Gå til innhold

er seks timer på fødeavdelingen nok?


Gjest best wishes

Anbefalte innlegg

He he, det gjelder egentlig for meg også. Jeg har vært så utrolig sår i inntil 8 uker med hele gjengen, men det var kun den ene som hadde problemer med å få tak. Det var enormt stressende.

Det er forferdelig stressende, ja. Men for meg var det myye bedre å komme hjem og prøve å finne ut av det i ro og mak. Jeg holdt på å gå fra vettet av alle de forskjellige menneskene og rådene jeg måtte forholde meg til på sykehuset. Til slutt tryglet jeg om å få dra hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 41
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • morsan

    5

  • AneM1365380603

    4

  • jubalong70

    2

  • Mrs. Wallace

    2

Jeg har hatt 2 keisersnitt, så for min del ville det selvsagt vært uaktuelt uansett.

Jeg er skeptisk til å skulle reise hjem så tidlig, men dersom det hadde vært valgfritt, ville det vært ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

Det er forferdelig stressende, ja. Men for meg var det myye bedre å komme hjem og prøve å finne ut av det i ro og mak. Jeg holdt på å gå fra vettet av alle de forskjellige menneskene og rådene jeg måtte forholde meg til på sykehuset. Til slutt tryglet jeg om å få dra hjem.

Det skjønner jeg utrolig godt. Hva var ammeproblemet ditt? Jeg synes det var greit å være der 5 dager første gangen, men med de andre lengtet jeg hjem. Allerede før den siste var kommet ut forsikret jeg meg om at jeg kunne reise etter 6 timer. Da hun var kommet overtalte de meg til å bli 2 døgn. Den siste natta der var helt poengløs, jeg tenkte bare på å komme meg hjem.

Jeg husker også alle rådene jeg fikk med den første. Det var råd om å få henne til å ta tak skikkelig og råd for å få vekk sårheten. Noen av rådene gjorde bare vondt verre. Spesielt det idiotiske rådet om å ta smokken til en tåteflaske og bruke det som skjold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som førstefødende ville jeg ha vært på føden lenger, helt tre døgn.

Det er greit nok hvis de som er flergangsfødende selv ønsker å reise tidlig hjem, får tilbudet. Men det må ikke bli et press.

Egentlig synes jeg det er litt synd at mammaen og barnet ikke blir stelt litt mer med etter en fødsel. I "gamle dagr" lå mammaen gjerne en uke, og fikk hjelp av besteforeldre, tanter og andre kvinner. Denne omsorgen er i dag mer eller mindre borte, og mange må klare seg på egen hånd. Men må i hvert fall være obs på at antall fødsesldepresjoner kan øke.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For førstegangsfødende synes jeg det er uforsvarlig. For mange flergangsfødende også. Man må få bestemme det selv. 3 dager på barsel bør det være.

Som andregangsfødende skreik jeg meg til å være en dag ekstra på barsel. Der ville de pælme meg ut etter 2 dager. Men jeg var sliten og alene med to unger (den nyfødte og en 4 åring). Jeg hadde ingen til å hjelpe meg hjemme, så da ville jeg være der lengst mulig.

Med nr tre og fire dro jeg hjem 4-5 timer etter fødslene. Da hadde jeg en super samboer som var god hjelp i. Så jeg synes man må få bestemme det selv.

Som sykepleier synes jeg det er hårreisende hvor fort folk skrives ut fra sykehus. Det skjer i hui og hast. Jeg har t.o.m tatt imot folk på jobb som vil ha fjernet veneflon fordi det ble glemt av på sykehuset. Skammelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved ukomplisert fødsel, skal ikke dette være noe problem. I Nederland er det vanlig å dra hjem 4 timer etter fødsel. Sykehuset skal ikke være noe hvilehjem ;D

Jeg har 3 fødsler på cv'n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hadde fødslene vert enkle og greie og ukompliserte og det ikke var noe ekstra med barna, hadde eg godt kunne reist heim da. Jeg kunne egentlig tenkt meg å føde hjemme også,men fikk ikke "Lov".

OG så måtte det vert god oppfølging av jordmor/helsesøster hjemme. og de tror jeg ikke ermulig å få til her nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gangen ville det vært totalt uaktuelt. Jeg mistet så mye blod at jeg nesten besvimte da jeg forsøkte å gå på toalettet 12 timer etter fødselen. Jeg synes det var betryggende å få bli til jeg hadde fått melk og forsøkt å amme.

Andre gangen var alt annerledes, men jeg syntes likevel det var greit å bli til de hadde tatt alle prøver av barnet. Det er stressende å bli sendt hjem og så være nødt til å reise tilbake på sykehuset flere ganger rett etterpå.

