Følelse av å forlate kroppen

[Gjest]

Jeg har av og til slike ut av kroppen opplevelser der jeg føler at jeg forlater kroppen og på en måte svever rundt om i rommet. Jeg kan være helt oppunder taket og se ned på det som befinner seg under meg. Selv om det ikke er lys på i rommet kan jeg likevel se rommet som om det var et dempet lys på. Den sterkeste opplevelsen jeg hadde, opplevde jeg for ett par år siden. Jeg kjente da også at jeg forlot kroppen. Plutselig følte jeg at jeg var i ett slags rør, eller tunell. jeg følte jeg dro i en enorm hastighet. Jeg følte da tidvis en slags G-kraft (slik jagerfly piloter opplever når de tar en lup, eller krapp sving) Det føltes som om ryggen ble presset sammen, og jeg kjente en ganske stor smerte i den. Det roet seg etter kort tid, og jeg våknet.. Har grublet mye over hva dette kunne være. Alle disse opplevelsene har jeg hatt i forbindelse med søvn, men jeg klarer ikke å slå meg tilro med at de er vanlige drømmer. De opplevelsene jeg har hatt er jo klårere enn virkeligheten, og de føles ekte. Har aldri følt meg redd på noen måte under disse opplevelsene, snarere tvert imot. Jeg lurer på om det er noen som kjenner seg igjen i disse opplevelsene, spesielt dette med rør-tunell-G kraft reisen? Hva kan det bety?

[AneM1365380603]

Dette var jeg veldig plaget med da jeg var yngre, spesielt i perioder jeg var sliten. Noen ganger føltes det som om jeg var våken, men at jeg ikke fikk beveget kroppen. Jeg kunne også få syn. Det kom som regel bare et øyeblikk etter jeg var sovnet.

Jeg har vært mye oppunder taket og i rør, som du beskriver. Jeg ble dratt opp i et svart hull i full fart, og fikk en sånn ubehagelig følelse i hele kroppen. Jeg har ofte observert folk nede på bakken, men har ikke hatt kontroll over meg selv der oppe. Høres rart ut, he he.

Etterhvert forsto jeg at jeg sov, så jeg øvde meg på å våkne under disse "marerittene". Prøv å bevege en finger eller noe. Mannen fikk også beskjed om å vekke meg om jeg laget gryntelyder.

Nå er det noen år siden sist, heldigvis. Jeg har lest litt om dette som har et navn jeg ikke husker. Det er ikke farlig, og det er mest vanlig i ung alder.

[pekkaline]

Hei. Jeg hørte om dette i et program på tv, jeg husker dessverre ikke hva det heter. Jeg skal lete mer om en stund. du kan se litt på denne linken?

http://www.astrazeneca.no/azmedica/CNS/cn_9801_sovne.html

[AneM1365380603]

Der fant jeg en link om søvnparalyse:

http://www.helsenytt.no/artikler/soevnparalyse.html

[PieLill]

Der fant jeg en link om søvnparalyse:

http://www.helsenytt.no/artikler/soevnparalyse.html

Tenkte på det samme da jeg leste innlegget.

mvh

[pekkaline]

Dette var jeg veldig plaget med da jeg var yngre, spesielt i perioder jeg var sliten. Noen ganger føltes det som om jeg var våken, men at jeg ikke fikk beveget kroppen. Jeg kunne også få syn. Det kom som regel bare et øyeblikk etter jeg var sovnet.

Jeg har vært mye oppunder taket og i rør, som du beskriver. Jeg ble dratt opp i et svart hull i full fart, og fikk en sånn ubehagelig følelse i hele kroppen. Jeg har ofte observert folk nede på bakken, men har ikke hatt kontroll over meg selv der oppe. Høres rart ut, he he.

Etterhvert forsto jeg at jeg sov, så jeg øvde meg på å våkne under disse "marerittene". Prøv å bevege en finger eller noe. Mannen fikk også beskjed om å vekke meg om jeg laget gryntelyder.

Nå er det noen år siden sist, heldigvis. Jeg har lest litt om dette som har et navn jeg ikke husker. Det er ikke farlig, og det er mest vanlig i ung alder.

