Hva er etisk riktig i dette tilfellet?

[hidi, the scorpion]

Nei, det er ikke dine følelser som er relevante her. Det er barnets situasjon, barnets plass i familien og barnets opplevelser og følelser som er årsaken til at slike regler finnes.

Jeg skjønner at reglene er der for å beskytte adoptivbarnet, men trådstarter spør; hva ville dere gjort? Mitt svar var spontant. Slet selv med å bli gravid og mistet, så jeg vet hvor vondt det kan være...

Mitt valg ville nok ikke være etisk riktig fordi jeg i utgangspunktet tok mest hensyn til mine følelser.

Måtte ha vært en utrolig vanskelig situasjon, men er man pliktig til å opplyse om egen graviditet, så er man det. Men sett at hun ikke visste om graviditeten før hun kom hjem med adoptivbarnet.. Hva så?

[Gjest feila]

''alle som har fått to eller flere barn vet at det ikke går å gi det eldste full (nok) oppmerksomhet når babyen har kommet. ''

Det er jeg faktisk ikke enig i. Man er to stk foreldre og det går fint an å gi barn nr 1 like mye oppmerksomhet som før, en baby sover 18-20 timer i døgnet...!

At adoptivbarn har spesielle behov kan jeg ikke argumentere mot, så da faller alle mine innsigelser bort

Jeg svarte spontant med hva jeg følte og muligens ville gjort i en tenkt situasjon.

Bare en liten kom. til det du skrev:

"Det er jeg faktisk ikke enig i. Man er to stk foreldre og det går fint an å gi barn nr 1 like mye oppmerksomhet som før, en baby sover 18-20 timer i døgnet...!"

Hehehe. Skulle gjerne hatt mange på en gang jeg om en var garantert babyer som sov 18-20 timer i døgnet. Men vi er en av de mange som fikk kolikk barn i huse og da ble det nok litt så som så med full oppfølging av eldstemann. Så en har desv.ingen garanti for at babyene sover seg gjennom dagen og dermed kan gi eldstemann like mye oppmerksomhet.

[Lillemus]

''alle som har fått to eller flere barn vet at det ikke går å gi det eldste full (nok) oppmerksomhet når babyen har kommet. ''

Det er jeg faktisk ikke enig i. Man er to stk foreldre og det går fint an å gi barn nr 1 like mye oppmerksomhet som før, en baby sover 18-20 timer i døgnet...!

At adoptivbarn har spesielle behov kan jeg ikke argumentere mot, så da faller alle mine innsigelser bort

Jeg svarte spontant med hva jeg følte og muligens ville gjort i en tenkt situasjon.

''Man er to stk foreldre og det går fint an å gi barn nr 1 like mye oppmerksomhet som før, en baby sover 18-20 timer i døgnet...!''

Mulig at ditt/dine barn (om du har barn) har sovet så mye som baby(er), men jeg vil tro det hører mer til unntaket enn regelen...

[hidi, the scorpion]

Bare en liten kom. til det du skrev:

"Det er jeg faktisk ikke enig i. Man er to stk foreldre og det går fint an å gi barn nr 1 like mye oppmerksomhet som før, en baby sover 18-20 timer i døgnet...!"

Hehehe. Skulle gjerne hatt mange på en gang jeg om en var garantert babyer som sov 18-20 timer i døgnet. Men vi er en av de mange som fikk kolikk barn i huse og da ble det nok litt så som så med full oppfølging av eldstemann. Så en har desv.ingen garanti for at babyene sover seg gjennom dagen og dermed kan gi eldstemann like mye oppmerksomhet.

Min yngste hadde også kolikk, selvfølgelig om natten, og vi byttet på å sove og å bære rundt på en svært vrælende unge, men det gikk greit. De to eldste fikk nok oppmerksomhet og minsten roet seg jo etterhvert og sov som en engel.

Jeg var så heldig å få lov til å være hjemme til minsten var tre år, og hadde derfor masse tidd sammen med ungene. Det er en tid jeg enda nyter i tankene...)

Jeg har nok vært heldig, ja

[Gjest man må tenke på mye]

Jeg skjønner at reglene er der for å beskytte adoptivbarnet, men trådstarter spør; hva ville dere gjort? Mitt svar var spontant. Slet selv med å bli gravid og mistet, så jeg vet hvor vondt det kan være...

Mitt valg ville nok ikke være etisk riktig fordi jeg i utgangspunktet tok mest hensyn til mine følelser.

