Trenger objektive synspunkt!

[Gjest Erjegpåbærtur?]

Huff, nå er jeg sliten! Skal prøve å gjøre dette så kort som mulig

Vi er tre søsken som bor på samme boligfelt og alle har barn. Av diverse årsaker har vi ikke veldig mye kontakt i hverdagen utenom bursdager ol... Våre foreldre bor i utlandet og kommer hjem til Norge ca to ganger i året.

Problemene starter når de kommer Det er ufattelig deilig å være sammen med dem, men vi voksne søsken er ikke vant til dette intense sosiale så det blir alltid diskusjoner og uenighet...

Gutten min er 7 år, min eldste bror har en datter på snart 9 og min mellomste bror har en sønn på snart 10 år. De to eldste søskenbarna er mest sammen og gutten min er med de gangene han "får lov". Dvs han ser veldig opp til fetter og kusine, men jeg har også forståelse for at de eldste ønsker å være sammen alene også.

Nå som besteforeldrene er her blir det så sårt for sønnen min. de eldste vil fortsette å være alene (foreldrene tillater utestengningen av min gutt) og det som er vanskelig er at de eldste er mye hos besteforeldrene og da får ikke gutten min være der heller... (feks ved overnatting)

Huff jeg har mange vonde eksempler, men kan ta det fra i dag. Det ringer på døren her og de to eldste kommer på besøk. Gutten vår har akkurat fått et populært tv spill de vil låne. Gutten min stråler når de kommer og låner villig bort spill. Etter 20 minutter ringer den eldste broren min og sier at hans datter og den ene fetteren kan komme hjem. De skal spise taco... De løper sammen ut døren og gutten min står igjen (han er vant til dette) I skuffelsen foreslår han selv at han heller kan dra til besteforeldrene. etter en telefon skjønner vi at de også er invitert på taco.

Gutten min sier ikke noe, men i min frustrasjon sender jeg gutten min bort til sin tante og onkel. Orker ikke mer av forskjellsbehandlingen. Jeg titter innom etter 20 minutter for å høre at det er ok, men ser fort at broren min er sur...Jeg hadde aldri kunnet la en av tanteungene mine bli utelatt og de spiser stadig her.

Hvorfor får ikke gutten min være med på det som er hyggelig?? Kan legge til at nå i vinterferien bor de to eldte hos besteforeldrene sine, Jeg har meldt gutten min på SFO fordi jeg vet det blir så mye tull.

Som sagt...jeg er sliten......

[Mandolaika]

Hei.

Jeg føler med deg, dette er sårt. Men jeg skjønner ikke at voksne mennesker kan holde på sånn uten å tenke seg om!

Eneste du kan gjøre er å ta en real alvorsprat med de andre involverte og håpe at de vil forstå.

Gjør de ikke det, får du bare la dem være og heller ta med gutten din på noe morsomt et annet sted.

Gud hvor folk tenker bare til sin egen nese... Folk er egoistiske.

[Gjest Geir]

Nei du er ikkje på bærtur.

Når besteforeldrene er så sjelden på besøk så bør det være en selvfølge at _alle_ barnebarna er sammen med de, og får oppleve dette i lag.

Dette syns eg var djupt urettferdig både av foreldrene dine, begge brødrene og deres barn ovenfor ditt barn.

Stå på krava!

[Gjest snart tobarnsmor]

Jeg synes det hele ser litt merkelig ut jeg. Han er jo bare et par år yngre enn de andre så det skulle ikke være noen soleklar grunn til at til stadighet skulle stenges ut på den måten.

Har du tatt opp med besteforeldrene og søsknene dine hvordan gutten din føler det? At han også ønsker "alenetid" med besteforeldre, at det føles sårt for ham når de andre barna, men ikke han blir inkludert ved middager osv. Hvordan kan man forvente at barna skal inkludere gutten din når ikke de voksne gjør det... Det er spørsmålet jeg sitter igjen med her.

Hadde de to andre hatt samme foreldre kunne det blitt forsvart på et vis. Men siden det her er snakkom tre familier med hvert sitt barn synes jeg det virker litt merkelig at to av tre inkluderes og at det tredje stenges ut når aldersforskjellen faktisk ikke er større enn to-tre år.

Du kan jo prøve å snakke med dem en gang når ungene ikke er tilstede og hører hva som blir sagt....