Ja det var rådet de kom med i det programmet jeg så på, prøve å kontrollere det i søvne. Hun sa noe med at man våknet før man var tilbake i kroppen sin på en måte. Gjerne arvelig og forekom i stressende perioder.

[AneM1365380603]

Ja det var rådet de kom med i det programmet jeg så på, prøve å kontrollere det i søvne. Hun sa noe med at man våknet før man var tilbake i kroppen sin på en måte. Gjerne arvelig og forekom i stressende perioder.

Jeg synes det var utrolig greit å kontrollere det til en viss grad. Jeg fikk det også alltid når jeg sovnet på rygg. Til vanlig sover jeg på siden eller på magen. Jeg sovner på rygg kun når jeg er veldig sliten.

Jeg pleide ofte å rope "hjelp hjelp" mens det pågikk, for å påkalle min manns opmmerksomhet. Det var på det tidspunktet jeg begynte å kontrollere det. Ropingen min ble bare gryntelyder for han, men han oppfattet at jeg måtte vekkes

[pekkaline]

Jeg synes det var utrolig greit å kontrollere det til en viss grad. Jeg fikk det også alltid når jeg sovnet på rygg. Til vanlig sover jeg på siden eller på magen. Jeg sovner på rygg kun når jeg er veldig sliten.

Jeg pleide ofte å rope "hjelp hjelp" mens det pågikk, for å påkalle min manns opmmerksomhet. Det var på det tidspunktet jeg begynte å kontrollere det. Ropingen min ble bare gryntelyder for han, men han oppfattet at jeg måtte vekkes

Godt man ikke sover alene da. Ekkelt å oppleve sikkert, men fint å vite at man kan kontrollere det til en viss grad.

[Gjest kine 20]

hei! det jeg opplever når jeg sover er at jeg får på følelsen av at der kommer noen inn på romme mitt,holder meg i hånden,eller legger en hånd på ryggen min. det hender også at jeg ser skygger eller skikkelse svakt.

jeg kom i kontakt med en dame som kjente til disse opplevelsene,og hvorfor det skjer.

akkurat i det vi sovner,og rett før vi våkner er vi på ett stadie, der vi er mer motakeligere mot ånder. noen er mer motakelige enn det andre er,og hvis du er åpen nok for det, kan du komme i kontakt med de avdøde.

jeg ble fortalt at det var avdøde som ga meg healing når jeg sov.

før trodde jeg det var mareritt! for det var en helt grusom opplevelse før jeg visste hva det var.

nå som jeg vet hva det er,er jeg mer åpen for det,og jo mer åpen jeg er for det,jo mer kjenner jeg og ser jeg når jeg "sover" nå kan jeg også høre de snakke og hva de sier.når det skjer vet jeg også med en gang hvem det er.

som alle andre tenker jeg mye på de jeg har mistet. også er det veldi lett å føle skyldsfølelse når det er ulykke. jeg tenkte på broren min som druknet,og beg.å gråte,etter en stund sovnet jeg på sofaen,da våknet jeg av at broren min,som døde for 3 år siden. satt ved sofakanten,med en hånd på skulderen min og sa " du skal ikke tenke på det Kine" hun var glad og smilte.

når det skjer blir jeg alltid så varm, får en stor følelse av kjærlighet.

jeg våkner også mangen ganger av at jeg sitter i sengen min og klemmer/holder rundt en "skikkelse"

men hvis jeg i perioder ikke snakker om det,blir det helt roligt.

du kan jo prøve det og se hva som skjer..

gjerne det er noe liknende du også opplever. jeg var også kjemperedd i beg.

det høres sprøtt ut! men det er sant!

lykke til!