Dessuten synes jeg ikke de bare skal tenke på hvorvidt moren klarer å ta seg av babyen nyfødte. Noen har andre småbarn hjemme også (min eldste var såpass stor ved andre fødsel at hun ikke var noe problem). Tenk f.eks. på hun fra Graviditetsforum som kommer hjem med nyfødte tvillinger til en 2-åring og en 3-åring. Det er ikke alle som har familie som kan hjelpe til i starten. Man har fortjent en liten pause hjemmefra med hjelp tilgjengelig, hvis man selv ønsker det. Vil moren selv hjem, blir det noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Jeg har hatt 2 keisersnitt, så for min del ville det selvsagt vært uaktuelt uansett.

Jeg er skeptisk til å skulle reise hjem så tidlig, men dersom det hadde vært valgfritt, ville det vært ok.

''men dersom det hadde vært valgfritt, ville det vært ok''

Det er dette jeg ikke helt skjønner - også i dag kan man jo reise hjem første dagen om man kan og vil? Så jeg lurer litt på hvor reell denne frivilligheten blir, kanskje man må be spesielt om å få lov til å være et par dager?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UUUÆÆÆÆÆHHHH!!!!! Jeg blir så sint på slike utspill.

Det fødekvinnene trenger er ro og trygghet. De trenger tid til å bli kjent med det nye barnet og ikke minst tid til å få dreis på ammingen.

WHO og Norge som stat anbefaler fullamming av barn. Da må de også legge forholdene til rette for det. Det gjør de ikke ved å sende mødrene hjem flere dager før melken har kommet.

Klart mødrene (og fedrene) blir engstlige når barnet ikke får mat på flere dager. Skal de da liksom vente på at jordmor kommer på besøk i en halvtime akkurat når babyen sover (f.eks.)

Nei, la barselskvinnene få bli i minst 4 dager. Da har stort sett melken kommet, barnet har tatt igjen fødselsvekten og de verste barselstårene gått over.

Selvsagt skal de som ønsker det få lov til å reise hjem før, men man skal ikke bli tvunget hjem så tidlig.

Jeg synes også fødehotell er feil vei å gå. Etter en fødsel er det godt å kunne la noen andre ta litt av ansvaret de første dagene. Man er tross alt rimelig sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om ungen, pappan og jeg ble hjemsendt fra føden etter 6 timer så hadde nok ikke poden vært i live. Det tok nemlig ca. 9 timer etter fødselen før han begynte å vise tegn på at han hadde en livstruende hjertefeil - noe som ikke hadde blitt oppdaget på ultralyden.

Så jeg synes dette er helt horribelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UUUÆÆÆÆÆHHHH!!!!! Jeg blir så sint på slike utspill.

Det fødekvinnene trenger er ro og trygghet. De trenger tid til å bli kjent med det nye barnet og ikke minst tid til å få dreis på ammingen.

WHO og Norge som stat anbefaler fullamming av barn. Da må de også legge forholdene til rette for det. Det gjør de ikke ved å sende mødrene hjem flere dager før melken har kommet.

Klart mødrene (og fedrene) blir engstlige når barnet ikke får mat på flere dager. Skal de da liksom vente på at jordmor kommer på besøk i en halvtime akkurat når babyen sover (f.eks.)

Nei, la barselskvinnene få bli i minst 4 dager. Da har stort sett melken kommet, barnet har tatt igjen fødselsvekten og de verste barselstårene gått over.

Selvsagt skal de som ønsker det få lov til å reise hjem før, men man skal ikke bli tvunget hjem så tidlig.

Jeg synes også fødehotell er feil vei å gå. Etter en fødsel er det godt å kunne la noen andre ta litt av ansvaret de første dagene. Man er tross alt rimelig sliten.

Jeg er enig med deg, ihvertfall basert på min ene fødsel med påfølgende barseltid. :-)

Jeg hadde en helt ukomplisert fødsel, og 6 timer etterpå visste vi jo ingenting om ting om de ammeproblemene som dukket opp. Hadde jeg ikke fått ett ekstra døgn på barsel med tett oppfølging, hadde nok ammingen gått i dass. Istedet hadde vi en meget vellykket ammeperiode som varte i 1,5 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''men dersom det hadde vært valgfritt, ville det vært ok''

Det er dette jeg ikke helt skjønner - også i dag kan man jo reise hjem første dagen om man kan og vil? Så jeg lurer litt på hvor reell denne frivilligheten blir, kanskje man må be spesielt om å få lov til å være et par dager?

