ping pong

[trollemor;o)]

Har akkurat sett den nye ungdomsserien ping pong på nrk. Den handler om Katja som er adoptert fra Kina og som er god i bordtennis.

Jeg sitter igjen med en litt slik merkelig følelse etter å ha sett det. Greier ikke helt å sette fingeren på hva det er, men mulig det er måten Katja ble fremstilt på. Et slags mobbeoffer som ikke hadde så mange venner. Det er bare så langt ifra slik mine barn er så det er kanskje det som gjør at jeg føler som jeg gjør?

Flere som har sett? Hva syns dere?

[Gjest wilmamor]

Enig med deg "trollemor"! Det ble mye avvisning her. Først ble presset til å flytte fra rommet sitt ned i kjellerstua, ingen av jentene ville leke med henne, hun fikk ikke være med guttene å spille fotball, faren kunne ikke være med henne på turnering, foreldrene ble opptatt med den nye babyen osv. Satt og så sammen med jenta vår som går i 2. klasse, men angrer på det nå. Det akkurat som hun skal kunne forvente å bli avvist.

Reagerte også på intoduksjonen til programmet, som skulle handle om "adoptivbarnet Katja". Kanskje jeg er hårsår?

[lissili]

Enig med deg "trollemor"! Det ble mye avvisning her. Først ble presset til å flytte fra rommet sitt ned i kjellerstua, ingen av jentene ville leke med henne, hun fikk ikke være med guttene å spille fotball, faren kunne ikke være med henne på turnering, foreldrene ble opptatt med den nye babyen osv. Satt og så sammen med jenta vår som går i 2. klasse, men angrer på det nå. Det akkurat som hun skal kunne forvente å bli avvist.

Reagerte også på intoduksjonen til programmet, som skulle handle om "adoptivbarnet Katja". Kanskje jeg er hårsår?

Hei

Så også programmet sammen med min 7 åring, født i Kina. Vi tenkte ikke slik. Vi tenkte mer på alderen jenta var i, at hun hadde det tøft og reagerte veldig på ungdomsvis. Ja, hun var ei jente som gikk egne veier, men det så ikke vi som særlig negativt. Det ble fremstilt litt tåplig kanskje, men de ønsker vel å lage en serie for ungsom som de kan kjenne seg igjen i.

Det var litt "ingen forstår meg" greie, og "ingen er glad i meg". Men det tror jeg mang en ungdom har tenkt. Det er jo også en ungdomsserie.

Vi prøver å ikke være ømfintlige å ta til oss alt på gal måte. 7 åringen syntes i alle fall det var spennende å se ei jente som var adoptert og som kanskje skulle til Kina hvis hun greide å slå de andre i ping pong i Oslo. Og så ble det litt skummelt med den 1000 lappen som det ble veddet om.

Blir spennende å se fortsettelsen.

[trollemor;o)]

Enig med deg "trollemor"! Det ble mye avvisning her. Først ble presset til å flytte fra rommet sitt ned i kjellerstua, ingen av jentene ville leke med henne, hun fikk ikke være med guttene å spille fotball, faren kunne ikke være med henne på turnering, foreldrene ble opptatt med den nye babyen osv. Satt og så sammen med jenta vår som går i 2. klasse, men angrer på det nå. Det akkurat som hun skal kunne forvente å bli avvist.

Reagerte også på intoduksjonen til programmet, som skulle handle om "adoptivbarnet Katja". Kanskje jeg er hårsår?

Bra jeg ikke er alene. var så positiv til dette på forhånd og vi gledet oss til å se de. Heldigvis så eldstemann fotball sammen med faren og minsten forstod ikke så mye av det.

Det virket som om de skulle bekrefte alle myter om adoptivbarn og adoptivforeldre på en måte.

Men men, kanskje blir fortsettelsen bedre?

[Carla2]

Jeg er enig med deg.

Jenta var helskjønn og Nord-Norge på sitt vakreste, men bortsett fra det så syns jeg NRK og det kinesiske TV-selskapet hadde hostet opp _alle stereotypene_ om adoptert i Norge: mobbing, fremmedfølelse, følelse av å skille seg ut, lengsel etter fødeland, opprør mot foreldre... Og jeg syns det var drøyt med foreldrene som får egenfødt og plutselig både må flytte eldstemann i kjelleren (snakker meg om overtydelig metafor, ærlig talt...) og ikke kan dra med henne til Beijing...

Det ble litt mye på en gang, ja, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil la ungene mine se det... Selv om vi nok kommer til å gjøre det, det er jo midt i beste lørdagstid :-/

[trollemor;o)]

Hei

Så også programmet sammen med min 7 åring, født i Kina. Vi tenkte ikke slik. Vi tenkte mer på alderen jenta var i, at hun hadde det tøft og reagerte veldig på ungdomsvis. Ja, hun var ei jente som gikk egne veier, men det så ikke vi som særlig negativt. Det ble fremstilt litt tåplig kanskje, men de ønsker vel å lage en serie for ungsom som de kan kjenne seg igjen i.

