Hva er etisk riktig i dette tilfellet?

[Gjest en tenkt problemstilling]

Et par som har fått tildeling, finner ut at de er gravide to uker før hentereise. De har ingen tidligere barn, og dere tidligere forsøk har resultert i tre spontanaborter.

bør de av hensyn til BUEFAT avbryte hentereise og barnet pga hun er gravid? Med stor sannsynlighet for at dette også er en spontanabort.

Eller bør de ikke si noenting om det, og kanskje ende opp med to barn i løpet av et år?

Hva ville dere gjort?

[hidi, the scorpion]

Jeg hadde lykkelig gått og hentet mitt etterlengtede barn, som jeg føler jeg kjenner etter alle bildene og beskrivelsene! Barnet i magen er ikke født, men et gledelig tilskudd om alt skulle gå godt!

Jeg hadde dritt en lang marsj i det etiske og følgt hjertet mitt

[jonia]

Paret bør, av hensyn til begge barna, trekke seg fra adopsjonen.

Hvis man tidligere har blitt gravid, og spontanabortert, bør man bruke prevensjon mens man er i adopsjonsprosessen. Av hensyn til eventuelle barn og av hensyn til seg selv. Ikke av hensyn til BUFETAT.

[hidi, the scorpion]

Paret bør, av hensyn til begge barna, trekke seg fra adopsjonen.

Hvis man tidligere har blitt gravid, og spontanabortert, bør man bruke prevensjon mens man er i adopsjonsprosessen. Av hensyn til eventuelle barn og av hensyn til seg selv. Ikke av hensyn til BUFETAT.

Gi meg _en_ god etisk begrunnelse for det du påstår!

[trk1365380645]

Paret bør, av hensyn til begge barna, trekke seg fra adopsjonen.

Hvis man tidligere har blitt gravid, og spontanabortert, bør man bruke prevensjon mens man er i adopsjonsprosessen. Av hensyn til eventuelle barn og av hensyn til seg selv. Ikke av hensyn til BUFETAT.

"Hvis man tidligere har blitt gravid, og spontanabortert, bør man bruke prevensjon mens man er i adopsjonsprosessen. Av hensyn til eventuelle barn og av hensyn til seg selv. Ikke av hensyn til BUFETAT."

Enig med deg, jonia! Men det er selvfølgelig en forferdelig situasjon å komme i, og et veldig vanskelig valg. En ting er at hjertet gjerne sier at man gjerne vil ha begge barna, en annen ting er hvordan man vil ta det dersom første barnet viser seg å trenge mer tid og omsorg enn en klarer å gi når det andre barnet kommer...

Hilsen fra trk

[jonia]

Gi meg _en_ god etisk begrunnelse for det du påstår!

En graviditet er et kommende barn fram til man vet noe annet. Sett at man da får to barn svært tett. Da får ingen av barna foreldrenes fulle oppmerksomhet særlig lenge. Jeg synes at et barn skal ha sine foreldres oppmerksomhet som nykommer alene en viss tid.

Regelverket rundt adopsjon er ikke laget for å gjøre det vanskelig for adoptivforeldre, men for å sikre adoptivbarnet.

Ikke dermed sagt at jeg forstår fristelsen til å "kjøre på", og late som ingenting, men jeg synes ikke det er riktig.

Foreldrenes følelsesmessige påkjenning kan bli stor. Påkjenningen ved å miste et barn under graviditet (hva om hun spontanaborterer under hentereise....?) kan bli overveldende. Hvis man da samtidig/like etter skal være parat til å ta imot et adoptivbarn kan dette bli for mye å takle på en gang.

En anne ting er at hvis mange norske adopsjonssøkere viser seg å være gravide under hentereise, vil det kunne få konskevenser for framtidige adoptivforeldre. Det synes jeg også at man skal ha i bakhodet.

[hidi, the scorpion]

En graviditet er et kommende barn fram til man vet noe annet. Sett at man da får to barn svært tett. Da får ingen av barna foreldrenes fulle oppmerksomhet særlig lenge. Jeg synes at et barn skal ha sine foreldres oppmerksomhet som nykommer alene en viss tid.

Regelverket rundt adopsjon er ikke laget for å gjøre det vanskelig for adoptivforeldre, men for å sikre adoptivbarnet.