Tenker det samme. Det var mange annengangsfødende på barsel sammen med meg som dro hjem dagen etter fødsel, selv om Riksen den gangen ihvertfall hadde standard opphold på 4 døgn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis jeg skulle blitt på barsel til ammingen gikk greit, måtte jeg bodd der i omtrent seks uker.

;-)

For meg tok det vel 8-9 uker før det ble skikkelig dreis på det, men hadde jeg ikke fått et ekstra døgn på barsel (utover de 4 som var normalen på Rikshospitalet da), hadde jeg ikke vart to uker engang....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjønner jeg utrolig godt. Hva var ammeproblemet ditt? Jeg synes det var greit å være der 5 dager første gangen, men med de andre lengtet jeg hjem. Allerede før den siste var kommet ut forsikret jeg meg om at jeg kunne reise etter 6 timer. Da hun var kommet overtalte de meg til å bli 2 døgn. Den siste natta der var helt poengløs, jeg tenkte bare på å komme meg hjem.

Jeg husker også alle rådene jeg fikk med den første. Det var råd om å få henne til å ta tak skikkelig og råd for å få vekk sårheten. Noen av rådene gjorde bare vondt verre. Spesielt det idiotiske rådet om å ta smokken til en tåteflaske og bruke det som skjold.

''Hva var ammeproblemet ditt? ''

Du spurte ikke meg, men jeg svarer lell! ;-)

Og problemet var todelt: Ett var å komme i gang - det andre var utdrivingen.

Som førstegangsfødende og -ammende ante jeg absolutt ikke hvordan det skulle kjennes ut når ungen hadde fått skikkelig tak, så det jeg _trodde_ var en ok suging, viste seg å bare være 'tull'. Ungen fikk ikke i seg noe melk omtrent, og raste ned i vekt, fikk feber etc.

Så etter en natt med tårer på pumperommet mens de ga ungen min morsmelkerstatning, fikk jeg ett ekstra døgn med tett oppfølging og veiing før og etter hvert måltid for at jeg skulle vite med sikkerhet at han hadde fått i seg noe, og jeg kunne reise hjem med vissheten om at vi fikk til dette.

Del 2 av problemet var at det viste seg etterhvert at jeg hadde dårlig utdriviningsrefleks. Og da barnet mitt var 8-9 uker gammel og jeg hadde hatt en forsinket 6-ukerskontroll pga sommerferie, fikk jeg via helsestasjonen respet på Oxytocin eller hva det het. En dæsj nesespray og ammingen gikk som smurt:-)

Før dette trodde jeg bare at ammingen _skulle_ ta 6-7 timer i døgnet (jeg tok tida i løpet av en ukes tid) og at barn _ble_ sultne igjen etter 45-60 minutter! men stakkaren ga seg jo med sugingen etter 60-90 minutter fordi han var helt utslitt - ikke fordi han var _mett_.

Jeg følte jeg igjen fikk et liv da ammingen ble mer effektiv og pausen mellom hver ammerunde økte betraktelig:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

''Hva var ammeproblemet ditt? ''

Du spurte ikke meg, men jeg svarer lell! ;-)

Og problemet var todelt: Ett var å komme i gang - det andre var utdrivingen.

Som førstegangsfødende og -ammende ante jeg absolutt ikke hvordan det skulle kjennes ut når ungen hadde fått skikkelig tak, så det jeg _trodde_ var en ok suging, viste seg å bare være 'tull'. Ungen fikk ikke i seg noe melk omtrent, og raste ned i vekt, fikk feber etc.

Så etter en natt med tårer på pumperommet mens de ga ungen min morsmelkerstatning, fikk jeg ett ekstra døgn med tett oppfølging og veiing før og etter hvert måltid for at jeg skulle vite med sikkerhet at han hadde fått i seg noe, og jeg kunne reise hjem med vissheten om at vi fikk til dette.

Del 2 av problemet var at det viste seg etterhvert at jeg hadde dårlig utdriviningsrefleks. Og da barnet mitt var 8-9 uker gammel og jeg hadde hatt en forsinket 6-ukerskontroll pga sommerferie, fikk jeg via helsestasjonen respet på Oxytocin eller hva det het. En dæsj nesespray og ammingen gikk som smurt:-)

Før dette trodde jeg bare at ammingen _skulle_ ta 6-7 timer i døgnet (jeg tok tida i løpet av en ukes tid) og at barn _ble_ sultne igjen etter 45-60 minutter! men stakkaren ga seg jo med sugingen etter 60-90 minutter fordi han var helt utslitt - ikke fordi han var _mett_.