[frosken]

Synes ikke du er på bærtur, og at de andre kunne være litt mer opptatt også av å ivareta yngstemanns behov for kontakt.

Men, det er stor forskjell på å være 10 år og 7 år, og når 10 år gamle gutter leker med 7 åringer synes jeg det ofte er fordi de er pålagt det og ikke fordi det er et gjensidig ønske. Naboen til broren min har en gutt på 7 år, og han kommer høflig og ringer på døren og spør om han kan få komme inn og leke med med min 10 år gamle nevø. Han får komme inn, men nok bare når det ikke er noen andre tilstede. 7 åringen har stjerner i øynene, mens 10 åringen er lett nedlatende , men godt nok oppdratt til å være rimelig grei...*s*

Synes dere voksne bør snakke sammen, og bli enige om noen kjøre-regler. Av og til må minstemann kunne inkluderes, mens de to største også må få lov til å være en del alene. Sannsynligvis har de største det mer gøy uten minstemann tilstede. Jeg ville også ha oppfordret besteforeldrene til å ha yngstemann på overnatting, enten alene eller sammen med en av de andre.

En ting som slår meg, er at når dere søsken ikke klarer å snakke ordenlig om dette, så er det kanskje ikke så rart at neste generasjon ikke helt tar vare på hverandre heller.

I min familie er det vanlig at man er nødt til å være grei med sine fettere og kusiner, de største blir minnet på hvor kult de syntes det var å få leke med eldre barn når de selv var yngst. Men til gjengjeld så treffes ikke søskenbarna daglig.

[....AV]

Jeg synes ikke du er på bærtur. Jeg synes det høres rart ut med utestenging av den yngste, det er jo ikke så stor aldersforskjell. Jeg reagerer nok også litt på at besteforeldrene forskjellsbehandler på den måten.

Hos oss er det forskjell på venner og familie. Mine barn er 7 og 9 og har en fetter på 8 og en på 4. Når 9-åringen har med venner hjem forventer jeg ikke at 7-åringen alltid skal få være med å leke, men når vi er sammen med fetterne får de to eldste ikke lov å stenge ute hverken 7-åringen eller 4-åringen. Dette er både jeg og min søster klare på og også besteforeldrene som aldri ville invitert bare de to eldste på noe.

Du må nok snakke med de voksne om dette.

[trollemor;o)]

Nei, det er dine søsken som er på tur!

I vår familie er detmye større aldersforskjell på søskenbarna, men jeg har til dags dato aldri opplevd slike ting. Selvfølgelig er de ikke sammen hele tide, og selvfølgelig får ikke de minste alltid være med de store. Men de stenger aldri en unge ute. Alle har noen å leke med og skulle det være noen som faller utenfor, så får de være med de store.

Jeg syns du bør ta en alvorsprat med søskena dine.

[Mbrux]

Hmm.... Denne historien lyder kjent derfor må jeg bare svare på denne - men fra den andre siden. Har selv en søster som virker helt lik deg. Hun leter hele tiden etter feil hos oss andre og lager store nummer ut av ingenting. Vi i familien vet ikke lenger hvordan vi skal forholde oss til henne for alt blir vridd og vendt på. Det er alltid stakkars henne. De gangene jeg inviterer min søster og hennes familie har hun som oftest ikke tid eller ork

( mannen jobber nemlig alltid) likevel klarer hun å snu det om til at vi aldri har kontakt utenom når foreldrene våre er på besøk. Dette er ren BS, vi prøver så godt vi kan, i tillegg til full jobb, trening, møter osv..! Er det noen som inviterer i det hele tatt så er det oss. Hun føler også at hennes barn aldri får nok oppmerksomhet, hun sitter og følger med på hvor mange klemmer det ene barnet får av tanten sin og nåde deg om noen får 2 klemmer mer enn hennes barn. Hun tåler heller ikke at andre skryter av våre barn uten og ta med hennes.

Vi har snakket med flere barndomsvenner av oss og annen familie. De reagerer med sjokk da de ikke kjenner igjen vår oppførsel som den blir fremstillt av søsteren min. Håper virkelig at du ikke er like "skrudd" som henne for da har du et problem.Ta heller kontakt med noen sakkyndige isteden for å ødelegge den familien du har som helt sikkert er kjempeglade i deg og bekymret for deg akkurat som jeg med min søster.