[Gjest]

hei! det jeg opplever når jeg sover er at jeg får på følelsen av at der kommer noen inn på romme mitt,holder meg i hånden,eller legger en hånd på ryggen min. det hender også at jeg ser skygger eller skikkelse svakt.

jeg kom i kontakt med en dame som kjente til disse opplevelsene,og hvorfor det skjer.

akkurat i det vi sovner,og rett før vi våkner er vi på ett stadie, der vi er mer motakeligere mot ånder. noen er mer motakelige enn det andre er,og hvis du er åpen nok for det, kan du komme i kontakt med de avdøde.

jeg ble fortalt at det var avdøde som ga meg healing når jeg sov.

før trodde jeg det var mareritt! for det var en helt grusom opplevelse før jeg visste hva det var.

nå som jeg vet hva det er,er jeg mer åpen for det,og jo mer åpen jeg er for det,jo mer kjenner jeg og ser jeg når jeg "sover" nå kan jeg også høre de snakke og hva de sier.når det skjer vet jeg også med en gang hvem det er.

som alle andre tenker jeg mye på de jeg har mistet. også er det veldi lett å føle skyldsfølelse når det er ulykke. jeg tenkte på broren min som druknet,og beg.å gråte,etter en stund sovnet jeg på sofaen,da våknet jeg av at broren min,som døde for 3 år siden. satt ved sofakanten,med en hånd på skulderen min og sa " du skal ikke tenke på det Kine" hun var glad og smilte.

når det skjer blir jeg alltid så varm, får en stor følelse av kjærlighet.

jeg våkner også mangen ganger av at jeg sitter i sengen min og klemmer/holder rundt en "skikkelse"

men hvis jeg i perioder ikke snakker om det,blir det helt roligt.

du kan jo prøve det og se hva som skjer..

gjerne det er noe liknende du også opplever. jeg var også kjemperedd i beg.

det høres sprøtt ut! men det er sant!

lykke til!

Jeg og har opplevd å se en person sitte på sengen mens han holdt hånden på pannen min. Jeg var da i en slik ut av kroppen tilstad. Merkelig. Han sa "Du må roe deg ned nå". Jeg stresset mye og slet en del den tiden jeg hadde den opplevelsen. Jeg så også ansikter og skikkelser bare jeg lukket øynene før jeg skulle sove. De kom som skygger som ble klårere og klårere til de ble klåre som dagen. Det var ansikter med forskjellige uttrykk. Det kan være hjernen som skaper dette, men jeg er også åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord. Opplevelsene jeg har hatt har vert så klåre og tydelige at de har satt meg i en slags undring.

[Gjest]

Der fant jeg en link om søvnparalyse:

http://www.helsenytt.no/artikler/soevnparalyse.html

Denne lammelsen som beskrives her har jeg aldri opplevd, men jeg kjenner folk som har opplevd det.De våkner og ser i taket, men er ikke i stand til å røre seg. det virket veldig skremmende på de.

[Gjest kine 20]

Jeg og har opplevd å se en person sitte på sengen mens han holdt hånden på pannen min. Jeg var da i en slik ut av kroppen tilstad. Merkelig. Han sa "Du må roe deg ned nå". Jeg stresset mye og slet en del den tiden jeg hadde den opplevelsen. Jeg så også ansikter og skikkelser bare jeg lukket øynene før jeg skulle sove. De kom som skygger som ble klårere og klårere til de ble klåre som dagen. Det var ansikter med forskjellige uttrykk. Det kan være hjernen som skaper dette, men jeg er også åpen for at det finnes mer mellom himmel og jord. Opplevelsene jeg har hatt har vert så klåre og tydelige at de har satt meg i en slags undring.

jeg tror det er de døde i familien min som jeg har kontakt med. jeg har også opplevd mye............når jeg er våken. det er litt nifst! men også litt fint

[Gjest +]

Dette betyr ikke noe spesielt - du opplever søvnparalyse.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har nå en god stund tenkt på dette og hatt et ønske om å dele min historie, som uten tvil er den sterkeste opplevelsen i mitt liv. 

