Gå til innhold

Det er så trist...


Glimtipper

Anbefalte innlegg

...med en liten gutt som savner pappaen sårt og står i bare bleia, med skoene i hendene og "skal se pappa". Som spør hver morgen om pappa kommer i dag og som gjerne vil ringe han hele tiden.

Men som verken forstår telling av dager, ustabile voksenliv eller forklaringer.

Så hva gjør man da? Trøster og avleder... Om og om igjen. Det er vel en periode... Men det skjærer i hjertet til både meg og samboeren allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 50
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Glimtipper

    19

  • AneM1365380603

    4

  • frosken

    2

  • Linnea78

    2

Mest aktive i denne tråden

Trøster og avleder ja, den perioden kan bli lang, desverre...

Du kan alliere deg med noen "nøytrale"som kan forklare dette for pappa`n, slik at han stiller når han skal.

La gutten ringe så mye han orker (håper faren tar telefonen da).

Ps! Svelg stoltheten og ta den telefonen, dit du vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

Hva med å lage et fint fotoalbum til han. Der kan det være masse bilder av pappaen hans. Da vi gikk på fosterhjemskurs la de stor vekt på å gi barna noe som kan døyve savnet. Da kan bilder av pappa bety veldig mye.

Samtidig kan du hjelpe han slik at han blir mer innstilt på at ikke pappa er der i hverdagen.

Stakkars lille gutt. Jeg skjønner det er vanskelig for dere. Jeg har forstått det sånn at pappaen ikke er så flink til å følge opp samværsavtalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trøster og avleder ja, den perioden kan bli lang, desverre...

Du kan alliere deg med noen "nøytrale"som kan forklare dette for pappa`n, slik at han stiller når han skal.

La gutten ringe så mye han orker (håper faren tar telefonen da).

Ps! Svelg stoltheten og ta den telefonen, dit du vet...

Takk for svar og litt trøst, Geir :)

Den telefonen er lite verdt akkurat nå. Pappaen har skrevet foreldreansvaret over til meg alene og skal mest sannsynlig flytte til et annet land innen kort tid.

Jeg har selv snakket med pappaen og forklart at sønnen trenger å se han nå. De skal møtes noen timer i morgen, så kanskje det hjelper litt. Jeg ba han også ta han neste helg, slik planen er, og han lovte å prøve på det. Vi får se.

Lille Squishy begynte allerede å kalle min nye samboer "daddy" (han snakker mest engelsk), men det fikk vi heldigvis stoppet, da det ikke er ønskelig. Foreldre kan ikke erstattes, selv om kjæresten og lillegutt har blitt veldig glade i hverandre og kommer godt overens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å lage et fint fotoalbum til han. Der kan det være masse bilder av pappaen hans. Da vi gikk på fosterhjemskurs la de stor vekt på å gi barna noe som kan døyve savnet. Da kan bilder av pappa bety veldig mye.

Samtidig kan du hjelpe han slik at han blir mer innstilt på at ikke pappa er der i hverdagen.

Stakkars lille gutt. Jeg skjønner det er vanskelig for dere. Jeg har forstått det sånn at pappaen ikke er så flink til å følge opp samværsavtalen.

Nei, han er ikke det. Og nå skal han mest sannsynlig flytte en god flytur unna, så da blir det enda vanskeligere.

Vi har noen bilder, men lillegutt har ikke helt skjønt vitsen. Han tror nok fremdeles pappaen bor der han bodde før, i samme oppgang som oss, og skjønner ikke hvorfor han ikke kan besøke han.

Kanskje jeg skulle ringt på hos de som har leiligheten nå og spurt om vi kunne komme på besøk noen minutter, slik at han får sett at det er nye møbler og mennesker der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for svar og litt trøst, Geir :)

Den telefonen er lite verdt akkurat nå. Pappaen har skrevet foreldreansvaret over til meg alene og skal mest sannsynlig flytte til et annet land innen kort tid.

Jeg har selv snakket med pappaen og forklart at sønnen trenger å se han nå. De skal møtes noen timer i morgen, så kanskje det hjelper litt. Jeg ba han også ta han neste helg, slik planen er, og han lovte å prøve på det. Vi får se.

Lille Squishy begynte allerede å kalle min nye samboer "daddy" (han snakker mest engelsk), men det fikk vi heldigvis stoppet, da det ikke er ønskelig. Foreldre kan ikke erstattes, selv om kjæresten og lillegutt har blitt veldig glade i hverandre og kommer godt overens.

