Gjest togli Skrevet 24. januar 2008 Del Skrevet 24. januar 2008 Pappaen ønsker nok kontakt, men det er ikke så lett når han sliter litt med å få orden på sitt eget liv. Verken jeg eller samboeren ønsker at Squishy skal kalle han pappa. Sønnen min har en pappa, som vi jo tror og håper skal ta seg sammen veldig snart og være stabil på et eller annet vis. Jeg tror det hadde blitt enda vanskeligere å få til enn det er nå om pappaen føler seg erstattet på noe vis. Det er avgjørende at han skjønner hvor viktig han er, tror jeg... Vi får se. Samboeren min er en flott forelder, sier til sønnen min han er glad i han, leker, skifter bleie, legger, koser med, lærer bort, tegner... Men han er ikke _pappa_. Jeg forstår... En jeg kjenner kaller sin stefar for "pappa"+navnet hans. Hun har god kontakt med sin egen pappa, så hun skiller dem på denne måten. Det føltes naturlig for henne å kalle stefar for pappa når hun fikk en lillesøster som kalte ham pappa. Mor ville ikke nekte henne å si pappa til stefar, men klarte å påvirke henne til å si "pappa- X" istedet. Fungerer veldig bra for dem:) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Liliaceae Skrevet 24. januar 2008 Del Skrevet 24. januar 2008 Uff, så leit for den lille gutten din. Trist at pappaen ikke klarer å være pappa akkurat nå... Håper han kommer raskt på banen igjen, for din sønns skyld. Godt han har en forståelsesfull og god mamma. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cizz Skrevet 24. januar 2008 Del Skrevet 24. januar 2008 Huff ja, det er jo kjempetrist!! Barna mine har heldigvis en pappa som bor sammen med oss og som elsker oss over alt på jord, men som reiser mye med jobben og er borte ofte og lenge. Spesielt storebror på 3 år utrrykker veldig mye savn etter pappa. Hjerteskjærende er de, disse søte små!!! Det hjelper jo så lite å være mamma når det er pappa som savnes.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
pekkaline Skrevet 24. januar 2008 Del Skrevet 24. januar 2008 Grusomt! Jeg ser han for meg stakkars, og deg som har vondt langt inn i hjerterota..... Be faren hans om å kjøpe en ting som han kan trøste seg med. En bamse (pappabamsen) han kan kose med når pappa-savnet blir vanskelig. Pappaen og din sønn leker med bamsen, og leken blir et godt minne kanskje? Kan han også spille inn en kassett/cd eller noe. Godnattsang kanskje? Eller noe muntert. Jeg vet ikke hvor lurt det er, men føl på det som en mulighet kanskje? Til de tyngste dagene og mindre etterhvert når han har flyttet langt bort. Det er inderlig godt at han har en mor som deg, og at din samboer føler med dere. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Linnea78 Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 Så leit! Det er ikke greit å være liten og ikke forstå helt hva som skjer rundt en. Å gå å se at det faktisk ikke er pappa som bor der, men nye mennesker tror jeg er en lur ide. Du virker som ei klok og flink mamma så dette kommer du til å takle med glans. Det er ikke morsomt når de små skal ut å lete etter pappaen sin, frøken her i huset var på vei ut i går. Enda han bare var på kurs med 2 overnattinger. Det med om din nye samboer skal kalles pappa eller ikke, må det vel nesten bli opp til Squizy å bestemme? Men du kan jo legge opp til at den rette pappaen heter Daddy hvis det er det han har hett, og kalle den nye samboeren din for far eller pappa? Håper det går bedre etterhvert! Dumt at pappen skal flytte langt vekk da. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest mij Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 Ja, jeg gjør mitt beste. Samboeren min også, han er veldig flink. Og at han blir like trist som meg av en liten gutt med tårevåte kinn og sko i hånda er kanskje et godt tegn. Det går vel bra til slutt "Og at han blir like trist som meg av en liten gutt med tårevåte kinn og sko i hånda er kanskje et godt tegn." Det er absolutt et sympatisk trekk ja! Gutten din er egentlig heldig, han har hele 3 voksne som er glad i ham. (regner jo med faren hans, tross alt.. :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest GA Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 Stakkar liten, - og stakkar stor... *trøsteklem* 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frk.s Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 Takk for snille ord, rudolfine Helt vondt i hjertet her... Stå på og masse lykke til!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glimtipper Skrevet 25. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 25. januar 2008 Uff, så leit for den lille gutten din. Trist at pappaen ikke klarer å være pappa akkurat nå... Håper han kommer raskt på banen igjen, for din sønns skyld. Godt han har en forståelsesfull og god mamma. Vi får se hva framtiden bringer... Takk for svar 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glimtipper Skrevet 25. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 25. januar 2008 Huff ja, det er jo kjempetrist!! Barna mine har heldigvis en pappa som bor sammen med oss og som elsker oss over alt på jord, men som reiser mye med jobben og er borte ofte og lenge. Spesielt storebror på 3 år utrrykker veldig mye savn etter pappa. Hjerteskjærende er de, disse søte små!!! Det hjelper jo så lite å være mamma når det er pappa som savnes.... Ja... Det er spesielt trist i 2-3 års alderen, når de forstår så mye, men aldri nok. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glimtipper Skrevet 25. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 25. januar 2008 Grusomt! Jeg ser han for meg stakkars, og deg som har vondt langt inn i hjerterota..... Be faren hans om å kjøpe en ting som han kan trøste seg med. En bamse (pappabamsen) han kan kose med når pappa-savnet blir vanskelig. Pappaen og din sønn leker med bamsen, og leken blir et godt minne kanskje? Kan han også spille inn en kassett/cd eller noe. Godnattsang kanskje? Eller noe muntert. Jeg vet ikke hvor lurt det er, men føl på det som en mulighet kanskje? Til de tyngste dagene og mindre etterhvert når han har flyttet langt bort. Det er inderlig godt at han har en mor som deg, og at din samboer føler med dere. Det meste slikt blir litt for vanskelig for Squishy å forstå. Og mye forsterker bare savnet. Takk for svar 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glimtipper Skrevet 25. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 25. januar 2008 Så leit! Det er ikke greit å være liten og ikke forstå helt hva som skjer rundt en. Å gå å se at det faktisk ikke er pappa som bor der, men nye mennesker tror jeg er en lur ide. Du virker som ei klok og flink mamma så dette kommer du til å takle med glans. Det er ikke morsomt når de små skal ut å lete etter pappaen sin, frøken her i huset var på vei ut i går. Enda han bare var på kurs med 2 overnattinger. Det med om din nye samboer skal kalles pappa eller ikke, må det vel nesten bli opp til Squizy å bestemme? Men du kan jo legge opp til at den rette pappaen heter Daddy hvis det er det han har hett, og kalle den nye samboeren din for far eller pappa? Håper det går bedre etterhvert! Dumt at pappen skal flytte langt vekk da. ''Det med om din nye samboer skal kalles pappa eller ikke, må det vel nesten bli opp til Squizy å bestemme? Men du kan jo legge opp til at den rette pappaen heter Daddy hvis det er det han har hett, og kalle den nye samboeren din for far eller pappa?'' Både jeg, samboeren og pappaen er nok ukomfortable med det. Spesielt siden han kun har bodd sammen med oss i to uker. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glimtipper Skrevet 25. januar 2008 Forfatter Del Skrevet 25. januar 2008 Stakkar liten, - og stakkar stor... *trøsteklem* Takk 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Angela26 Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 Huff...Jeg har ingen gode svar aa gi deg Glimtipper... Spesielt da naar faren hans er saa uforutsigende. Det er ikke annet enn trist! Det er toeft dette her for dere alle, men jeg _tror_ unger har lettere enn oss voksne, til aa komme over sorg eller tap... Det er kanskje ikke slik bestandig, saa jeg tar kanskje feil her. Da min eks-samboer doede, var det tungt for jenta mi ogsaa. Han hadde nesten vaert som en farsfigur for henne... Hun graat litt, men la det hele bak seg etter kort tid. Jeg vet ikke om jeg hadde noe innvirkning paa henne, men jeg avledet henne med aa finne paa noe goey de gangene hun ble litt trist. Jeg snakket med henne om doeden, altsaa himmelen og alt det der, men proevde aa ikke vise " et trist ansikt" for lenge om gangen. Det er nok ingen fasitsvar paa deres situasjon kanskje, men kanskje ville litt avledning hjelpe innimellom? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
KaVa Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 Uff, det er en tung situasjon for dere alle. Aner ikke hva som er en god løsning her, men ønsker at dere finner en løsning på situasjonen som blir bra for squishy. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Reidulf Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 Kanskje noen råd og trøst her? http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2215726.ece 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mrs. Wallace Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 Stakkars, lille fyr. Og stakkars mammahjertet ditt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AneM1365380603 Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 ''Det med om din nye samboer skal kalles pappa eller ikke, må det vel nesten bli opp til Squizy å bestemme? Men du kan jo legge opp til at den rette pappaen heter Daddy hvis det er det han har hett, og kalle den nye samboeren din for far eller pappa?'' Både jeg, samboeren og pappaen er nok ukomfortable med det. Spesielt siden han kun har bodd sammen med oss i to uker. Jeg er helt enig med deg. Barnet ditt har en pappa, og forholdet til stefaren er akkurat den samme om han bruker hans egentlige navn 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lillemus Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 ''Det med om din nye samboer skal kalles pappa eller ikke, må det vel nesten bli opp til Squizy å bestemme? Men du kan jo legge opp til at den rette pappaen heter Daddy hvis det er det han har hett, og kalle den nye samboeren din for far eller pappa?'' Både jeg, samboeren og pappaen er nok ukomfortable med det. Spesielt siden han kun har bodd sammen med oss i to uker. Mine to blander villt stemoras navn og ordet mamma. ) Så vi kalles Gret-mamma eller Mam-Grethe (hun heter ikke Grethe da, bare for å illustrere) om hverandre, vi synes det er bare koselig vi da. ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lotte :o) Skrevet 25. januar 2008 Del Skrevet 25. januar 2008 Da nevøen min var 3 år informerte han foreldrene sine om at han nok ikke kunne bli med familien til Stavanger, da han ikke visste hvordan man fikk til å fly...*s* )) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.