Ikke dermed sagt at jeg forstår fristelsen til å "kjøre på", og late som ingenting, men jeg synes ikke det er riktig.

Foreldrenes følelsesmessige påkjenning kan bli stor. Påkjenningen ved å miste et barn under graviditet (hva om hun spontanaborterer under hentereise....?) kan bli overveldende. Hvis man da samtidig/like etter skal være parat til å ta imot et adoptivbarn kan dette bli for mye å takle på en gang.

En anne ting er at hvis mange norske adopsjonssøkere viser seg å være gravide under hentereise, vil det kunne få konskevenser for framtidige adoptivforeldre. Det synes jeg også at man skal ha i bakhodet.

Hallo!

Har du hørt om tvillinger, trillinger, firlinger etc.

Din teori er død lenge før den ble født...

[Gjest ågså.... (nicket også var opptatt)]

Jeg hadde lykkelig gått og hentet mitt etterlengtede barn, som jeg føler jeg kjenner etter alle bildene og beskrivelsene! Barnet i magen er ikke født, men et gledelig tilskudd om alt skulle gå godt!

Jeg hadde dritt en lang marsj i det etiske og følgt hjertet mitt

....jeg

[trollemor;o)]

Når det er så tidlig i svangerskapet ville jeg ikke sagt noe.

[fillolin]

Hallo!

Har du hørt om tvillinger, trillinger, firlinger etc.

Din teori er død lenge før den ble født...

Det logiske spørsmålet til deg blir da: gi en god etisk begrunnelse for valget ditt....

[fillolin]

Dette er jo ikke en tenkt problemstilling - det er et tenkt spørsmål. Som altså ikke er noe egentlig spørsmål .... Er det noe som er tenkt så er det premisset "av hensyn til BUFetat" - det er altså ikke dem reglene er til for.

[brilleslangen]

Det etiske riktige i en slik situasjon hadde nok vært å melde ifra. Man har jo forpliktet seg til det.

Men i prinsippet kunne de jo i dette tilfellet like så godt reist på hentereise uten å vite om graviditeten og så oppdage det/få det bekreftet under reisen eller like etter hjemkomst. Ville ikke vært store forskjellen hverken for voksne eller barn rent praktisk.

Så hvis noen hadde kommet opp i den situasjonen at de oppdaget en graviditet like før henting så ville jeg ha hatt forståelse for om de valgte å ikke si noe så tidlig i svangerskapet. Det blir noe helt annet når man har kommet lengre på vei synes jeg

[Mrs. Wallace]

Hallo!

Har du hørt om tvillinger, trillinger, firlinger etc.

Din teori er død lenge før den ble født...

Nå er jeg redd for at du snakker om ting du ikke har greie på, Hidi. Å bringe et nytt barn inn i en familie kort tid etter å ha kommet hjem med et adoptivbarn, som sannsynligvis har tilbragt den første tiden av livet sitt på instiutusjon og trenger å lære seg tilknytning og stabilitet, er IKKE det samme som å ha tvillinger - eller firlinger, for den saks skyld.

Her bør du sette deg litt inn i problemstillingen før du roper. Vet du nok om tilknytningsproblematikk og instituasjonsadferd til å uttale deg så bastant?

[Mrs. Wallace]

Jeg hadde lykkelig gått og hentet mitt etterlengtede barn, som jeg føler jeg kjenner etter alle bildene og beskrivelsene! Barnet i magen er ikke født, men et gledelig tilskudd om alt skulle gå godt!

Jeg hadde dritt en lang marsj i det etiske og følgt hjertet mitt

Men da hadde du samtidig "dritt en lang marsj" på vegne av det barnet du skulle hente.

[Mrs. Wallace]

Det er en skikkelig, skikkelig lei situasjon å befinne seg i. Men ettersom det er en tenkt problemstilling, må det være lov å si at det er dumt å sette seg i en sånn situasjon. For sikkerhets skyld kan man fint bruke prevensjon i tiden fra rett før tildeling til hentereisen. Så slipper man sånt.