Hvorfor stoppe ham å kalle din samboer "daddy"? Dersom far ikke ønsker kontakt med sønnen (hvis jeg oppfatter deg rett?), så ser jeg ingen grunn til at han ikke skal få si det... Kan være lurt å la ham få styre litt selv hva han kaller din nye samboer... kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og litt trøst, Geir :)

Den telefonen er lite verdt akkurat nå. Pappaen har skrevet foreldreansvaret over til meg alene og skal mest sannsynlig flytte til et annet land innen kort tid.

Jeg har selv snakket med pappaen og forklart at sønnen trenger å se han nå. De skal møtes noen timer i morgen, så kanskje det hjelper litt. Jeg ba han også ta han neste helg, slik planen er, og han lovte å prøve på det. Vi får se.

Lille Squishy begynte allerede å kalle min nye samboer "daddy" (han snakker mest engelsk), men det fikk vi heldigvis stoppet, da det ikke er ønskelig. Foreldre kan ikke erstattes, selv om kjæresten og lillegutt har blitt veldig glade i hverandre og kommer godt overens.

Sårt å lese, Glimtipper. Men at du gjør ditt beste er helt tydelig. Håper de to gutta får kose seg sammen i morgen hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor stoppe ham å kalle din samboer "daddy"? Dersom far ikke ønsker kontakt med sønnen (hvis jeg oppfatter deg rett?), så ser jeg ingen grunn til at han ikke skal få si det... Kan være lurt å la ham få styre litt selv hva han kaller din nye samboer... kanskje?

Pappaen ønsker nok kontakt, men det er ikke så lett når han sliter litt med å få orden på sitt eget liv. Verken jeg eller samboeren ønsker at Squishy skal kalle han pappa. Sønnen min har en pappa, som vi jo tror og håper skal ta seg sammen veldig snart og være stabil på et eller annet vis. Jeg tror det hadde blitt enda vanskeligere å få til enn det er nå om pappaen føler seg erstattet på noe vis. Det er avgjørende at han skjønner hvor viktig han er, tror jeg...

Vi får se. Samboeren min er en flott forelder, sier til sønnen min han er glad i han, leker, skifter bleie, legger, koser med, lærer bort, tegner... Men han er ikke _pappa_.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er trist, og så er det bra at han har en mamma som skjønner at det er trist.

Ja...

Hadde bare alle familier fungert og alle barn hatt to fine foreldre som elsket hverandre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han er ikke det. Og nå skal han mest sannsynlig flytte en god flytur unna, så da blir det enda vanskeligere.

Vi har noen bilder, men lillegutt har ikke helt skjønt vitsen. Han tror nok fremdeles pappaen bor der han bodde før, i samme oppgang som oss, og skjønner ikke hvorfor han ikke kan besøke han.

Kanskje jeg skulle ringt på hos de som har leiligheten nå og spurt om vi kunne komme på besøk noen minutter, slik at han får sett at det er nye møbler og mennesker der?

''''Kanskje jeg skulle ringt på hos de som har leiligheten nå og spurt om vi kunne komme på besøk noen minutter, slik at han får sett at det er nye møbler og mennesker der?''''

Ja, ikkje tvil gjør det NÅ ! Veldig bra forslag, det kan nok gi han litt ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sårt å lese, Glimtipper. Men at du gjør ditt beste er helt tydelig. Håper de to gutta får kose seg sammen i morgen hvertfall.

Ja, jeg gjør mitt beste. Samboeren min også, han er veldig flink. Og at han blir like trist som meg av en liten gutt med tårevåte kinn og sko i hånda er kanskje et godt tegn.

Det går vel bra til slutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

Nei, han er ikke det. Og nå skal han mest sannsynlig flytte en god flytur unna, så da blir det enda vanskeligere.

Vi har noen bilder, men lillegutt har ikke helt skjønt vitsen. Han tror nok fremdeles pappaen bor der han bodde før, i samme oppgang som oss, og skjønner ikke hvorfor han ikke kan besøke han.

Kanskje jeg skulle ringt på hos de som har leiligheten nå og spurt om vi kunne komme på besøk noen minutter, slik at han får sett at det er nye møbler og mennesker der?

''Kanskje jeg skulle ringt på hos de som har leiligheten nå og spurt om vi kunne komme på besøk noen minutter, slik at han får sett at det er nye møbler og mennesker der?''

