommer frem til følgende domslutning: Kari & Ola skal ha "felles foreldreansvar", Ola skal ha den "daglige omsorgen" for barna, mens Kari skal ha "samvær" med barna i (fks) 6 av 14 dager i slengen, dette er svært VIKTIG i følge de barnefaglig sakkyndige da barna er SVÆRT nært knytta til BEGGE foreldrene.

Ps! Alle har bosted i gangavstand fra hverandre, de bor i Kristiansand.

Den dagen dommen er rettskraftig så tar Ola med seg barna og flytter til Kirkenes, dommen (og sakkyndigrapporten) bruker Ola til å "tørke seg bak med" !

Så mye er "barnas beste" verdt med dagens politikk!!!

[PieLill]

''Foreldrene skal spise kameler og servere sine barn russisk kaviar.''

Tja...Det er jo et veldig politisk korrekt utgangspunkt og en generøs holdning fra foreldrenes side, men desverre er vi som mennesker mye mer opptatt av å få tilfredstillt egne behov, også i forhold til egne barn der båndene er sterke og kjærligheten er stor.

''Jo, vi trenger et lovverk som beskytter barna mot foreldrene sine om den ene eller begge av dem skulle være noen egoistiske kranglefanter.''

Bra du er enig i det, men dette er vanskelig og Barneloven kan umulig ta hensyn til hvem som er kranglefant(er) i den enkelte sak.

Barneloven må være et generellt dokument som tar utgangspunkt i at flertallet av norske foreldre både er i stand til, og motivert for å ha omsorg for egne barn.

''Men et slikt lovverk må ta hensyn til at barn er forskjellige og i forskjellige livssituasjoner.''

Det er desverre ikkje mulig!

''Standardløsninger utarbeidet med sosialdemokratisk, likestillings-millimeterliktkalkulator gir en steilhet og mangel på fleksibilitet som ikke er til barnas beste.''

Her snakker vi om "delt omsorg" som et utgangspunkt, og "delt omsorg" kan defineres på en måte som både er fleksibel og åpner for at foreldrene kan finne en løsning innenfor dette som passer deres barn (og foreldrenes situasjon, ønsker og behov).

''I verste fall er det slik at om 50/50 bosted ikke er til barnets beste, _må_ den ene forelderen avstå fra noe av samværet med barna.''

Pr. i dag er "delt omsorg" definert gjennom ett rundskriv fra Departementet (eg har det en plass) til Trygdekontorene på denne måten (husker ikkje nøyaktig ordlyd), "om den som har barnet minst har barnet tilsammen mer enn 5 av årets 12 måneder".

Så her er det IKKJE snakk om noe 50/50 løsning, men ca. 41,7/58,3, og det gir ganske gode muligheter for å finne en løsning som passer de fleste.

Og det er også opp til (folket) gjennom myndighetene å definere hva som skal være normen for "delt omsorg", 40/60 eller 30/70 osv. osv.

''Skulle da begge foreldrene ha et nøyaktig like godt utgangspunkt for å ha den største delen av samværet, får man trekke lodd om man ikke kommer på noe bedre.''

Det er her eg mener du (og de fleste andre) tar feil, for "samvær" har liten og ingen rettslig vern ved fks. samværssabotasje, flytting osv.

Det har "omsorg", der kan namsmannen gå inn (mot en kranglefant/samværssabotør) og tvangsgjennomføre "omsorg", sjøl om dette sjelden vil bli brukt så vil det ligge der som et ris bak speilet for "umulige" foreldre.

Ved "å trekke lodd" eller på andre måter velge èn omsorgsperson og èn samværsperson, så skaper vi (minst) en taper og det er ikkje nødvendig.

Ved "delt omsorg" så SIKRER vi også barna mot å miste kontakten med en av sine foreldre, enten det gjelder mor eller far, og det fjerner masse frykt, bekymring og usikkerhet.

''Det er og blir de voksne som har ansvaret for å skjerme barnet så langt det lar seg gjøre når de setter barnet i den umulige situasjonen et samlivsbrudd er for et barn.''

Og det vil det alltid være, men samfunnet må "hjelpe" de som ikkje er i stand til dette, for barnas skyld!

''Dette ansvaret oppheves ikke av at den ene forelderen synes han/hun kommer dårligere ut enn den andre.''

Nei, det har du rett i.

''De største taperne er barna, uansett.''

Ja, ihvertfall med dagens Barne & Familiepolitikk, først og fremst på grunn av en ubrukelig Barnelov som ikkje bare diskriminerer foreldrene, men velger hovedomsorgsperson (når foreldra ikkje er gift) og fratar fylkesmenn og domstoler muligheten til å idømme "delt omsorg" som sikrer barnets kontakt med begge foreldre.

