Gjest profile Skrevet 8. februar 2008 Skrevet 8. februar 2008 Dersom en sliter med å ta kontakt med andre mennesker, hvordan vet en om det er sosial fobi eller fordi en er innadvent? Er mange med sosial fobi og lignende innadvente som tror at det er bedre å være utadvendt? 0 Siter
Colette Skrevet 9. februar 2008 Skrevet 9. februar 2008 Er du sikker på at det i vårt samfunn finnes rom for forskjell mellom det å være en "innadvendt personlighetstype" og ha "sosial fobi" ? Det er ikke jeg så sikker på :-) Det virker på meg som om det var en stund siden det var greit å ha en personlighetstype som ikke fungerer optimalt i dagens samfunn, uten at det karakteriseres som sykdom. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 9. februar 2008 Skrevet 9. februar 2008 Personen med sosial fobi ønsker sterkt å ha kontakt, men får sterk angst når en får oppmerksomheten rettet mot seg. Den innadvendte greier fint å ha kontakt uten å få angst, men har mindre interesse for generell kontakt. 0 Siter
Kalevala Skrevet 9. februar 2008 Skrevet 9. februar 2008 Er du sikker på at det i vårt samfunn finnes rom for forskjell mellom det å være en "innadvendt personlighetstype" og ha "sosial fobi" ? Det er ikke jeg så sikker på :-) Det virker på meg som om det var en stund siden det var greit å ha en personlighetstype som ikke fungerer optimalt i dagens samfunn, uten at det karakteriseres som sykdom. Det er vanligere med utadvendt enn innadvendt personlighet, og jeg tror du har mye rett. Når jeg forsøker å forklare min innadvendthet for utadvendte mennesker, er responsen ulik. Mange ser litt rart på meg når jeg forteller f.eks. om mitt store behov for å være alene - eller at jeg må bearbeide tanker og følelser en god stund på innsiden før jeg eventuelt kan vise dem frem. Men de som kjenner meg litt, ser jo at det stemmer med hvordan jeg er, så de opplever kanskje at noe faller på plass når de får vite bakgrunnen for "adferden". Men om de tenker i sitt stille sinn at "dette er vel ikke helt normalt" er mye mulig. Allikevel er det faktisk slik at jeg aldri har hatt det bedre psykisk enn etter at jeg forstod, og begynte å ta hensyn til min egen innadvendthet. Jeg ser nå helt klart at de gangene jeg har hatt lettere depresjoner og tvangstanker har vært etter perioder hvor jeg har fått lite alenetid. Jo mer jeg sørger for å lade opp batteriene alene, jo bedre har jeg det generelt. 0 Siter
Kalevala Skrevet 9. februar 2008 Skrevet 9. februar 2008 Jeg har innadvendt personlighet. Det er først de to siste årene at jeg har vært klar over at dét er grunnen til at jeg er som jeg er, men har aldri mistenkt at det er sosial fobi. For jeg liker godt å være sammen med andre mennesker. Enkelte av dem. Jeg har bare veldig lav terskel for hvor mye jeg orker av det om gangen. 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 9. februar 2008 Skrevet 9. februar 2008 Personen med sosial fobi ønsker sterkt å ha kontakt, men får sterk angst når en får oppmerksomheten rettet mot seg. Den innadvendte greier fint å ha kontakt uten å få angst, men har mindre interesse for generell kontakt. ''Den innadvendte greier fint å ha kontakt uten å få angst, men har mindre interesse for generell kontakt.'' Ble bare litt nysjerrig her jeg. Vil det si at den utadvente liker og har interesse av å ha kontakt med andre, mens det er motsatt hos den innadvente? 0 Siter
Kalevala Skrevet 9. februar 2008 Skrevet 9. februar 2008 ''Den innadvendte greier fint å ha kontakt uten å få angst, men har mindre interesse for generell kontakt.'' Ble bare litt nysjerrig her jeg. Vil det si at den utadvente liker og har interesse av å ha kontakt med andre, mens det er motsatt hos den innadvente? For en ekstremt utadvendt/innadvendt er det riktig. De fleste av oss har elementer av både innadvendthet og utadvendthet, slik at en med hovedsaklig innadvendt personlighet godt kan ha glede av å være sammen med andre i små porsjoner, på samme måte som en med utadvendt personlighet også kan ha glede av å være litt alene. Den innadvente henter energi ved å være alene, den utadvendte henter energi fra samspill med andre mennesker http://en.wikipedia.org/wiki/Extraversion_and_introversion 0 Siter