Det tror jeg er en veldig god ide! Da får han se det med egne øyne. Han forstår nok mye av det du forteller han, så bare forklar at pappa har fått nytt hus en annen plass, og at han må reise langt med fly.

Da bestefar var her måtte minstejenta bli forklart det med fly ganske detaljert. Hun trodde i dagesvis etterpå at bestefar satt i flyet, så da jeg kom på å si at han er i huset sitt ble det klarere for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

''''Kanskje jeg skulle ringt på hos de som har leiligheten nå og spurt om vi kunne komme på besøk noen minutter, slik at han får sett at det er nye møbler og mennesker der?''''

Ja, ikkje tvil gjør det NÅ ! Veldig bra forslag, det kan nok gi han litt ro.

Kanskje ikke klokka ti om kvelden, men jeg skal stikke innom de i morgen og høre om det går an :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Kanskje jeg skulle ringt på hos de som har leiligheten nå og spurt om vi kunne komme på besøk noen minutter, slik at han får sett at det er nye møbler og mennesker der?''

Det tror jeg er en veldig god ide! Da får han se det med egne øyne. Han forstår nok mye av det du forteller han, så bare forklar at pappa har fått nytt hus en annen plass, og at han må reise langt med fly.

Da bestefar var her måtte minstejenta bli forklart det med fly ganske detaljert. Hun trodde i dagesvis etterpå at bestefar satt i flyet, så da jeg kom på å si at han er i huset sitt ble det klarere for henne.

Da nevøen min var 3 år informerte han foreldrene sine om at han nok ikke kunne bli med familien til Stavanger, da han ikke visste hvordan man fikk til å fly...*s*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappaen ønsker nok kontakt, men det er ikke så lett når han sliter litt med å få orden på sitt eget liv. Verken jeg eller samboeren ønsker at Squishy skal kalle han pappa. Sønnen min har en pappa, som vi jo tror og håper skal ta seg sammen veldig snart og være stabil på et eller annet vis. Jeg tror det hadde blitt enda vanskeligere å få til enn det er nå om pappaen føler seg erstattet på noe vis. Det er avgjørende at han skjønner hvor viktig han er, tror jeg...

Vi får se. Samboeren min er en flott forelder, sier til sønnen min han er glad i han, leker, skifter bleie, legger, koser med, lærer bort, tegner... Men han er ikke _pappa_.

Du høres ut som en klok, varm og god mor, Glimtipper! Du ser gutten din og hans behov. Så godt du har en varm og god samboer også.

Fortsett i samme spor, og bevar håpet om at far ser behovet for å være far for gutten sin.

Klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Kanskje jeg skulle ringt på hos de som har leiligheten nå og spurt om vi kunne komme på besøk noen minutter, slik at han får sett at det er nye møbler og mennesker der?''

Det tror jeg er en veldig god ide! Da får han se det med egne øyne. Han forstår nok mye av det du forteller han, så bare forklar at pappa har fått nytt hus en annen plass, og at han må reise langt med fly.

Da bestefar var her måtte minstejenta bli forklart det med fly ganske detaljert. Hun trodde i dagesvis etterpå at bestefar satt i flyet, så da jeg kom på å si at han er i huset sitt ble det klarere for henne.

For nå har faren et rom i noen andres leilighet her i byen og der har Squishy vært. Men det virker som han tror at _egentlig_, så bor pappa i leiligheten under vår. Vi har snakket om det, men det synker ikke helt inn. Og da virker jo jeg som verdens kjipeste mamma, som ikke en gang gidder å gå ned trappa og ringe på hos pappa når han savner han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AneM1365380603

Da nevøen min var 3 år informerte han foreldrene sine om at han nok ikke kunne bli med familien til Stavanger, da han ikke visste hvordan man fikk til å fly...*s*

Smart liten gutt ;) Han innså sine begrensninger, he he.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres ut som en klok, varm og god mor, Glimtipper! Du ser gutten din og hans behov. Så godt du har en varm og god samboer også.

Fortsett i samme spor, og bevar håpet om at far ser behovet for å være far for gutten sin.

Klem.

Takk for snille ord, rudolfine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da nevøen min var 3 år informerte han foreldrene sine om at han nok ikke kunne bli med familien til Stavanger, da han ikke visste hvordan man fikk til å fly...*s*

-ler- Så søtt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...