Jeg er nå 29 år og for noen år siden, ca. 5 år siden - fikk jeg en ubeskrivelig opplevelse jeg vet, jeg aldri noensinne vil kunne klare å legge bak meg. Dette er noe som er så langt utenfor det vi kjenner som realitet, eller som den "virkelige verden" vi lever i og såppas langt utenfor det den gjennomsnittlige befolknings bevissthet/forståelse av hva vi og kroppen vår faktisk er i stand til, så derfor også noe jeg da har valgt å holde for meg selv.(med noen få unntak)

I sommer fikk jeg påvist en sjelden og til tider invalidiserende nervesykdom, har siden da vært 100% sykemeldt. Dette har vært en veldig vanskelig tid for meg, samtidig har jeg hatt tid til å faktisk reflektere og dykke dypere inn i meg selv som person og menneske. For meg virker det så naturlig, som om det faktisk er meningen nå i denne vanskelige tiden at dette dukker opp, som et slags verktøy jeg skal bruke for å "gjøre meg selv frisk". Denne opplevelsen - eller dette "fenomenet" som jeg fikk oppleve er noe jeg med stor fascinasjon for har fått et sterkt ønske om å finne svar rundt, eller mer informasjon om. Det skulle også vise seg å bli en stor endring av min vanskelige situasjon, ikke bare sykdomsmessig men også som person. Etter å sett på flere YouTube videoer av intervjuer og konferanser rundt NDE (Near death experience eller som på norsk kalles; nær døden-opplevelser) er jeg så langt ifra alene om å oppleve akkurat dette, at det rett og slett overrasket meg over hvor "vanlig" dette var. Men, da opplevde dette, hadde jeg tatt fleinsopp. Det er en psykedelisk sopp som helt naturlig vokser di fleste steder i verden og også her i Norge. Det var ikke første gang jeg hadde prøvd, hadde prøvd én gang tidligere, men da med en helt annen effekt en det jeg nå skulle få oppleve. Når det er sagt, den første "flein-trippen" var en såpas fin og fascinerende opplevelse at jeg med nysgjerrighet fikk et ønske om å kunne "utforske di uendelige mulighetene" mentalt - for andre gang, som jeg da bare hadde fått en "smaksprøve" av etter første gang..

