Hvordan fungerer egentlig samværsavtalen??

[Gjest hmmhmm]

Er den bare en veiledning eller bør den helst følges så nøyaktig som mulig? Her har far så å si aldri kidsa i ferier utenom om sommeren (ikke alltid han da har de 2 uker sammenhengende og i fjor ble den ene uken tatt da de fremdeles gikk på skolen). Er det sånn at feriene SKAL deles (så sant det lar seg gjøre da), eller er dette valgfritt? (Tenker da på ungene som gjerne vil være hos han, og de blir lei seg når det aldri "passer" i ferier).

Han har en reise jobb så vi kan ikke ha annenhver helg så må konsentrere samværet da han er hjemme. Dette har sklidd helt ut og han har barna akkurat når det passer han, avlyser gjerne kvelden før og når tid de kommer hjem igjen får jeg vite kvelden før de kommer stort sett.

Kommunikasjonen fra han til meg er lik null, han lar alt gå gjennom ungene... (Dette begynte han med etter at han ble tvangstrukket i lønnen for ikke å ha betalt bidrag på over ett år). Viktig informasjon sender jeg på mld til han, nytter ikke å ringe for han tar ikke tlf. Kan jeg forlange at han skal ta såpass ansvar at han må kunne klare å kommunisere med meg ang ungene?? Synest ikke det er riktig at de skal ha ansvar for all info (de er 6 og 8 år).

Huff, ble litt langt dette men håper det er noen som har noen gode svar eller råd å komme med, kjenner jeg blir mer å mer irritert hvor hver gang.

[Spirello]

Jeg ville kontaktet familiekontoret og bedt dem og hjelp jeg. Da blir dere innkalt til samtale, og da kan dere få hjelp til å sette opp samværsavtale. Sånn som det er nå er jo uholdbarnt for deg, og ikke minst for barna dette går utover i bunn og grunn. Uff, for en drittsekk!

Ønsker deg masse lykke til, og håper dere får en avtale som fungerer. Man MÅ kunne snakke sammen når man har barn sammen.

[Gjest struka]

Du kan dessverre ikke forlange noe som helst av en samværsforelder. Du kan bare forholde deg til oppførselen deres og finne ut hvordan du vil håndtere ulike problemstillinger.

De kan avlyse samvær når det passer de. Rett og slett fordi du må bare trå til uansett for å ivareta barn. At samværsforelder ikke ønsker en dialog kan du heller ikke gjøre noe med. Du inviterer til dialog og samarbeid, men du kan ikke gjøre jobben alene. Dessverre.

Du må rett og slett finne ut hvordan du ivaretar ungene på best mulig måte når samværsforelder oppfører seg slik din gjør. Du er IKKE ansvarlig for hva et annet voksent menneske gjør. Ikke strekk deg for langt på bekostning av ungene dine.

Jeg har vært igjennom det samme. Jeg strakk meg for langt og ungene fikk en del ubehagelige opplevelser. Jeg gjorde det fordi det var viktig for meg at ungene hadde en far tilstede i livet deres. Jeg anbefaler ingen å gjøre det samme. Det går en grense et sted.

I dag er yngstemann 17 år. Det er lite han er hos faren sin etter eget valg. Ungene søker til meg når det er noe. De vet at jeg stiller opp. De er glade i faren sin, men vet også hvor de har ham.

[mariaflyfly]

Jeg ville kontaktet familiekontoret og bedt dem og hjelp jeg. Da blir dere innkalt til samtale, og da kan dere få hjelp til å sette opp samværsavtale. Sånn som det er nå er jo uholdbarnt for deg, og ikke minst for barna dette går utover i bunn og grunn. Uff, for en drittsekk!

Ønsker deg masse lykke til, og håper dere får en avtale som fungerer. Man MÅ kunne snakke sammen når man har barn sammen.

''Man MÅ kunne snakke sammen når man har barn sammen.

''

Det er forferdelig lett å si...

[Mrs. Wallace]

''Man MÅ kunne snakke sammen når man har barn sammen.

''

Det er forferdelig lett å si...

Ja, det hjelper jo ikke at den ene parten er innstilt på godt samarbeid, dersom den andre er vanskelig.

[mariaflyfly]

Ja, det hjelper jo ikke at den ene parten er innstilt på godt samarbeid, dersom den andre er vanskelig.

Nettopp.