Institusjonalisering

[Orio]

Hva vil det si? Hvor lenge må en innleggelse vare for at jeg skal risikere det? Hvordan kan jeg unngå det? Kan jeg være trygg på at de som jobber der hjelper meg å unngå det?

[frosken]

Synes du skal stole på de som forsøker å hjelpe deg.

[Orio]

Synes du skal stole på de som forsøker å hjelpe deg.

Jeg prøver. Men jeg har ikke så voldsomt stor tillit til helsevesenet generelt eller psykiatrien spesielt. Har opplevd litt for mange rare ting. Men det virker som det er fornuftige mennesker som jobber der jeg er innlagt nå.

[Orio]

Synes du skal stole på de som forsøker å hjelpe deg.

Hva er egentlig institusjonalisering?

[frosken]

Hva er egentlig institusjonalisering?

Det handler vel om at man blir så vant i institusjonslivets trygge rammer og autoritetsforhold, at det kan være vanskelig å leve som selvstendig menneske utenfor institusjon i etterkant.

For deg så tipper jeg det er minst like vanskelig å ta i mot de mulighetene for hjelp og støtte du har som innlagt, du synes sannsynligvis det er lettere å være skeptisk :-)

[neelie (ferri)]

Hva er egentlig institusjonalisering?

Er litt sånn som f.eks: Når mennesker kommer ut etter og ha vært mange år i fengsel, så kan det bli vannskelig og takle hverdagen alene uten rammene og rutinen instutisjonen har. Blir kanskje veldig ensomt, sosialt isolert og tiltaksløs? Også ønsker man seg tilbake til instutisjonen og menneskene som jobber der.

Tror jeg det er i allefall..

[neelie (ferri)]

Det handler vel om at man blir så vant i institusjonslivets trygge rammer og autoritetsforhold, at det kan være vanskelig å leve som selvstendig menneske utenfor institusjon i etterkant.

For deg så tipper jeg det er minst like vanskelig å ta i mot de mulighetene for hjelp og støtte du har som innlagt, du synes sannsynligvis det er lettere å være skeptisk :-)

Ja, du forklarte det bedre

[Gjest gikk bra]

Lengste jeg har vært innlagt er 6 måneder og jeg fikk ingen problemer.

Men det har vel også med personlighetstype og diagnose å gjøre

[Orio]

Det handler vel om at man blir så vant i institusjonslivets trygge rammer og autoritetsforhold, at det kan være vanskelig å leve som selvstendig menneske utenfor institusjon i etterkant.

For deg så tipper jeg det er minst like vanskelig å ta i mot de mulighetene for hjelp og støtte du har som innlagt, du synes sannsynligvis det er lettere å være skeptisk :-)

Det faller meg helt naturlig å være skeptisk, så det er ikke det minste vanskelig. :- )

Jeg prøver å lære meg å stole på dem, men det er ikke så lett. Og kontrasten til behandleren min på dps blir ganske stor.