Vi satt hos en kamerat av meg, med dempet lys, stearinlys og rolig musikk for å sette den riktige stemningen. Drøye to timer etter inntak av en X dose (må visst sensurere dette) tørket fleinsopp havnet jeg i en slags form for meditasjon. Husker godt jeg på forhånd hadde gjort klart noen tematiske spørsmål eller tanker jeg skulle tenke på og dykke dypere inn i underveis, med det håp om og klare å "se noe". Det ble et vendepunkt da jeg i denne tilstanden med lukkede øyne så for meg det at jeg bare lå svevende i verdensrommet å kikket utover "havet" av stjerner og planeter. Uten å selv kontrollere det som skulle skje, kjente jeg plutselig kroppen min lette, fysisk. Eller, det var jeg som lettet, ikke kroppen. Som om jeg rett og slett ikke på noe som helst måte var avhengig av kroppen min, den er bare "mitt skall". I det dette skjedde husker jeg at jeg skvatt litt, for dette var ikke noe som lenger skjedde i fantasien, i mitt hode, dette var noe som faktisk skjedde. Men jeg holdt roen og lot det bare skje, for det var også en ufattelig deilig opplevelse av frihet som jeg da opplevde. Etter som jeg videre da letter oppover, oppover - bakover, ser jeg ned på meg selv og di andre jeg var der med, overrasket men rolig, var jeg helt bevisst i øyeblikket, husker jeg tenkte at jeg nå måtte "klype meg i armen" men legger merke til at jeg faktisk bare er, jeg ser, som om jeg fortsatt har øyne men uten kropp, jeg fortsetter å sveve opp mot hjørnet av hustaket bak meg og før jeg vet ordet av det forsvinner jeg inn i denne tunellen andre også beskriver, et mørkt rør med delvis rød og blå/hvit belysning som en slags virvel jeg forsvinner inn i, her har jeg ingen begrep om tid eller hastighet men fikk en fornemmelse av at dette skjedde ganske fort, altså i løpet av et par minutter men at jeg i denne tunellen hadde en høy hastighet inn mot noe annet. Plutselig står jeg i en gågate med brostein, eldre butikker eller lokaler på hver side, lengre ned i gaten mennesker ridende med hest og kjerre og i tillegg en mann med flosshatt frakk og stokk som passerte forbi meg, det var uten tvil en helt annen tid, vil tippe rundt 1800-tallet uten at jeg er noen ekspert.. Og da, uten å tenke over det ble jeg tiltrukket mot en smal dør på andre siden av gaten og svevde da mot denne, åpnet den og fikk en umiddelbar følelse av at; her har jeg vært før.. Som i "deja vù" og kanskje enda sterkere. Kan huske jeg sto i døråpningen og bare kikket inn før jeg tok "steget" innenfor og plutselig "smatt" tilbake inn i denne tunellen på vei tilbake og fra hushjørnet jeg forsvant ut av, rolig svevende mot kroppen min mens jeg tenkte for meg selv; "det her...Skjer på ekte, jeg kan umulig være så bevisst som jeg er nå til at dette på noen som helst måte, ikke var ekte"... Samtidig funderte jeg på og observerte omgivelsene og rommet rundt meg, som om jeg så igjennom alt, at alt var transparent. I det jeg rolig dalte ned og inn i meg selv, eller inn i min kropp, kunne jeg fysisk kjenne at jeg fikk mer og mer "feste" tilbake til kroppen, jeg klarte fortsatt ikke å bevege meg, jeg la merke til at synet mitt fortsatt ikke var "på plass" som det skulle, at alt rundt var blurry, og hørselen var som å ha dotter i ørene, jeg føye jeg var i en boble. Jeg blir sittende å tenke, jeg kom ikke på hvem jeg var. Jeg husket ikke hvor eller hvorfor jeg var der jeg var, hvem familien min var eller mitt eget navn. Jeg fikk da en liten følelse av panikk men klare fortsatt å beholde roen (noe jeg av erfaring var klar over at jeg måtte, men også at dette bare var noe midlertidig, at jeg vil bli meg selv igjen) etter et par minutter (maks) var jeg meg selv igjen, eller. Jeg husker alt jeg hadde husket tidligere pluss litt til... Kameraten min sa navnet mitt t par ganger før jeg reagerte og da "sprakk boblen", hørselen og synet ble normalt og jeg satt mer eller mindre i sjokk av fascinasjon over hva jeg da fikk oppleve. Jeg valgte å ikke snakke om det til kameratene mine der og da for å ikke påvirke deres eventuelle opplevelser. I dagene etter klarte jeg ikke å tenke på noe annet. Men ettersom tiden gikk prøvde jeg vel bare å overtale meg selv om at dette var kun pga. rus.. Det er jeg nå helt overbevist om, at det ikke er. At store hjerne og nevro-kirurger, leger, professorer, fysikere og forskere nå går ut å sier at dette er noe som skjer og ikke bare noe man forestiller seg, ga meg ro. Og bekreftelse på at det jeg følte og siden har sittet med følelsen av, nettopp at dette faktisk skjedde, på ekte.

Takk for at jeg fikk dele min historie!

 

Mann, 29

Anonymkode: 20ab7...9b2

[Gjest]

Vet ikke om det bare er meg men dette virker forresten som et veldig dårlig forum... Med det mener jeg få aktive brukere. Så et innlegg her fra august, der en pasient med  klasehodepine hadde noe hun lurte på og ikke fått ett eneste svar. Hvis man må vente i månedsvis for så og kanskje få et svar er det vel til lite nytte å holde seg aktiv her..🙄

[Lillemus]

4 timer siden, NDE skrev:

Vet ikke om det bare er meg men dette virker forresten som et veldig dårlig forum... Med det mener jeg få aktive brukere. Så et innlegg her fra august, der en pasient med  klasehodepine hadde noe hun lurte på og ikke fått ett eneste svar. Hvis man må vente i månedsvis for så og kanskje få et svar er det vel til lite nytte å holde seg aktiv her..🙄

Nå er det ikke lenger noen fagfolk som svarer her inne, men psykiatri er det forumet her inne hvor det virkelig er liv! Og denne tråden er 11 år gammel og på den tiden svarte vel fagfolket ganske raskt og på mange spørsmål.

[Gjest Gargamel]

På 22.10.2019 den 5.41, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har nå en god stund tenkt på dette og hatt et ønske om å dele min historie, som uten tvil er den sterkeste opplevelsen i mitt liv. 

