Har dere felles økonomi?

[Gjest hva synes dere?]

Det som er skikkelig skummelt er at alt det du gjør hjemme "gratis" får du ikke noen uttelling for hvis det skulle bli slutt når dere er samboere. Dermed setter du deg selv i en svært utsatt posisjon. Ingen tror det skal ta slutt, men det viser seg jo dessverre at sjansen er der...

Lag en samboerkontrakt, ei hus og bil og alt sånt stort sammen, og pass på at ditt husarbeid og barnestell teller like mye som hans arbiedsinnsats. Samfunnet setter nemlig bare pris på arbeidsinnsatsen som gir inntekt og skatt, så når du velger å gjøre det viktige hjemmearbeidet får du ikke pensjonspoeng eller noe sånt heller.

Det er sånn sett mye tryggere å være gift. Alternativet er som en annen sier her at du får deg en 100% jobb og forlanger at han deltar 50% i hjemmet. Da har du i hvertfall den økonomiske tryggheten som følger med det å ha full stilling.

Min forrige mann gikk fra meg for en annen, så jeg er jo redd for at det kan skje igjen.

Selv om han sier han aldri skal gjøre det...

vi er forlovet og skal gifte oss etterhvert, men da skal han ha særeie på sitt. Han er veldig redd for at jeg skal gå fra ham og at han skal tape penger han har jobbet hardt for.

Jeg har ikke lyst å jobbe fullt. Liker å være hjemme med barna. Har et barn på 8 år også. Da avstår jeg heller fra å få full pensjon.

Han sier jeg kan jobbe fullt hvis jeg ønsker så skaffer han vaskehjelp.

Vi har snakket en del om dette, for jeg synes det er litt leit. Det er jo jeg som har pusset opp hele huset, ordner i hage og fikser alt hjemme. Han vil jo også tjene på dette.

Ting blir ikke forandret selv om vi blir gift, det sa han jo. Ja,ja får bare leve med det. Som jeg sa til han i stad, når vi blir gamle har du god råd mens jeg er minstepensjonist og eier en brøkdel av huset jeg har oppdratt barna i og lagd et hjem av. Synes ikke det er riktig. Han skal hjelpe meg så jeg aldri skal gå fattig sier han.

Han er egentlig veldig snill og forståelsesfull, men når det gjelder penger kan ha være sær. Jeg har f.eks ikke peiling på hvor mye penger han har. Han hadde ingen problemer med å kjøpe båt til 2,5 mill i sommer, den betaler jeg heldigvis ingenting på, men føler den er like mye min når vi bruker den. Jeg vet han ikke driver med noe lureri, firmaet hans driver bra og han har alltid vært flink til å spare.

Er så nysgjerrig på hvor mye han har, men han er så hemmelighetsfull når det gjelder det.

[Gjest hva synes dere?]

Vi har hatt felles økonomi fra vi ble sammen, men så startet vi på "null" begge to også, som studenter uten noen formue eller fast eiendom fra før. Nå er vi gift og har barn sammen.

I perioder har jeg tjent best, i perioder har vi tjent omtrent det samme, nå tjener han desidert best. Akkurat nå betaler han f.eks langt med av utgiftene enn jeg gjør, men jeg gjør langt mer husarbeid enn han, ettersom jeg jobber redusert. Min innsats som "bakkemannskap" er verdt en del, det også.

Jeg kan forsåvidt forstå at man kvier seg for å dele alt 50/50 i begynnelsen av et samboerskap dersom man har veldig skjevt utgangspunkt, det kan fort bety tap dersom noe går over styr. Men om man satser spåass langvarig som man gjør når man får barn sammen, bygger/kjøper hus sammen osv, ville ikke jeg gått med på noen stor skjevdeling.

Jeg har alltid lurt på hvordan folk med ekstremt adskilt økonomi gjør det praktisk når de bl.a har barn. Hva er prinisipielt riktig der: Betaler du også 1/3 av størmregningen og forsikringen, for eksempel, ettersom bare 1/3 av huset er ditt? Får han låne din bil? Og hva med klær og utstyr til barna, betaler dere en gummistøvel hver? Hvem betaler f.eks gaver til familie? Jeg prøver ikke å harselere her, altså (ok, kanskje litt, men det er bare fordi jeg har lurt på sånt en stund) - men dette med økonomifordeling i løpet av et langt samliv reiser unektelig noen praktiske spørsmål.