Måtte ha vært en utrolig vanskelig situasjon, men er man pliktig til å opplyse om egen graviditet, så er man det. Men sett at hun ikke visste om graviditeten før hun kom hjem med adoptivbarnet.. Hva så?

Man må faktisk prøve å sette barnets vell fremfor sine egne følelser når det gjelder adopsjon. I mange tilfelder er rapportene bristfellige og mangler informasjon, altså vet man ikke på forvei hva type barn man får. Hvis man får et barn oppimot 3 år som har levd hele livet på barnehjem så kan det barnet ha mye i bagasjen som må bearbeides. For å ikke snakke om eldre barn som kanskje har levd en stund med morens/farens prostitusjon, rus, alkohol... Tror du muligens ikke at et slikt barn trenger all oppmerksomhet som er mulig å gi?

[hidi, the scorpion]

Man må faktisk prøve å sette barnets vell fremfor sine egne følelser når det gjelder adopsjon. I mange tilfelder er rapportene bristfellige og mangler informasjon, altså vet man ikke på forvei hva type barn man får. Hvis man får et barn oppimot 3 år som har levd hele livet på barnehjem så kan det barnet ha mye i bagasjen som må bearbeides. For å ikke snakke om eldre barn som kanskje har levd en stund med morens/farens prostitusjon, rus, alkohol... Tror du muligens ikke at et slikt barn trenger all oppmerksomhet som er mulig å gi?

At adoptivbarn har spesielle behov kan jeg ikke argumentere mot, så da faller alle mine innsigelser bort

Jeg svarte spontant med hva jeg følte og muligens ville gjort i en tenkt situasjon.

Jeg må ærlig si at jeg ikke har peiling på adopsjon, annet enn det jeg har lest og sett på TV.

Men hva som er etisk riktig og hva man gjør er to forskjellige ting. Hva om hun ikke oppdaget graviditeten før hun kom hjem med barnet? Måtte hun da levere det fra seg?

[hidi, the scorpion]

''Man er to stk foreldre og det går fint an å gi barn nr 1 like mye oppmerksomhet som før, en baby sover 18-20 timer i døgnet...!''

Mulig at ditt/dine barn (om du har barn) har sovet så mye som baby(er), men jeg vil tro det hører mer til unntaket enn regelen...

Mine eldste sov som engler, den yngste hadde kolikk en periode, så jeg vet hva jeg prater om. Men er man to hjemme når det verste står på, så går det greit

Men jeg kan se at jeg har vært heldig. Husker vi vekket eldstemann sent om kvelden bare for å kose og nusse, så la vi han igjen, og han sovnet med en gang.

Nå besøker jeg unge venninner med babyer, de er bare sååå herlige

[Mrs. Wallace]

Min yngste hadde også kolikk, selvfølgelig om natten, og vi byttet på å sove og å bære rundt på en svært vrælende unge, men det gikk greit. De to eldste fikk nok oppmerksomhet og minsten roet seg jo etterhvert og sov som en engel.

Jeg var så heldig å få lov til å være hjemme til minsten var tre år, og hadde derfor masse tidd sammen med ungene. Det er en tid jeg enda nyter i tankene...)

Jeg har nok vært heldig, ja

Du må huske på at en del (de fleste) adopterte barn har behov for å starte på "scratch" når de kommer hjem, selv om de er 1-2 år gamle. De kan sove dårlig eller utrygt, trenger å bæres hele eller store deler av tiden, har behov for mye trøst, omsorg og skjerming for at grunntryggheten og tilknytningen kommer på plass. Så det er ikke det samme som å ha en toåring man har hatt fra den ble født. Om et slikt barn da plutselig skal bli storebror eller storesøster et halvt år etter hjemkomst, sier det seg selv at det ikke er uproblematisk. Særlig ikke når man legger til at man aldri vet hva slags barn man føder, heller. Om det er prematurt, har kolikk eller spesielle behov, det også.

[hidi, the scorpion]

Du må huske på at en del (de fleste) adopterte barn har behov for å starte på "scratch" når de kommer hjem, selv om de er 1-2 år gamle. De kan sove dårlig eller utrygt, trenger å bæres hele eller store deler av tiden, har behov for mye trøst, omsorg og skjerming for at grunntryggheten og tilknytningen kommer på plass. Så det er ikke det samme som å ha en toåring man har hatt fra den ble født. Om et slikt barn da plutselig skal bli storebror eller storesøster et halvt år etter hjemkomst, sier det seg selv at det ikke er uproblematisk. Særlig ikke når man legger til at man aldri vet hva slags barn man føder, heller. Om det er prematurt, har kolikk eller spesielle behov, det også.