Gjest Jente31 Skrevet 9. februar 2008 Skrevet 9. februar 2008 For en ekstremt utadvendt/innadvendt er det riktig. De fleste av oss har elementer av både innadvendthet og utadvendthet, slik at en med hovedsaklig innadvendt personlighet godt kan ha glede av å være sammen med andre i små porsjoner, på samme måte som en med utadvendt personlighet også kan ha glede av å være litt alene. Den innadvente henter energi ved å være alene, den utadvendte henter energi fra samspill med andre mennesker http://en.wikipedia.org/wiki/Extraversion_and_introversion Ok, da ble jeg klokere. Har lurt litt på forskjellen på disse begrepene. Takk for svar :-) 0 Siter
Colette Skrevet 9. februar 2008 Skrevet 9. februar 2008 Det er vanligere med utadvendt enn innadvendt personlighet, og jeg tror du har mye rett. Når jeg forsøker å forklare min innadvendthet for utadvendte mennesker, er responsen ulik. Mange ser litt rart på meg når jeg forteller f.eks. om mitt store behov for å være alene - eller at jeg må bearbeide tanker og følelser en god stund på innsiden før jeg eventuelt kan vise dem frem. Men de som kjenner meg litt, ser jo at det stemmer med hvordan jeg er, så de opplever kanskje at noe faller på plass når de får vite bakgrunnen for "adferden". Men om de tenker i sitt stille sinn at "dette er vel ikke helt normalt" er mye mulig. Allikevel er det faktisk slik at jeg aldri har hatt det bedre psykisk enn etter at jeg forstod, og begynte å ta hensyn til min egen innadvendthet. Jeg ser nå helt klart at de gangene jeg har hatt lettere depresjoner og tvangstanker har vært etter perioder hvor jeg har fått lite alenetid. Jo mer jeg sørger for å lade opp batteriene alene, jo bedre har jeg det generelt. Godt å høre at noen faktisk tar konsekvensen av hvordan de er :-) Vi er ikke alle like, heldigvis, selv om det ofte kan føles som om målet er "ensretting", og at vi alle skal følge A-4-skjemaet. Slik har jo aldri mennesker vært, og kommer vel aldri til å bli. Håper jeg :-) Ensrettingen starter, slik som jeg har skjønt det, allerede i barnehagen. Med utredninger og henvisninger på 2-åringer som viser et lite avvik fra "alle de andre". Skremmende, synes jeg :-( Fint at du tør å være deg selv, og at du selv ikke betrakter det som sykdom å være litt annerledes enn alle andre :-) 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 11. februar 2008 Skrevet 11. februar 2008 Det er vanligere med utadvendt enn innadvendt personlighet, og jeg tror du har mye rett. Når jeg forsøker å forklare min innadvendthet for utadvendte mennesker, er responsen ulik. Mange ser litt rart på meg når jeg forteller f.eks. om mitt store behov for å være alene - eller at jeg må bearbeide tanker og følelser en god stund på innsiden før jeg eventuelt kan vise dem frem. Men de som kjenner meg litt, ser jo at det stemmer med hvordan jeg er, så de opplever kanskje at noe faller på plass når de får vite bakgrunnen for "adferden". Men om de tenker i sitt stille sinn at "dette er vel ikke helt normalt" er mye mulig. Allikevel er det faktisk slik at jeg aldri har hatt det bedre psykisk enn etter at jeg forstod, og begynte å ta hensyn til min egen innadvendthet. Jeg ser nå helt klart at de gangene jeg har hatt lettere depresjoner og tvangstanker har vært etter perioder hvor jeg har fått lite alenetid. Jo mer jeg sørger for å lade opp batteriene alene, jo bedre har jeg det generelt. Gratulerer med fantastisk valg av nick:-) 0 Siter
Kalevala Skrevet 11. februar 2008 Skrevet 11. februar 2008 Gratulerer med fantastisk valg av nick:-) Tusen takk :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.