Gå til innhold

Det er så trist...


Glimtipper

Anbefalte innlegg

Pappaen ønsker nok kontakt, men det er ikke så lett når han sliter litt med å få orden på sitt eget liv. Verken jeg eller samboeren ønsker at Squishy skal kalle han pappa. Sønnen min har en pappa, som vi jo tror og håper skal ta seg sammen veldig snart og være stabil på et eller annet vis. Jeg tror det hadde blitt enda vanskeligere å få til enn det er nå om pappaen føler seg erstattet på noe vis. Det er avgjørende at han skjønner hvor viktig han er, tror jeg...

Vi får se. Samboeren min er en flott forelder, sier til sønnen min han er glad i han, leker, skifter bleie, legger, koser med, lærer bort, tegner... Men han er ikke _pappa_.

Jeg forstår... En jeg kjenner kaller sin stefar for "pappa"+navnet hans. Hun har god kontakt med sin egen pappa, så hun skiller dem på denne måten. Det føltes naturlig for henne å kalle stefar for pappa når hun fikk en lillesøster som kalte ham pappa. Mor ville ikke nekte henne å si pappa til stefar, men klarte å påvirke henne til å si "pappa- X" istedet. Fungerer veldig bra for dem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 50
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Glimtipper

    19

  • AneM1365380603

    4

  • frosken

    2

  • Lotte :o)

    2

Mest aktive i denne tråden

Uff, så leit for den lille gutten din.

Trist at pappaen ikke klarer å være pappa akkurat nå...

Håper han kommer raskt på banen igjen, for din sønns skyld.

Godt han har en forståelsesfull og god mamma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, det er jo kjempetrist!!

Barna mine har heldigvis en pappa som bor sammen med oss og som elsker oss over alt på jord, men som reiser mye med jobben og er borte ofte og lenge. Spesielt storebror på 3 år utrrykker veldig mye savn etter pappa. Hjerteskjærende er de, disse søte små!!!

Det hjelper jo så lite å være mamma når det er pappa som savnes....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt! Jeg ser han for meg stakkars, og deg som har vondt langt inn i hjerterota.....

Be faren hans om å kjøpe en ting som han kan trøste seg med. En bamse (pappabamsen) han kan kose med når pappa-savnet blir vanskelig. Pappaen og din sønn leker med bamsen, og leken blir et godt minne kanskje? Kan han også spille inn en kassett/cd eller noe. Godnattsang kanskje? Eller noe muntert.

Jeg vet ikke hvor lurt det er, men føl på det som en mulighet kanskje? Til de tyngste dagene og mindre etterhvert når han har flyttet langt bort. Det er inderlig godt at han har en mor som deg, og at din samboer føler med dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit! Det er ikke greit å være liten og ikke forstå helt hva som skjer rundt en. Å gå å se at det faktisk ikke er pappa som bor der, men nye mennesker tror jeg er en lur ide. Du virker som ei klok og flink mamma så dette kommer du til å takle med glans. Det er ikke morsomt når de små skal ut å lete etter pappaen sin, frøken her i huset var på vei ut i går. Enda han bare var på kurs med 2 overnattinger.

Det med om din nye samboer skal kalles pappa eller ikke, må det vel nesten bli opp til Squizy å bestemme? Men du kan jo legge opp til at den rette pappaen heter Daddy hvis det er det han har hett, og kalle den nye samboeren din for far eller pappa?

Håper det går bedre etterhvert! Dumt at pappen skal flytte langt vekk da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg gjør mitt beste. Samboeren min også, han er veldig flink. Og at han blir like trist som meg av en liten gutt med tårevåte kinn og sko i hånda er kanskje et godt tegn.

Det går vel bra til slutt :)

"Og at han blir like trist som meg av en liten gutt med tårevåte kinn og sko i hånda er kanskje et godt tegn."

Det er absolutt et sympatisk trekk ja! Gutten din er egentlig heldig, han har hele 3 voksne som er glad i ham. (regner jo med faren hans, tross alt.. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff, så leit for den lille gutten din.

Trist at pappaen ikke klarer å være pappa akkurat nå...

Håper han kommer raskt på banen igjen, for din sønns skyld.

Godt han har en forståelsesfull og god mamma.

Vi får se hva framtiden bringer...

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, det er jo kjempetrist!!

Barna mine har heldigvis en pappa som bor sammen med oss og som elsker oss over alt på jord, men som reiser mye med jobben og er borte ofte og lenge. Spesielt storebror på 3 år utrrykker veldig mye savn etter pappa. Hjerteskjærende er de, disse søte små!!!

Det hjelper jo så lite å være mamma når det er pappa som savnes....

