Hvorfor er det sånn??

[Persille1365381127]

Jeg vet at han:

- ikke er glad i meg, ikke har følelser for meg, ikke noen gang vil prioritere meg fremfor seg selv, ikke er tilstrekkelig glad i barnet mitt, ikke synes jeg tilfører ham noe positivt, ikke vil være i et forhold han må jobbe for, vil at alt skal være lett hele tiden, og aller mest - ikke vil ha meg.

Så hvorfor i all verden er jeg glad i ham da? Hvorfor er det eneste jeg vil at alle "ikke" i avsnittet over skal byttes med "alltid"? Hvorfor vil jeg ha en som så tydelig ikke vil ha meg? Er det nødvendig å være SÅ selvdestruktiv?

Man skulle jo tro jeg var rasjonell nok til å akseptere dette? Og radere de fullstendig irrasjonelle tankene?

Ja, jeg vet det med "tiden leger" og alt det der....

Hva i all verden er grunnen til at logikk skal være så vanskelig? Hvorfor er det sånn??

Drit....

[Sør]

Hei,

Kanskje pga. selvfølelse/selvbilde?

Kanskje fordi mange synes det er bedre med det man kjenne, enn det ukjente.

Du fortjener å ha det godt, Persillen!

*klem*

[Sofline]

Fordi vi kvinner/mennesker er skapt til å pine oss selv...? Ikke lett å svare på. *medfølelse*

[ekte nick]

Kjøp følgende bok (eller lån den på biblioteket) så får du svaret. Dessuten får du masse tips og hjelp til å komme deg løs:

Robin Norwood: "Kvinner som ødsler sin kjærlighet" (på engelsk heter den: "Women who love too much When you keep hoping and wishing that he will change".

Lykke til!

[Gjest orker ikke mer nå..]

Det er fordi vi kvinner er sårbare, og det vet menn :-(

[mariaflyfly]

Høres banalt ut, men det er bare å ta tida til hjelp, og det veit du jo sjøl også.

Dessuten stusser jeg veldig over at han sier han ikke er glad i deg, ikke har følelser for deg og at du ikke tilfører han noe positivt. Hvorfor i all verden var han sammen med deg såpass lenge da? Kun for å få seg litt i ny og ne? Det er en betegnelse på denne type menn...

[Persille1365381127]

Hei,

Kanskje pga. selvfølelse/selvbilde?

Kanskje fordi mange synes det er bedre med det man kjenne, enn det ukjente.

Du fortjener å ha det godt, Persillen!

*klem*

Long time no see, Sør - godt å høre fra deg igjen

Gode poeng, selvbildet/selvfølelsen er det vel så som så med. Men jeg jobber med det da - skulle bare ønske jeg klarte å være rasjonell på dette området også.

[Gjest ChiengMai]

''Så hvorfor i all verden er jeg glad i ham da?''

Fordi du ikke er noe overmenneske, kanskje? Og fordi fornuft og følelser har lite med hverandre å gjøre. :-) Men det går over. Til slutt. :-)

[Persille1365381127]

Fordi vi kvinner/mennesker er skapt til å pine oss selv...? Ikke lett å svare på. *medfølelse*

Mao skulle vi egentlig vært fakirer? Med selvpining som yrke? Da hadde vi jo hvertfall fått betalt for det...

[Persille1365381127]

Kjøp følgende bok (eller lån den på biblioteket) så får du svaret. Dessuten får du masse tips og hjelp til å komme deg løs:

Robin Norwood: "Kvinner som ødsler sin kjærlighet" (på engelsk heter den: "Women who love too much When you keep hoping and wishing that he will change".

Lykke til!

Takk

[Persille1365381127]

Høres banalt ut, men det er bare å ta tida til hjelp, og det veit du jo sjøl også.

Dessuten stusser jeg veldig over at han sier han ikke er glad i deg, ikke har følelser for deg og at du ikke tilfører han noe positivt. Hvorfor i all verden var han sammen med deg såpass lenge da? Kun for å få seg litt i ny og ne? Det er en betegnelse på denne type menn...

''Dessuten stusser jeg veldig over at han sier han ikke er glad i deg, ikke har følelser for deg og at du ikke tilfører han noe positivt. Hvorfor i all verden var han sammen med deg såpass lenge da? Kun for å få seg litt i ny og ne? Det er en betegnelse på denne type menn... ;)''

Vel, han sier også at det ikke var sånn da - men det gikk visst over.

Det rare er at det gikk over på den første uken i desember, vi var borte helgen 23. november - og da var alt helt fint, og 7. desember kjente han at han ikke var glad i meg lenger (ifbm et annet arrangement). Så fra da av gikk det bare nedover, og helgen før jul bestemte han seg for at han ikke ville mer.

Nå har han visst ingen følelser for noe, og selvfølgelig ikke mer heller - men han presiserer at han ikke vil meg noe vondt, og ønsker meg alt godt (bare ikke med ham).