Jeg følte jeg igjen fikk et liv da ammingen ble mer effektiv og pausen mellom hver ammerunde økte betraktelig:-)

Ja, tenk at en så naturlig sak som å amme kan gi så mange problemer. Det mest stressende for deg må jo ha vært at barnet ikke hadde skikkelig sugeteknikk. Det var det for meg. Det var et nederlag og stressmoment å ikke få til å amme barnet.

Så etterpå var det ukesvis med såre brystvorter. Sånn alt i alt var det verdt det, og jeg har storkoset meg med ammingen når alle problemene har vært borte :) Min siste ammet jeg til 2 mnd før hun var 2 år, da var hun skikkelig lei mammas pupper.

Jeg har hørt om den sprayen du nevnte. Jeg har ikke hatt bruk for den selv, men den må være gull verdt for de som sliter med utdrivningsrefleksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tenk at en så naturlig sak som å amme kan gi så mange problemer. Det mest stressende for deg må jo ha vært at barnet ikke hadde skikkelig sugeteknikk. Det var det for meg. Det var et nederlag og stressmoment å ikke få til å amme barnet.

Så etterpå var det ukesvis med såre brystvorter. Sånn alt i alt var det verdt det, og jeg har storkoset meg med ammingen når alle problemene har vært borte :) Min siste ammet jeg til 2 mnd før hun var 2 år, da var hun skikkelig lei mammas pupper.

Jeg har hørt om den sprayen du nevnte. Jeg har ikke hatt bruk for den selv, men den må være gull verdt for de som sliter med utdrivningsrefleksen.

''jeg har storkoset meg med ammingen når alle problemene har vært borte :) ''

Samma her:-) Ammet til han var 17 mnd - da skulle jeg til utlandet med jobben og det var passende å ikke begynne på igjen etter hjemkomst.

Jeg har forøvrig prøvd så godt jeg kunne å være litt nesespray-misjonær, ihvertfall de første årene etterpå, for å spre kunnskap om dette fantastiske hjelpemiddelet;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan sikkert funke for noen, men slett ikke alle. Generelt synes jeg dette høres uforsvarlig ut. Førstegangsfødende spesielt er utsatt, senere har man jo tross alt litt erfaring, men jeg er ikke sikker likevel.

Da jeg skulle ha barn nr 2 snakket jeg selvsikkert om hvor lite jeg orket å være å barsel, jeg skulle hjem etter max to dager. Det endte med at jeg ble alle dagene jeg kunne, av mange ulike grunner.

Håper inderlig ikke dette går igjennom. Det er vanskelig nok fra før å søke hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UUUÆÆÆÆÆHHHH!!!!! Jeg blir så sint på slike utspill.

Det fødekvinnene trenger er ro og trygghet. De trenger tid til å bli kjent med det nye barnet og ikke minst tid til å få dreis på ammingen.

WHO og Norge som stat anbefaler fullamming av barn. Da må de også legge forholdene til rette for det. Det gjør de ikke ved å sende mødrene hjem flere dager før melken har kommet.

Klart mødrene (og fedrene) blir engstlige når barnet ikke får mat på flere dager. Skal de da liksom vente på at jordmor kommer på besøk i en halvtime akkurat når babyen sover (f.eks.)

Nei, la barselskvinnene få bli i minst 4 dager. Da har stort sett melken kommet, barnet har tatt igjen fødselsvekten og de verste barselstårene gått over.

Selvsagt skal de som ønsker det få lov til å reise hjem før, men man skal ikke bli tvunget hjem så tidlig.

Jeg synes også fødehotell er feil vei å gå. Etter en fødsel er det godt å kunne la noen andre ta litt av ansvaret de første dagene. Man er tross alt rimelig sliten.

"Etter en fødsel er det godt å kunne la noen andre ta litt av ansvaret de første dagene."

Du mener at sykepleierne kan ta seg litt av barnet så mor får sove? Jeg har ikke før senere fått vite at dette er en mulighet. Etter første fødsel vandret jeg nesten hele natta rundt på barsel (ikke fødehotell) totalt ute av stand til å slappe av. Slet med amming, bråk fra de andre på rommet, fødselsdepresjon... (skjønte dog ikke det før mye senere) om jeg hadde visst at noen kunne kikket til gutten min noen timer så jeg kunne puttet sov-i-ro i ørene og bare koblet ut, ville jeg grått av glede, ikke av utslitthet.... Er faktisk litt bitter på hele fødsels/barseloppholdet den første gangen.

Men å bli sendt hjem etter 6 timer ville ikke gjort ting bedre, sleit jo med amming i mange mnd.

Jeg forstår ikke hvem som kommer med slike forslag - er det menn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...