Ja... Det er spesielt trist i 2-3 års alderen, når de forstår så mye, men aldri nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt! Jeg ser han for meg stakkars, og deg som har vondt langt inn i hjerterota.....

Be faren hans om å kjøpe en ting som han kan trøste seg med. En bamse (pappabamsen) han kan kose med når pappa-savnet blir vanskelig. Pappaen og din sønn leker med bamsen, og leken blir et godt minne kanskje? Kan han også spille inn en kassett/cd eller noe. Godnattsang kanskje? Eller noe muntert.

Jeg vet ikke hvor lurt det er, men føl på det som en mulighet kanskje? Til de tyngste dagene og mindre etterhvert når han har flyttet langt bort. Det er inderlig godt at han har en mor som deg, og at din samboer føler med dere.

Det meste slikt blir litt for vanskelig for Squishy å forstå. Og mye forsterker bare savnet.

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit! Det er ikke greit å være liten og ikke forstå helt hva som skjer rundt en. Å gå å se at det faktisk ikke er pappa som bor der, men nye mennesker tror jeg er en lur ide. Du virker som ei klok og flink mamma så dette kommer du til å takle med glans. Det er ikke morsomt når de små skal ut å lete etter pappaen sin, frøken her i huset var på vei ut i går. Enda han bare var på kurs med 2 overnattinger.

Det med om din nye samboer skal kalles pappa eller ikke, må det vel nesten bli opp til Squizy å bestemme? Men du kan jo legge opp til at den rette pappaen heter Daddy hvis det er det han har hett, og kalle den nye samboeren din for far eller pappa?

Håper det går bedre etterhvert! Dumt at pappen skal flytte langt vekk da.

''Det med om din nye samboer skal kalles pappa eller ikke, må det vel nesten bli opp til Squizy å bestemme? Men du kan jo legge opp til at den rette pappaen heter Daddy hvis det er det han har hett, og kalle den nye samboeren din for far eller pappa?''

Både jeg, samboeren og pappaen er nok ukomfortable med det. Spesielt siden han kun har bodd sammen med oss i to uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Angela26

Huff...Jeg har ingen gode svar aa gi deg Glimtipper... Spesielt da naar faren hans er saa uforutsigende. Det er ikke annet enn trist!

Det er toeft dette her for dere alle, men jeg _tror_ unger har lettere enn oss voksne, til aa komme over sorg eller tap...

Det er kanskje ikke slik bestandig, saa jeg tar kanskje feil her.

Da min eks-samboer doede, var det tungt for jenta mi ogsaa. Han hadde nesten vaert som en farsfigur for henne... Hun graat litt, men la det hele bak seg etter kort tid.

Jeg vet ikke om jeg hadde noe innvirkning paa henne, men jeg avledet henne med aa finne paa noe goey de gangene hun ble litt trist. Jeg snakket med henne om doeden, altsaa himmelen og alt det der, men proevde aa ikke vise " et trist ansikt" for lenge om gangen.

Det er nok ingen fasitsvar paa deres situasjon kanskje, men kanskje ville litt avledning hjelpe innimellom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er en tung situasjon for dere alle. Aner ikke hva som er en god løsning her, men ønsker at dere finner en løsning på situasjonen som blir bra for squishy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

''Det med om din nye samboer skal kalles pappa eller ikke, må det vel nesten bli opp til Squizy å bestemme? Men du kan jo legge opp til at den rette pappaen heter Daddy hvis det er det han har hett, og kalle den nye samboeren din for far eller pappa?''

Både jeg, samboeren og pappaen er nok ukomfortable med det. Spesielt siden han kun har bodd sammen med oss i to uker.

Jeg er helt enig med deg. Barnet ditt har en pappa, og forholdet til stefaren er akkurat den samme om han bruker hans egentlige navn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Det med om din nye samboer skal kalles pappa eller ikke, må det vel nesten bli opp til Squizy å bestemme? Men du kan jo legge opp til at den rette pappaen heter Daddy hvis det er det han har hett, og kalle den nye samboeren din for far eller pappa?''

Både jeg, samboeren og pappaen er nok ukomfortable med det. Spesielt siden han kun har bodd sammen med oss i to uker.

Mine to blander villt stemoras navn og ordet mamma. :o) Så vi kalles Gret-mamma eller Mam-Grethe (hun heter ikke Grethe da, bare for å illustrere) om hverandre, vi synes det er bare koselig vi da. :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da nevøen min var 3 år informerte han foreldrene sine om at han nok ikke kunne bli med familien til Stavanger, da han ikke visste hvordan man fikk til å fly...*s*

:)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...