Hyperaktiv jente 5 år, men ikke ADHD?

[Høstkveld]

Jeg har en 5 år gammel jente som de siste 1 - 2 årene har hatt et ekstremt høyt aktivitetsnivå. Hun kan enkelte dager i helgene være så intens og så skiftende i aktivitetene sine at jeg er helt utslitt før lunsjtid. Hun er nærmest utilsnakkende når det står på, hun kan få beskjed om å ikke hoppe i sofaen for så å gjøre nettopp det bare et par minutter etterpå igjen. Hun gir seg ikke i noen diskusjoner, før jeg må bruke tvang for å få igjennom mitt budskap - eksempelvis ved påkledning eller ved matbordet. Hun prater høyt og i ett sett, til søsknenes store fortvilelse. Det er ikke aktuelt å vente på tur, hun buser ut med det hun skal si selv om de hun snakker til kanskje er opptatt i andre samtaler. Det er ikke mulig å roe henne rett og slett. Dette begynner å bli fryktelig slitsomt for oss alle. Når kvelden kommer er hun helt utslitt stakkars, og hun legger seg i halv åtte-tiden og sover i 12 timer. I barnehagen er hun også aktiv hele dagen, men uten at det oppleves som noe "problem". Her hjemme ser jeg jo at det hjelper å ta henne med på fysiske aktiviteter, tur og skogen og svømmehallen o.s.v. Da er hun i sitt ess. Men vi kan jo ikke gjøre det hele tiden!

Jeg har ikke følelsen av at dette er ADHD. Har god kjennskap til denne diagnosen, og har opplevet den hos nært familiemedlem. Denne jenta har ingen konsentrasjonsvansker når hun først setter seg ned med noe, både grov- og finmotorisk ligger hun langt fremme og hun er godt i gang med å lære seg både å lese og skrive selv om hun ikke begynner på skolen før til høsten.

Hva i all verden kan dette være, og er det noe vi kan gjøre for å hjelpe henne? Situasjonen er uholdbar for hele familien.

[Lillemus]

Kontakte ppt for utredning?

Og så bare noen tanker fra meg:

- kutte ut så mye sukker som overhode mulig? Mange unger blir hypre av sukker

- kutte ut så mange kunstige tilsetningsstoffer som mulig også? Så ren mat som mulig er best.

Jeg mener det har vært forsøk på dette som har vist at barn på så ren og sukkerfattig mat som mulig blir mye roligere.

[KaVa]

Det kan være alderen, ganske enkelt. Et normalt, aktivt barn med "maur i rompa" :-)

Hva sier barnehagen om hennes adferd? Er de på noen som helst måte bekymret?

Dersom du er bekymret, går det an å høre med barnehagen om de kan be PPT observere barnet og se om det trenges noen utredning.

Når det gjelder ADHD, kommer det i mange former.

Fra ADHD foreningens sider:

Hva er AD/HD?

AD/HD (Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder) er en sykdom kjennetegnet av betydelige og vedvarende vansker med 1: oppmerksomhet, og/ eller 2: impulsivitet og/ eller 3: hyperaktivitet.

1. Oppmerksomhetsforstyrrelser: Slurvefeil og vansker med detaljer er vanlig. Oppmerksomhet over tid er vanskelig. Organisering og oppgaver som krever tankearbeid er problematisk. Barna er lette å avlede og de glemmer lett. Selvvalgte og for barnet lystbetonte oppgaver mestres langt bedre.

2. Impulsivitet: Barna har vansker med å vente på tur, forstyrrer og trenger seg på andre. De svarer før spørsmålet er stilt, og handler uten å tenke seg om.

3. Hyperaktivitet: Utpreget urolige, overdreven løping og klatring i situasjoner der det er upassende. Snakker i ett kjør, og har problemer med rolig lek. Hos voksne med AD/HD er rastløshet og indre uro dominerende.

Tilleggsvansker: Ca. halvparten av AD/HD-rammede har minst én betydelig diagnostisert tilleggsvanske. De vanligste er adferdsavvik, lærevansker, motoriske koordinasjonsproblemer, språkproblemer, Tourettes syndrom, angstlidelse, søvnvansker og depresjon.

(ref: http://www.adhd-foreningen.no/ )

[Gjest mamma'n hans]

Jeg så et tankevekkende program forrige lørdag, to deler, fakta på lørdag tror jeg det het - om bipolar lidelse - der manisk er den ene enden, depresjon i den andre. Det ble sagt at lidelsen ofte tas for å være ADHD, særlig i ung alder. Men det ble også sagt at det finnes dem som kan diagnosiseres allerede som barn.

I og med at du kjenner til ADHD fra nær familie, øker sjansene for at datteren din også har det, dersom denne slektningen deler gener med din datter. Jeg har også erfart at ADHD oppleves forskjellig med jenter og gutter. Og fra barn til barn.

Pass på å få hjelp med utredning av eksperter som kan noe om nettopp ADHD og bipolar lidelse, gjerne også om proteinintoleranse og lign. Selv hadde vi uflaks og kom ut for fagfolk som tror alle problemer skylder samspillproblematikk og det tok oss 7-8 år før det selvsagte fikk ord: ADHD: Det burde ha vært diagnostisert allerede fra starten, og allerede da de møtte den av oss foreldrene som også har det.

Men uansett - be om utredning. Hva det enn er, er det lettere å forholde seg til når det får et navn. Jeg avreagerer i hvert fall med søking på nettet, der jeg finner bl.a. bekreftelser på at "det er slik det er" i stedet for stadig å lure på om jeg bare er en elendig mor.... At hele familien blir utslitt, forstår jeg også godt! Lykke til!