Vi har en felles forbrukskonto hvor vi sitter inn like mange tusen hver mnd. Der betaler vi klær til barna, strøm, forsikring osv. Han bruker noen ganger min bil, men han har sin egen bil. Jeg måtte kjøpe stasjonsvogn da vi skulle ha barn. Han ville ikke bytte ut sin bil....Jeg har barnesete i min bil, så vi bruker den når vi er på tur, det hender han betaler bensin. (lenge siden sist nå...) Jo, han kjøpte nye dekker til meg. Det var jo snillt:)

[Gjest jkunuiobyhi]

Min forrige mann gikk fra meg for en annen, så jeg er jo redd for at det kan skje igjen.

Selv om han sier han aldri skal gjøre det...

vi er forlovet og skal gifte oss etterhvert, men da skal han ha særeie på sitt. Han er veldig redd for at jeg skal gå fra ham og at han skal tape penger han har jobbet hardt for.

Jeg har ikke lyst å jobbe fullt. Liker å være hjemme med barna. Har et barn på 8 år også. Da avstår jeg heller fra å få full pensjon.

Han sier jeg kan jobbe fullt hvis jeg ønsker så skaffer han vaskehjelp.

Vi har snakket en del om dette, for jeg synes det er litt leit. Det er jo jeg som har pusset opp hele huset, ordner i hage og fikser alt hjemme. Han vil jo også tjene på dette.

Ting blir ikke forandret selv om vi blir gift, det sa han jo. Ja,ja får bare leve med det. Som jeg sa til han i stad, når vi blir gamle har du god råd mens jeg er minstepensjonist og eier en brøkdel av huset jeg har oppdratt barna i og lagd et hjem av. Synes ikke det er riktig. Han skal hjelpe meg så jeg aldri skal gå fattig sier han.

Han er egentlig veldig snill og forståelsesfull, men når det gjelder penger kan ha være sær. Jeg har f.eks ikke peiling på hvor mye penger han har. Han hadde ingen problemer med å kjøpe båt til 2,5 mill i sommer, den betaler jeg heldigvis ingenting på, men føler den er like mye min når vi bruker den. Jeg vet han ikke driver med noe lureri, firmaet hans driver bra og han har alltid vært flink til å spare.

Er så nysgjerrig på hvor mye han har, men han er så hemmelighetsfull når det gjelder det.

Du høres akkurat ut som meg selv noen år tilbake.

Nå sitter jeg i et trekkfullt, gammelt leiehus, og får akkurat endene til å møtes med et nødskrik.

Eksen eier det store, flotte huset der jeg la ned titusenvis av arbeidstimer i form av husarbeid, omsorg for barn og opp-pussing.

[Mrs. Wallace]

Vi har en felles forbrukskonto hvor vi sitter inn like mange tusen hver mnd. Der betaler vi klær til barna, strøm, forsikring osv. Han bruker noen ganger min bil, men han har sin egen bil. Jeg måtte kjøpe stasjonsvogn da vi skulle ha barn. Han ville ikke bytte ut sin bil....Jeg har barnesete i min bil, så vi bruker den når vi er på tur, det hender han betaler bensin. (lenge siden sist nå...) Jo, han kjøpte nye dekker til meg. Det var jo snillt:)

Jeg synes det foregår en enorm skjevfordeling er. Du skriver også at han jobber mye, og at du tar deg av _alt_ arbeidet hjemme. Tenk hvor mye jobb du sparer ham for ved å avlaste alt i hjemmet.

Her hjemme tok vi det med i betraktningen da vi vurderte om jeg skulle jobbe redusert en periode. Vi vurderte hvor mye evt en vaskehjelp koster, og den enorme fordelen mannen får av at han slipper å stresse med levering av unger om morgenen, eller masse husarbeid når han kommer hjem etter en lang arbeidsdag (noe gjør han, altså, men jeg gjør selvsagt mest). Det ligger en enorm verdi i denne fordelingen - for oss begge to. OG for ungene, som slipper lange barnehage- og SFO-dager. Da skulle det bare mangle at han tar det økonomiske hovedansvaret.

[annegunn]

Vi har ikke felles økonomi, og har vært sammen i en evighet, men vi jobber tilnærmet fullt begge to og tjener relativt likt - så det ville ikke vært stor forskjell uansett. Vi eier og betaler bolig og bil med lik andel.