Det var litt "ingen forstår meg" greie, og "ingen er glad i meg". Men det tror jeg mang en ungdom har tenkt. Det er jo også en ungdomsserie.

Vi prøver å ikke være ømfintlige å ta til oss alt på gal måte. 7 åringen syntes i alle fall det var spennende å se ei jente som var adoptert og som kanskje skulle til Kina hvis hun greide å slå de andre i ping pong i Oslo. Og så ble det litt skummelt med den 1000 lappen som det ble veddet om.

Blir spennende å se fortsettelsen.

Fint å få andre synspunkter:o) Som sagt er jeg usikker på hva som gjorde at jeg fikk litt bismak, men som wilmamor sier, det ble veldig mye avvisning.

Hvor gammel er Katja?

[trollemor;o)]

Jeg er enig med deg.

Jenta var helskjønn og Nord-Norge på sitt vakreste, men bortsett fra det så syns jeg NRK og det kinesiske TV-selskapet hadde hostet opp _alle stereotypene_ om adoptert i Norge: mobbing, fremmedfølelse, følelse av å skille seg ut, lengsel etter fødeland, opprør mot foreldre... Og jeg syns det var drøyt med foreldrene som får egenfødt og plutselig både må flytte eldstemann i kjelleren (snakker meg om overtydelig metafor, ærlig talt...) og ikke kan dra med henne til Beijing...

Det ble litt mye på en gang, ja, og jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil la ungene mine se det... Selv om vi nok kommer til å gjøre det, det er jo midt i beste lørdagstid :-/

Enig med deg. Tanken på at mine barns venner ser på dette er litt vond...

Nei, jeg vet ikke, det ble bare litt for mye av det negative.

[krabba1365381136]

Enig med deg. Tanken på at mine barns venner ser på dette er litt vond...

Nei, jeg vet ikke, det ble bare litt for mye av det negative.

Er det dere som ser det negative som har det negative fokuset? Har dere ikke sett ungdomsserier før hvor mobbing såre hendelser osv. er endel av "storryen" ? Jenta er jo på vei til Kina som norges representant i ping pong !! Hun tør å være seg selv. Nei syntes den var fin jeg. Noe virker selvsagt litt teit for oss adoptivforeldre, men det får være måtepå.

Denne serien kan jo være en påminnelse til alle om at adoptivbarn kan føle det litt sårt å være adoptert og føle seg litt "annerledes". Vi gjør de bare enda mer annerledes ved å sette ut piggene hver gang noe slikt som dette presenteres. Vet jeg er litt krass nå, men vil bare ha frem poenget. forstår at andre kan føle og mene det er annerledes )

[krabba1365381136]

Bra jeg ikke er alene. var så positiv til dette på forhånd og vi gledet oss til å se de. Heldigvis så eldstemann fotball sammen med faren og minsten forstod ikke så mye av det.

Det virket som om de skulle bekrefte alle myter om adoptivbarn og adoptivforeldre på en måte.

Men men, kanskje blir fortsettelsen bedre?

Er det myter allt sammen da? syntes det var tatt litt på kornet jeg. Jeg oppfattet det ikke negativ.

Har selv store egenfødte tennåringer og et adoptivbarn som syntes dette var spennende og han så det selvsagt ikke alene.

Hvorfor er vi så redd for at barnavåre skal være litt annerledes og kanskje også sårbare. Mener de faktisk kan være det uten at det er noe galt i det.

De ser jo annerledes ut og har et helt annet opphav og historie. Min sønn tror jeg lever godt med følelsen av å være adoptert og litt annerledes.

[trollemor;o)]

Er det myter allt sammen da? syntes det var tatt litt på kornet jeg. Jeg oppfattet det ikke negativ.

Har selv store egenfødte tennåringer og et adoptivbarn som syntes dette var spennende og han så det selvsagt ikke alene.

Hvorfor er vi så redd for at barnavåre skal være litt annerledes og kanskje også sårbare. Mener de faktisk kan være det uten at det er noe galt i det.

De ser jo annerledes ut og har et helt annet opphav og historie. Min sønn tror jeg lever godt med følelsen av å være adoptert og litt annerledes.

Det gjør mine barn også, derfor syns jeg det er trist at ALT var negativt i denne episoden. Det var liksom ikke måte på.. Men, det kan tenkes at alt ordner seg tilslutt;o)

Jeg er absolutt ikke hårsår, men spurte om det var flere enn meg som reagerte. Jeg var veldig positiv i utgangspunktet, men satt igjen med en litt rar følelse som jeg ikke helt greier å plassere.

[trollemor;o)]

Er det dere som ser det negative som har det negative fokuset? Har dere ikke sett ungdomsserier før hvor mobbing såre hendelser osv. er endel av "storryen" ? Jenta er jo på vei til Kina som norges representant i ping pong !! Hun tør å være seg selv. Nei syntes den var fin jeg. Noe virker selvsagt litt teit for oss adoptivforeldre, men det får være måtepå.