Ikke vet jeg, rart hele greia.... Man slutter jo ikke å være glad i noen over natten, så enten er det bare tull og han er for feig til å si den egentlige grunnen, eller så har det bare vært som du sier - for å få seg noe, i et langt halvår før det.

[Persille1365381127]

''Så hvorfor i all verden er jeg glad i ham da?''

Fordi du ikke er noe overmenneske, kanskje? Og fordi fornuft og følelser har lite med hverandre å gjøre. :-) Men det går over. Til slutt. :-)

What? Ikke noe overmenneske? Er jeg vel!!

I know - jeg jobber med det...

[mariaflyfly]

''Dessuten stusser jeg veldig over at han sier han ikke er glad i deg, ikke har følelser for deg og at du ikke tilfører han noe positivt. Hvorfor i all verden var han sammen med deg såpass lenge da? Kun for å få seg litt i ny og ne? Det er en betegnelse på denne type menn... ;)''

Vel, han sier også at det ikke var sånn da - men det gikk visst over.

Det rare er at det gikk over på den første uken i desember, vi var borte helgen 23. november - og da var alt helt fint, og 7. desember kjente han at han ikke var glad i meg lenger (ifbm et annet arrangement). Så fra da av gikk det bare nedover, og helgen før jul bestemte han seg for at han ikke ville mer.

Nå har han visst ingen følelser for noe, og selvfølgelig ikke mer heller - men han presiserer at han ikke vil meg noe vondt, og ønsker meg alt godt (bare ikke med ham).

Ikke vet jeg, rart hele greia.... Man slutter jo ikke å være glad i noen over natten, så enten er det bare tull og han er for feig til å si den egentlige grunnen, eller så har det bare vært som du sier - for å få seg noe, i et langt halvår før det.

''Man slutter jo ikke å være glad i noen over natten, så enten er det bare tull og han er for feig til å si den egentlige grunnen, eller så har det bare vært som du sier - for å få seg noe, i et langt halvår før det.

''

Jepp, det er en av to muligheter. Og i begge tilfellene mener jeg han ikke er mye verd å spare på. Veit ikke om det hjelper å se fyren i et mer "drittsekk-lys" jeg, Persille. Det er alltid kjipt og vanskelig med tida etter at et forhold er over. Jeg tror det eneste som hjelper er å ta tida til hjelp og kanskje ikke gruble seg ihjæl på hva som "went horribly wrong". I dette tilfellet ser det ikke ut til at det er verd å gruble over - ihvertfall ikke for meg som er utenforstående.

[trollemor;o)]

Kanskje fordi han er litt uoppnåelig for deg? Er det ikke typisk å ville ha noe man ikke kan få?

Jeg tror ikke jeg ville satste på en som ikke er innstilt på å jobbefor at et forhod skal fungere. Hvis han tror at det fines et forhold som er lett hele tiden, ja da lever han i en drømmeverden. PRØV å droppe han så fort du bare kan. For all del; Ikke la han "få deg" når det passer ham!!! Vær bestemt, alt eller ingenting.

Hilsen en med erfaring på området...

[Gjest Shira :o)]

Jeg har ingen gode svar, men vil gjerne gi den en klem og støtte på veien videre. Har fulgt med deg, og sett at veien har vært kronglete. Håper den snart retter seg mer ut. *klem*

[Persille1365381127]

''Man slutter jo ikke å være glad i noen over natten, så enten er det bare tull og han er for feig til å si den egentlige grunnen, eller så har det bare vært som du sier - for å få seg noe, i et langt halvår før det.

''

Jepp, det er en av to muligheter. Og i begge tilfellene mener jeg han ikke er mye verd å spare på. Veit ikke om det hjelper å se fyren i et mer "drittsekk-lys" jeg, Persille. Det er alltid kjipt og vanskelig med tida etter at et forhold er over. Jeg tror det eneste som hjelper er å ta tida til hjelp og kanskje ikke gruble seg ihjæl på hva som "went horribly wrong". I dette tilfellet ser det ikke ut til at det er verd å gruble over - ihvertfall ikke for meg som er utenforstående.

''Veit ikke om det hjelper å se fyren i et mer "drittsekk-lys"''

Jeg prøver jo det da - for "alle" sier det samme som deg. Og nettopp derfor, fordi "alle andre" ser noe jeg tydeligvis ikke ser - og mener det er jeg som er i en helt annen league enn ham (??), så skulle man tro jeg klarte å innse det selv.

Men neida...

Jeg snakket med søsteren hans i forrige uke, og hun mener han har surfet gjennom livet uten særlige problemer, fått det meste servert hele veien (og fortsatt får det) - og at han ikke er villig til å gi opp det.

Han får middag av søstrene nesten hver dag, foreldrene har sørget for det meste annet, jobben hans er godt betalt og krevet lite av ham sånn rent personlig, han har ingen han må tenke på annet enn seg selv i noen situasjon, og kan alltid gjøre som han vil helt uten konsekvenser.