Mens den pålegger fylkesmenn og domstoler "å velge bort" en av foreldrene....Forstå det den som kan!

Barna blir de største taperne fordi foreldrene deres ikke evner å leve sammen. Det største problemet er ikke lovverket, men at vi ikke er flinke nok til å velge partner å få barn sammen med og ikke flinke nok å leve sammen.

Det er mye sammenblanding av voksnes og barns behov i det du skriver. Du begynner jo med å erkjenne det.

;-)

Om de voksne virkelig satte barna først lot de barna bo på et sted og vekslet om hvem av foreldrene som bor der.

Lovverket kan sikkert bli bedre. Blant annet ved å gjøre det mulig å avsette foreldre som vandrer ut og inn av sine barns liv nett som det passer dem. Dagens lovverk tar i alt for liten grad utgangspunkt i barnas behov, men dreier seg mest om foreldrenes rettigheter.

Barn kan bli tvunget til å besøke en forelder som har utøvd vold mot den andre. Motsetter den andre seg dette, kan h*n miste hele samværet og barnet bli tvunget til å bo hos voldsutøveren.

Det er fullt mulig å lage et lovverk som ikke fastsetter tåpelige standarder, men som i stedet understreker behovet av å sette barnets beste først.

Foreldre som er så uenige at de må krangle fra seg i retten har tydelig bevist at de er fullstendig uskikkede for 50/50 løsninger. Til det krevs det godt sammarbeid. Bare de foreldrene som ville funnet ut av tingene uten lovverk og rettsapparat riset bak speilet, er skikket til 50/50 løsninger.

Barn har langt større behov for stabilitet og trygghet, en nøyaktig like mye tid med hver av foreldrene, for ikke å snakke om representanter for tjukke slekta.

mvh

[PieLill]

En kommer ofte birt i slike dilemma ja, der en nesten må holde kjeft for ikkje å utleve andre.

Kan det være din eks. er av den oppfatning at det er "du som ikkje er i vater" ?

For sånn er det nemlig ofte, at den ene part mener den andre ikkje er en like god omsorgsperson som en selv, og omvendt...:-)

Eg kjenner også dette utifra fra egen erfaring, og gjennom kjennskap til mange andre "barnefordelingssaker", det er en klassiker desverre.

Nå må jeg som utenforstående iakttager si at hverken selvinnsikten eller omsorgsevnen behøver å være 50/50 fordelt.

Særlig der konfliktnivået er høyt, er det ofte en som utkrystalliserer seg mer eller mindre forskrudd.

Der begge to er i vater, finner de som regel også ut av tingene uten så alt for mange egotripper på sine barns bekostning.

mvh

[Gjest Geir]

Barna blir de største taperne fordi foreldrene deres ikke evner å leve sammen. Det største problemet er ikke lovverket, men at vi ikke er flinke nok til å velge partner å få barn sammen med og ikke flinke nok å leve sammen.

Det er mye sammenblanding av voksnes og barns behov i det du skriver. Du begynner jo med å erkjenne det.

;-)

Om de voksne virkelig satte barna først lot de barna bo på et sted og vekslet om hvem av foreldrene som bor der.

Lovverket kan sikkert bli bedre. Blant annet ved å gjøre det mulig å avsette foreldre som vandrer ut og inn av sine barns liv nett som det passer dem. Dagens lovverk tar i alt for liten grad utgangspunkt i barnas behov, men dreier seg mest om foreldrenes rettigheter.

Barn kan bli tvunget til å besøke en forelder som har utøvd vold mot den andre. Motsetter den andre seg dette, kan h*n miste hele samværet og barnet bli tvunget til å bo hos voldsutøveren.

Det er fullt mulig å lage et lovverk som ikke fastsetter tåpelige standarder, men som i stedet understreker behovet av å sette barnets beste først.

Foreldre som er så uenige at de må krangle fra seg i retten har tydelig bevist at de er fullstendig uskikkede for 50/50 løsninger. Til det krevs det godt sammarbeid. Bare de foreldrene som ville funnet ut av tingene uten lovverk og rettsapparat riset bak speilet, er skikket til 50/50 løsninger.

Barn har langt større behov for stabilitet og trygghet, en nøyaktig like mye tid med hver av foreldrene, for ikke å snakke om representanter for tjukke slekta.

mvh

''Det er mye sammenblanding av voksnes og barns behov i det du skriver. Du begynner jo med å erkjenne det.