Om man skulle slumpe til å bli gravid i ventetiden, før tildeling, bør man sette adopsjonsprosessen på vent frem til man har kommet over den mest risikable fasen. Men om man oppdager graviditet rett før reisen, og har en historie med spontanaborter...ja, hva da? Etisk sett bør man melde fra, da også. Dersom svangerskapet går bra, tar man en alvorlig sjanse i forhold til det barnet man henter. Men samtidig tar man en alvorlig sjanse ved å melde fra, og kanskje risikere å bli stående uten noe barn som helst. Etisk eller ei, kan jeg forstå at det er vanskelig.

Nei, det er sannelig ikke lett. Så hva er moralen? Bruk prevensjon fra en stund før tildeling - for sikkerhets skyld.

[hidi, the scorpion]

Nå er jeg redd for at du snakker om ting du ikke har greie på, Hidi. Å bringe et nytt barn inn i en familie kort tid etter å ha kommet hjem med et adoptivbarn, som sannsynligvis har tilbragt den første tiden av livet sitt på instiutusjon og trenger å lære seg tilknytning og stabilitet, er IKKE det samme som å ha tvillinger - eller firlinger, for den saks skyld.

Her bør du sette deg litt inn i problemstillingen før du roper. Vet du nok om tilknytningsproblematikk og instituasjonsadferd til å uttale deg så bastant?

Nei, derfor sa jeg kun følelser, ikke etikk, min tanke alene....!

[hidi, the scorpion]

Men da hadde du samtidig "dritt en lang marsj" på vegne av det barnet du skulle hente.

Bare hvis _mine_ følelser forandret seg... Tok utgangspunkt i at mine følelser for adoptivbarnet ikke forandret seg.

Klart det ikke kan sammenlignes med tvillinger, det er jeg fullstendig inneforstått med, men mitt utgangspunkt var heller ikke helt realistisk......

[....AV]

Bare hvis _mine_ følelser forandret seg... Tok utgangspunkt i at mine følelser for adoptivbarnet ikke forandret seg.

Klart det ikke kan sammenlignes med tvillinger, det er jeg fullstendig inneforstått med, men mitt utgangspunkt var heller ikke helt realistisk......

Nei, ikke bare hvis følelsene forandrer seg. Også hvis det viser seg at adoptivbarnet krever mye av foreldrene hele det første året og kanskje lenger. Barnet vil nødvendigvis få mindre oppmerksomhet og tid av foreldrene når barnet i magen blir født. Adoptivbarnet er da større, og alle som har fått to eller flere barn vet at det ikke går å gi det eldste full (nok) oppmerksomhet når babyen har kommet.

Reglene for adopsjon er ment å ta hensyn til at adoptivbarn kan ha andre behov enn egenfødte barn.

[hidi, the scorpion]

Nei, ikke bare hvis følelsene forandrer seg. Også hvis det viser seg at adoptivbarnet krever mye av foreldrene hele det første året og kanskje lenger. Barnet vil nødvendigvis få mindre oppmerksomhet og tid av foreldrene når barnet i magen blir født. Adoptivbarnet er da større, og alle som har fått to eller flere barn vet at det ikke går å gi det eldste full (nok) oppmerksomhet når babyen har kommet.

Reglene for adopsjon er ment å ta hensyn til at adoptivbarn kan ha andre behov enn egenfødte barn.

''alle som har fått to eller flere barn vet at det ikke går å gi det eldste full (nok) oppmerksomhet når babyen har kommet. ''

Det er jeg faktisk ikke enig i. Man er to stk foreldre og det går fint an å gi barn nr 1 like mye oppmerksomhet som før, en baby sover 18-20 timer i døgnet...!

At adoptivbarn har spesielle behov kan jeg ikke argumentere mot, så da faller alle mine innsigelser bort

Jeg svarte spontant med hva jeg følte og muligens ville gjort i en tenkt situasjon.

[Mrs. Wallace]

Bare hvis _mine_ følelser forandret seg... Tok utgangspunkt i at mine følelser for adoptivbarnet ikke forandret seg.

Klart det ikke kan sammenlignes med tvillinger, det er jeg fullstendig inneforstått med, men mitt utgangspunkt var heller ikke helt realistisk......

Nei, det er ikke dine følelser som er relevante her. Det er barnets situasjon, barnets plass i familien og barnets opplevelser og følelser som er årsaken til at slike regler finnes.