Men hva blir gjort hvis hun henter barnet, og så oppdager at hun er gravid? Tar man da barnet fra henne og mannen?

Det må være en vanskelig problemstilling, eller hva?

[Mrs. Wallace]

Men hva blir gjort hvis hun henter barnet, og så oppdager at hun er gravid? Tar man da barnet fra henne og mannen?

Det må være en vanskelig problemstilling, eller hva?

Neivisst gjør man ikke det. Men vedkommende vil sannsynligvis ikke få godkjennelse til å adoptere igjen. Og det kan skade formidlingen fra giverlandet i noen tilfeller.

Det er klart at man kan oppdage at man er gravid f.eks rett etter at man er kommet hjem. Sånt kan skje. Det er ikke ideelt, men da må man selvsagt gjøre det beste ut av det - og glede seg over at man blir velsignet med to barn. Men det er altså ikke en situasjon man med mer eller mindre overlegg bør sette seg i, og for å slippe en sånn ekstremt vanskelig problemstilling, kan man jo sikre seg mot graviditet akkurat i tiden før tildeling og en periode etterpå. Det er nok mest gunstig for alle parter - både barn og foreldre.

[krabba1365381136]

Hente barnet selvfølgelig !!!! Når en adopterer og har fått tildeling er saken klar. Det eneste riktige er å hente barnet.

[trk1365380645]

Hente barnet selvfølgelig !!!! Når en adopterer og har fått tildeling er saken klar. Det eneste riktige er å hente barnet.

Hvorfor det mener du det? Hva om barnet har tilknytningsvansker?

Hilsen fra en undrende trk

[krabba1365381136]

Hvorfor det mener du det? Hva om barnet har tilknytningsvansker?

Hilsen fra en undrende trk

Er det en som vet noe om tilknytningsvansker så er det meg. Er foreldrene klare for de barna de får, er det mere kunnskap å vilje det står på. Har de begrensede ressurser må det vel diskuteres. Tvillinger knyttes også til sin mor. Mener bare at har du fått tildeling og barnet har fått foreldre så blir det slik. Ville for meg vært helt feil å takke nei til et trengende barn, som endelig skal få foreldre og en permanent omsorgsbase.

[krabba1365381136]

Paret bør, av hensyn til begge barna, trekke seg fra adopsjonen.

Hvis man tidligere har blitt gravid, og spontanabortert, bør man bruke prevensjon mens man er i adopsjonsprosessen. Av hensyn til eventuelle barn og av hensyn til seg selv. Ikke av hensyn til BUFETAT.

Hva om du ønsker deg barn og får tvillinger og egentelig ikke er klar for mer en et barn av gangen. Tror dette gjelder mange tvillingforeldre når de får vite at det blir tvillinger. Så innstiller man seg på at en skal få to og gleder seg til det !!

[trk1365380645]

Er det en som vet noe om tilknytningsvansker så er det meg. Er foreldrene klare for de barna de får, er det mere kunnskap å vilje det står på. Har de begrensede ressurser må det vel diskuteres. Tvillinger knyttes også til sin mor. Mener bare at har du fått tildeling og barnet har fått foreldre så blir det slik. Ville for meg vært helt feil å takke nei til et trengende barn, som endelig skal få foreldre og en permanent omsorgsbase.

Men barnet får snart nye foreldre, det vet kanskje ikke om deg en gang, forstår sannsyligvis i hvertfall ikke hva det faktisk betyr å få nye foreldre. Er det pga barnet eller deg selv du ville fullført adopsjonen?

[jonia]

Hva om du ønsker deg barn og får tvillinger og egentelig ikke er klar for mer en et barn av gangen. Tror dette gjelder mange tvillingforeldre når de får vite at det blir tvillinger. Så innstiller man seg på at en skal få to og gleder seg til det !!

Jeg synes ikke man kan sidestille det å føde tvillinger med det å få et adoptivbarn veldig nær opp til en fødsel.

Tvillinger er født samme dag av samme person.

Et adoptivbarn og et egenfødt barn vil jo ikke være nøyaktig like gamle, men de vil begge ha store behov for sine foreldres oppmerksomhet.