Dersom den ene jobber vesentlig redusert for å være hjemme med barn må man selvfølgelig finne en annen løsning.

[Speak]

Jeg synes at det man har med inn i forholdet skal man ha med ut også. Så dersom du hadde mindre i starten, får du også mindre dersom ting skjærer seg.

Det dere tjener osv. etterpå bør være felles.

Vi tok en opptelling da vi startet forholdet. Fant ett beløp som var differansen mellom det vi eide. Skrev ned dette i en samboerkontrakt. Etter den dagen er alt felles.

Veldig greit synes jeg. Vi har hatt tider hvor jeg har tjent mest (+ at han har betalt bidrag for sitt barn), men nå tjener han mye mer enn meg. Slik er det bare.

[uvitende......!]

Her har vi felles økonomi.

Vi har vært sammen i 7 år, giftet oss i 2007 og har 2 barn sammen..

Vi har fra vi ble sammen hatt en form for felles økonomi.

Huset, bilene og de andre regningene betaler den som har mest penger på kontoen der og da.....

Men nå har det blitt sånn at jeg stort sett betaler den ene bilen og maten, mens han betaler de andre regningene..

Men dette varierer ganske mye..

Vi betaler stort sett regningene når de kommer i posten, og derfor blir det ofte til at den personen som sitter med dataen eller har på seg visa-kortet (må jo bruke chip'en og kortleser) betaler... Her har det fungert helt greit..

Vi eiger ALT sammen.....

[Gjest togli]

Når man har felles barn synes jeg helt klart at man også bør ha felles økonomi. Nå virker det som om samboeren din trives godt slik dere har det nå, siden det er han som tjener på det. Han virker kanskje en smule egoistisk? Evt. er det du som ikke har tatt dette skikkelig opp med han før?

[simane]

Vi eier huset sammen 50/50 med like mye egenkapital og gjeld. Vi har hver vår bil som vi betaler utgifter på selv. Personlig forbruk tar vi av hver vår lønnsskonto. Men vi er begge like opptatt av at felles utgifter blir betalt. Den som har penger betaler hvis noe haster.

[PieLill]

Om det ikke fantes den nødvendige tilliten til å kunne ha en felles økonomi, ville jeg ganske enkelt aldri flyttet sammen med mannen.

Jeg synes ikke det er riktig at han skal beholde sin lønn for seg selv all den tid du muliggjør at han jobber så mye ved å ta et større ansvar hjemme og på den måten kanskje også tjene mindre enn du ellers kunne gjort.

Så lenge begge parter bidrar like mye i forhold til sine forutsetninger synes jeg det er rimelig å dele likt. Bidrag er også ulønnet innsats til familiens beste.

mvh

[Lillemus]

Vi hadde felles økonomi da jeg var gift, eide like mye av huset (han eide bilen da) og betalte etter evne.

Om jeg nå flytter sammen med min kjære er jeg usikker på hvordan det blir.... Jeg har gitt beskjed om at jeg aldri kommer til å flytte inn hos ham ute å kjøpe meg inn på en eller annen måte - penger på bok i forhold til penger i eiendom kan ikke sammenlignes mener jeg. Ellers ser jeg vel for meg at vi hadde hatt hver vår konto og betalt etter evne, at jeg hadde betalt det som har med ungene å gjøre (det er tross alt mine særkullsbarn og de har en far som gjerne betaler sin del og vel så det av ting og tang), at han nok hadde betalt mer av mat og regninger som strøm og slike ting. Tror ikke det hadde blitt noe problem. Han er meget generøs, men som sagt - jeg hadde ikke flyttet inn (og solgt min egen leilighet) uten å kjøpe meg inn og forhåpentligvis eid like mye.

Jeg vil heller ikke komme til å gjøre det uten å gifte meg. Tror jeg da. Med tanke på arv og slike ting om noe slikt skulle skje. Ikke fordi jeg har rosenrøde drømmer om å leve i ekteskap, det har jeg jo prøvd før uten at det gikk spesielt bra. )

[Lotte :o)]

Ja, vi har hatt felles økonomi i alle de 9 årene vi har vært sammen. Genialt. Det er jo rimelig lett å se hva man har, evt ikke har da.

Vi har et vennepar uten felles økonomi, trass i to felles barn, felles hus, ingen særkullsbarn etc = de krangler om økonomiske ting og tang.