Litt trist

[Montmartre]

Det siste året har jeg stått på Risperdal. Nå er jeg oppe i 3 mg. I det siste har jeg oppdaget at tvangstankene er tilbake igjen. Det funker mao ikke. Jeg sitter igjen med tanken om at selvforakt, dårlig selvtillitt, tiltaksløshet, frykt og navlebeskuelse ikke kan medisineres bort. Det må andre ting til.

Jeg vil så gjerne helbredes! Men nå er navlen min nærmeste venn. Jeg sover mye og velter meg i selvforakt. Dette går ikke! Jeg gleder meg til det blir vår og jeg kan gå lange turer igjen. I morgen skal jeg til en ny psykolog. Kanskje det hjelper. Jeg vet at jeg er den eneste som kan forandre mitt liv, men akkurat nå virker det mer som en floksel enn et reelt valg.

Jeg vet at det ikke hjelper å forakte seg selv men det er det jeg gjør. Jeg har ingenting å være stolt av. Jo det har jeg. Men jeg kan ikke blåse det ut av sine dimensjoner.

Nå er jeg negativ nå! Kanskje jeg skal skrive en bok med tittelen Hvordan tenke negativt? Kanskje det er noen som har skrevet det allerede. Typisk min flaks.

Nei nå skal jeg gi meg.

[cathlin]

:-)

Håper du finner deg en god samtale/samarbeidspartner.