Et adoptivbarn vil ha en historie når de kommer til sine foreldre. Adoptivforeldrene må være forberedt på å bruke mye tid og ressurser på å gjøre barnet trygt i sitt hjem. Hvis barnet da noen få måneder etter å ha fått foreldre, skal dele oppmerksomheten med en baby, kan det bli svært forstyrrende for adoptivbarnet. Det kan bli vanskelig å finne roen i det nye hjemmet. Har adoptivbarnet spesielle behov som må følges opp, kan det fort bli svært komplisert når man også skal ta hensyn til en nyfødt baby. Ingenting er umulig å få til, men av og til er risikoen for stor.

I et slikt tenkt tilfelle som her, vil ikke adoptivbarnet bli sittende på et barnehjem uten å få foreldre. Adoptivbarnet vil bli tildelt et par som anses som egnet utfra landets/barnehjemmets regler.

Slik det er nå, er det stor kø av foreldre som ønsker å adoptere barn, så et par som trekker en søknad, påfører ikke et barn et langt barehjemsopphold.

[krabba1365381136]

Men barnet får snart nye foreldre, det vet kanskje ikke om deg en gang, forstår sannsyligvis i hvertfall ikke hva det faktisk betyr å få nye foreldre. Er det pga barnet eller deg selv du ville fullført adopsjonen?

Vi snakker om det etiske her, gjør vi ikke? Dersom et adoptivbarn velges bort fordi mor blir gravid, er det et sterkt signal om at adopsjon er nest best eller siste alternativ. Jeg mener at det etisk riktige for barnet og for adopsjonssaken generellt er at et tildelt barn er tildelt. Blir en gravid før tildeling er det noe helt annet.

[krabba1365381136]

Jeg synes ikke man kan sidestille det å føde tvillinger med det å få et adoptivbarn veldig nær opp til en fødsel.

Tvillinger er født samme dag av samme person.

Et adoptivbarn og et egenfødt barn vil jo ikke være nøyaktig like gamle, men de vil begge ha store behov for sine foreldres oppmerksomhet.

Et adoptivbarn vil ha en historie når de kommer til sine foreldre. Adoptivforeldrene må være forberedt på å bruke mye tid og ressurser på å gjøre barnet trygt i sitt hjem. Hvis barnet da noen få måneder etter å ha fått foreldre, skal dele oppmerksomheten med en baby, kan det bli svært forstyrrende for adoptivbarnet. Det kan bli vanskelig å finne roen i det nye hjemmet. Har adoptivbarnet spesielle behov som må følges opp, kan det fort bli svært komplisert når man også skal ta hensyn til en nyfødt baby. Ingenting er umulig å få til, men av og til er risikoen for stor.

I et slikt tenkt tilfelle som her, vil ikke adoptivbarnet bli sittende på et barnehjem uten å få foreldre. Adoptivbarnet vil bli tildelt et par som anses som egnet utfra landets/barnehjemmets regler.

Slik det er nå, er det stor kø av foreldre som ønsker å adoptere barn, så et par som trekker en søknad, påfører ikke et barn et langt barehjemsopphold.

Enig i at det kan være søkt å sidestille med tvillingfødsel, men jeg mener en adopsjon er like viktig følelsesmessig sterkt som en fødsel og kunne aldri se for meg at jeg skulle kunne trekke meg, jeg trekker jo ikke en søknad , den er avgjordt jeg trekker meg som mor og foreldre til dette barnet. Hva med å ta abort før 12 uke, når en har fått tildelt et adoptivbarn og blir gravid ?????

[krabba1365381136]

Enig i at det kan være søkt å sidestille med tvillingfødsel, men jeg mener en adopsjon er like viktig følelsesmessig sterkt som en fødsel og kunne aldri se for meg at jeg skulle kunne trekke meg, jeg trekker jo ikke en søknad , den er avgjordt jeg trekker meg som mor og foreldre til dette barnet. Hva med å ta abort før 12 uke, når en har fått tildelt et adoptivbarn og blir gravid ?????

Mener faktisk også at dersom en ikke bruker prevensjon i kritisk fase før hentereisen, har en opnet opp for å bli gravid, om en da to uker før fraskriver seg adoptivbarnet for et egenfødt barn, blir adoptivbarnet den "Nest beste løsning" eller "siste utvei"

[krabba1365381136]

Det logiske spørsmålet til deg blir da: gi en god etisk begrunnelse for valget ditt....

Som sagt over. Etisk forsvarlig her å ta abort før 12 uke og hente sitt adoptivbarn ?