;-)''

Barnas behov er som oftest identiske med foreldrenes behov, barn ønsker mye tid sammen med far & mor (også etter samlivsbrudd), far & mor ønsker mye tid sammen med sine egne barn.

Verre er det ikkje! :-)

''Om de voksne virkelig satte barna først lot de barna bo på et sted og vekslet om hvem av foreldrene som bor der.''

Joda, i teorien er det en perfekt løsning, men i praksis så lar dette seg sjelden gjennomføre, tenk for eksempel i forhold til nye samboere.

''Lovverket kan sikkert bli bedre.''

Det kan ihvertfall ikkje bli stort verre!

''Blant annet ved å gjøre det mulig å avsette foreldre som vandrer ut og inn av sine barns liv nett som det passer dem.''

Det må bli en avveining i hvert enkelt tilfelle, det å "avsette" en mor eller far må veies imot behovet for den kontakten barnet får, det å avskjære barna helt fra kontakt med en av sine foreldre er en knallhard _straff_ mot barna, som barna ikkje har gjort seg fortjent til.

''Dagens lovverk tar i alt for liten grad utgangspunkt i barnas behov, men dreier seg mest om foreldrenes rettigheter.''

Der er eg uenig, lovverket legger svært stor vekt på barnets behov, det er "den røde tråden" gjennom hele Barneloven, men Barneloven tar også svært mye hensyn til MOR`s rettigheter (når foreldrene ikkje er gift).

''Barn kan bli tvunget til å besøke en forelder som har utøvd vold mot den andre. Motsetter den andre seg dette, kan h*n miste hele samværet og barnet bli tvunget til å bo hos voldsutøveren.''

Det er etter en helhetsvurdering, der som oftest politiet, barnevernet, krisesenter, alle parter og retten har vurdert saken som om at det er i barnets interesse og fortsette samvær.

Eg har sjøl vært utsatt for vold, men dermed skal ikkje våre barn straffes ved å ikkje få være hos sin mor, de blir _ikkje_ utsatt for vold og har det bra og ønsker samvær med mor.

''Foreldre som er så uenige at de må krangle fra seg i retten har tydelig bevist at de er fullstendig uskikkede for 50/50 løsninger. Til det krevs det godt sammarbeid. Bare de foreldrene som ville funnet ut av tingene uten lovverk og rettsapparat riset bak speilet, er skikket til 50/50 løsninger.''

Tja, eg er bittelitt enig med deg, men en kan ikkje være så generell som du er her, det blir for lettvint, og de sakene som havner i retten er ofte komplekse og havner der med god grunn (ikkje alle).

''Barn har langt større behov for stabilitet og trygghet, en nøyaktig like mye tid med hver av foreldrene, for ikke å snakke om representanter for tjukke slekta.''

Det handler om barn _rettssikkerhet_ i forhold til å trygge en "livslang" (fortsatt) kontakt med både mor & far, uavhengig av deres relasjoner eller ka de synes om hverandre!

Samværsretten er verdt null og niks, i en juridisk og praktisk sammenheng.

Omsorgsforelderen kan forhindre ALL kontakt med samværsforelderen, uten noen som helst reaksjon fra samfunnet.

Sånn er det desverre, er det helt greit for deg og ivaretar det "barnas beste" ???

[Gjest Geir]

Nå må jeg som utenforstående iakttager si at hverken selvinnsikten eller omsorgsevnen behøver å være 50/50 fordelt.

Særlig der konfliktnivået er høyt, er det ofte en som utkrystalliserer seg mer eller mindre forskrudd.

Der begge to er i vater, finner de som regel også ut av tingene uten så alt for mange egotripper på sine barns bekostning.

mvh

''Nå må jeg som utenforstående iakttager si at hverken selvinnsikten eller omsorgsevnen behøver å være 50/50 fordelt.''

Den er nok aldri 50/50 fordelt, det ville isåfall være litt av en sensasjon.

Men stort sett så har vi som samfunn akseptert at de aller fleste foreldre er normalt skikket til å ha omsorg for sine egne barn, untatt alle fedre etter samlivsbrudd der partene ikkje har vært gift.

Rart?

''Særlig der konfliktnivået er høyt, er det ofte en som utkrystalliserer seg mer eller mindre forskrudd.''

Helt enig!

Og det er som oftest den som er "forskrudd" (kynisk, kranglete, egoistisk osv.) som får den daglige omsorgen for barna i en konfliktsituasjon, den sterkes rett.

''Der begge to er i vater, finner de som regel også ut av tingene uten så alt for mange egotripper på sine barns bekostning.''

Nei, de gjør desverre ikkje det, men det går som regel bra i starten før eventuelle nye samboere o.l. kommer inn i bildet.