Og så kommer jeg da... Med barn, langt unna, krav og forpliktelser - og vi skjønner jo alle at det er kjipere for ham enn å ha det akkurat som det passer ham hele tiden. Han sier jo selv at det hadde vært annerledes om jeg bodde der, og han slapp å reise/flytte.

Og dette barnet som er født - det vil også få konsekvenser, uansett hva han velger å gjøre med det.

Så, plutselig må han tenke på noen andre enn seg selv først - og det vil han ikke, det er for vanskelig, og det krever for mye av ham.

Mao sa hun jo det jeg har tenkt litt innimellom, jeg hadde bare ikke trodd at de så det sånn - men iom at familien hans ser det også (og sier det til meg!!), så er det nok ganske reellt.

Jeg krever for mye av ham. Ikke at jeg stiller kravene, men det krever for mye av ham å være sammen med meg, han synes selv han må ofre for mye.

[Persille1365381127]

Kanskje fordi han er litt uoppnåelig for deg? Er det ikke typisk å ville ha noe man ikke kan få?

Jeg tror ikke jeg ville satste på en som ikke er innstilt på å jobbefor at et forhod skal fungere. Hvis han tror at det fines et forhold som er lett hele tiden, ja da lever han i en drømmeverden. PRØV å droppe han så fort du bare kan. For all del; Ikke la han "få deg" når det passer ham!!! Vær bestemt, alt eller ingenting.

Hilsen en med erfaring på området...

Vel, han vil jo ikke ha meg - så det blir ikke noe "når det passer ham", han er for sta til å komme tilbake selv om han oppdager han tar feil.

Da står han nok heller på sitt og finner på noe annet, legger meg i skuffen med andre ting han ikke vil tenke på - og fortsetter livet fremover.

Tviler på at jeg har satt dypere spor enn det, da hadde han jo ikke snudd så totalt nå - da hadde han blitt med å jobbe litt for det.

[Persille1365381127]

[quote name=Shira )' timestamp='1201512793' post='3790852]

Jeg har ingen gode svar, men vil gjerne gi den en klem og støtte på veien videre. Har fulgt med deg, og sett at veien har vært kronglete. Håper den snart retter seg mer ut. *klem*

Takk

Det hjelper det også!

[Gjest Elextra]

Det er for jævlig! :/

De aller fleste av oss har vært der en eller flere ganger, og kan bare gi vår medfølelse. Enkelte deler av oss VIL bare fokusere på de positive sidene og minnene. Det GÅR over. Men det tar tid .

[Gjest Ulvinnen]

''Veit ikke om det hjelper å se fyren i et mer "drittsekk-lys"''

Jeg prøver jo det da - for "alle" sier det samme som deg. Og nettopp derfor, fordi "alle andre" ser noe jeg tydeligvis ikke ser - og mener det er jeg som er i en helt annen league enn ham (??), så skulle man tro jeg klarte å innse det selv.

Men neida...

Jeg snakket med søsteren hans i forrige uke, og hun mener han har surfet gjennom livet uten særlige problemer, fått det meste servert hele veien (og fortsatt får det) - og at han ikke er villig til å gi opp det.

Han får middag av søstrene nesten hver dag, foreldrene har sørget for det meste annet, jobben hans er godt betalt og krevet lite av ham sånn rent personlig, han har ingen han må tenke på annet enn seg selv i noen situasjon, og kan alltid gjøre som han vil helt uten konsekvenser.

Og så kommer jeg da... Med barn, langt unna, krav og forpliktelser - og vi skjønner jo alle at det er kjipere for ham enn å ha det akkurat som det passer ham hele tiden. Han sier jo selv at det hadde vært annerledes om jeg bodde der, og han slapp å reise/flytte.

Og dette barnet som er født - det vil også få konsekvenser, uansett hva han velger å gjøre med det.

Så, plutselig må han tenke på noen andre enn seg selv først - og det vil han ikke, det er for vanskelig, og det krever for mye av ham.

Mao sa hun jo det jeg har tenkt litt innimellom, jeg hadde bare ikke trodd at de så det sånn - men iom at familien hans ser det også (og sier det til meg!!), så er det nok ganske reellt.

Jeg krever for mye av ham. Ikke at jeg stiller kravene, men det krever for mye av ham å være sammen med meg, han synes selv han må ofre for mye.

''Han får middag av søstrene nesten hver dag, foreldrene har sørget for det meste annet, jobben hans er godt betalt og krevet lite av ham sånn rent personlig, han har ingen han må tenke på annet enn seg selv i noen situasjon, og kan alltid gjøre som han vil helt uten konsekvenser.''

Det høres ut som om familien hans har gjort ham en skikkelig bjørnetjeneste ved å beskytte ham så mye! Noen tåler å bli bortskjemt, men slett ikke alle.