Denne serien kan jo være en påminnelse til alle om at adoptivbarn kan føle det litt sårt å være adoptert og føle seg litt "annerledes". Vi gjør de bare enda mer annerledes ved å sette ut piggene hver gang noe slikt som dette presenteres. Vet jeg er litt krass nå, men vil bare ha frem poenget. forstår at andre kan føle og mene det er annerledes )

jeg ser på meg selv som alt annet enn negativ, og jeg vet som sagt ikke helt hvorfor jeg følte som jeg gjorde.

Kanskje håpet jeg at filmen skulle fremstille adoptivbarn slik jeg opplever mine barn?

[krabba1365381136]

Det gjør mine barn også, derfor syns jeg det er trist at ALT var negativt i denne episoden. Det var liksom ikke måte på.. Men, det kan tenkes at alt ordner seg tilslutt;o)

Jeg er absolutt ikke hårsår, men spurte om det var flere enn meg som reagerte. Jeg var veldig positiv i utgangspunktet, men satt igjen med en litt rar følelse som jeg ikke helt greier å plassere.

Jeg er også spent på fortsettelsen, så får vi se......

[avidi]

Jeg så det sammen med 9-åringen min, synes det var litt satt på spissen. Junior var mer opptatt av handlingen, at Kaja ble mobbet og at hun var god til å spille ping-pong. Han synes det ble litt for spennende da Kaja stakk av hjemefra og litt flaut med den gutten som var så interessert i henne.

Serien er typisk norsk barne- og ungdomsproduksjon, veldig tydelige og til dels overdrevene voksne som tar helt av.

[Gjest May M]

Kan det være at du ser på Katja som en representant for ditt/dine barn evt. adoptivbarn, i stedet for historien om ei jente og hennes opplevelser.

Mobbing og foreldre som er opptatt med sitt og ikke forstår, må jo være noe av det mest brukte elementene i barne og ungdomsfilmer. Hvis jeg ikke tar helt feil, kommer ting til å ordne seg etterhvert :-) det er nemlig også veldig vanlig i slike barne og ungdomsfilmer :-).

[trollemor;o)]

Kan det være at du ser på Katja som en representant for ditt/dine barn evt. adoptivbarn, i stedet for historien om ei jente og hennes opplevelser.

Mobbing og foreldre som er opptatt med sitt og ikke forstår, må jo være noe av det mest brukte elementene i barne og ungdomsfilmer. Hvis jeg ikke tar helt feil, kommer ting til å ordne seg etterhvert :-) det er nemlig også veldig vanlig i slike barne og ungdomsfilmer :-).

Ja, jeg ser kanskje på Katja som en representant for mine barn. Men adoptivbarn er jo like forskjellige som alle andre barn, så jeg bør vel heller prøve å se det på en annen måte.

Jeg håper at NRK har hatt hjelp fra noen som kan og vet mye om adopsjon når de laget serien...

[laban]

Jeg har ikke sett serien og er ikke adoptivmor, men jeg har sett mange serier for barn i årenes løp, både norske og utenlandske. I den forbindelse vil jeg minne om at det ikke blir noen handlingsfylt serie på 6 episoder hvis alt er bare idyll i første episode. Og at det ikke er helt uvanlig med litt stereotype karaktertegninger i slike serier.

I gamle dager var h*n som så mest annerledes ut, skurken i stykket / barneboka. Om h*n ikke var tater, sigøyner, indianer eller noe annet litt fjernt og absolutt skurkeaktig, hadde h*n garantert rødt hår og fregner. Vær glad de tider er forbi, hovedpersonen i denne serien kommer helt sikkert til å ende opp som en heltefigur

tror

[trollemor;o)]

Jeg har ikke sett serien og er ikke adoptivmor, men jeg har sett mange serier for barn i årenes løp, både norske og utenlandske. I den forbindelse vil jeg minne om at det ikke blir noen handlingsfylt serie på 6 episoder hvis alt er bare idyll i første episode. Og at det ikke er helt uvanlig med litt stereotype karaktertegninger i slike serier.

I gamle dager var h*n som så mest annerledes ut, skurken i stykket / barneboka. Om h*n ikke var tater, sigøyner, indianer eller noe annet litt fjernt og absolutt skurkeaktig, hadde h*n garantert rødt hår og fregner. Vær glad de tider er forbi, hovedpersonen i denne serien kommer helt sikkert til å ende opp som en heltefigur

tror

Ja, du har sikkert rett.

[Mamta]

Vi er forskjellige, og godt er det. Hos oss ble serien godt mottatt. Våre barn er over 5 år, og de lo godt flere ganger, vi snakket også litt omkring de vonde episodene, spesielt ertingen var 8-åringen min opptatt av, hun så faktisk saken fra både hovedpersonens og de andres synsvinkel...

Jeg ser ikke helt det at serien hadde entydig negativ valør. Tvert imot var det sådd flere spirer til positive/konstruktive elementer. At 1.episode var en pangstart for hovedpersonen, er jeg derimot enig i, det ble kastet mange problemstillingsballer i luften. Jeg er spent på å se hvordan de etterhvert "tas ned".

Hilsener