Jeg er nå 29 år og for noen år siden, ca. 5 år siden - fikk jeg en ubeskrivelig opplevelse jeg vet, jeg aldri noensinne vil kunne klare å legge bak meg. Dette er noe som er så langt utenfor det vi kjenner som realitet, eller som den "virkelige verden" vi lever i og såppas langt utenfor det den gjennomsnittlige befolknings bevissthet/forståelse av hva vi og kroppen vår faktisk er i stand til, så derfor også noe jeg da har valgt å holde for meg selv.(med noen få unntak)

I sommer fikk jeg påvist en sjelden og til tider invalidiserende nervesykdom, har siden da vært 100% sykemeldt. Dette har vært en veldig vanskelig tid for meg, samtidig har jeg hatt tid til å faktisk reflektere og dykke dypere inn i meg selv som person og menneske. For meg virker det så naturlig, som om det faktisk er meningen nå i denne vanskelige tiden at dette dukker opp, som et slags verktøy jeg skal bruke for å "gjøre meg selv frisk". Denne opplevelsen - eller dette "fenomenet" som jeg fikk oppleve er noe jeg med stor fascinasjon for har fått et sterkt ønske om å finne svar rundt, eller mer informasjon om. Det skulle også vise seg å bli en stor endring av min vanskelige situasjon, ikke bare sykdomsmessig men også som person. Etter å sett på flere YouTube videoer av intervjuer og konferanser rundt NDE (Near death experience eller som på norsk kalles; nær døden-opplevelser) er jeg så langt ifra alene om å oppleve akkurat dette, at det rett og slett overrasket meg over hvor "vanlig" dette var. Men, da opplevde dette, hadde jeg tatt fleinsopp. Det er en psykedelisk sopp som helt naturlig vokser di fleste steder i verden og også her i Norge. Det var ikke første gang jeg hadde prøvd, hadde prøvd én gang tidligere, men da med en helt annen effekt en det jeg nå skulle få oppleve. Når det er sagt, den første "flein-trippen" var en såpas fin og fascinerende opplevelse at jeg med nysgjerrighet fikk et ønske om å kunne "utforske di uendelige mulighetene" mentalt - for andre gang, som jeg da bare hadde fått en "smaksprøve" av etter første gang..

Vi satt hos en kamerat av meg, med dempet lys, stearinlys og rolig musikk for å sette den riktige stemningen. Drøye to timer etter inntak av en X dose (må visst sensurere dette) tørket fleinsopp havnet jeg i en slags form for meditasjon. Husker godt jeg på forhånd hadde gjort klart noen tematiske spørsmål eller tanker jeg skulle tenke på og dykke dypere inn i underveis, med det håp om og klare å "se noe". Det ble et vendepunkt da jeg i denne tilstanden med lukkede øyne så for meg det at jeg bare lå svevende i verdensrommet å kikket utover "havet" av stjerner og planeter. Uten å selv kontrollere det som skulle skje, kjente jeg plutselig kroppen min lette, fysisk. Eller, det var jeg som lettet, ikke kroppen. Som om jeg rett og slett ikke på noe som helst måte var avhengig av kroppen min, den er bare "mitt skall". I det dette skjedde husker jeg at jeg skvatt litt, for dette var ikke noe som lenger skjedde i fantasien, i mitt hode, dette var noe som faktisk skjedde. Men jeg holdt roen og lot det bare skje, for det var også en ufattelig deilig opplevelse av frihet som jeg da opplevde. Etter som jeg videre da letter oppover, oppover - bakover, ser jeg ned på meg selv og di andre jeg var der med, overrasket men rolig, var jeg helt bevisst i øyeblikket, husker jeg tenkte at jeg nå måtte "klype meg i armen" men legger merke til at jeg faktisk bare er, jeg ser, som om jeg fortsatt har øyne men uten kropp, jeg fortsetter å sveve opp mot hjørnet av hustaket bak meg og før jeg vet ordet av det forsvinner jeg inn i denne tunellen andre også beskriver, et mørkt rør med delvis rød og blå/hvit belysning som en slags virvel jeg forsvinner inn i, her har jeg ingen begrep om tid eller hastighet men fikk en fornemmelse av at dette skjedde ganske fort, altså i løpet av et par minutter men at jeg i denne tunellen hadde en høy hastighet inn mot noe annet. Plutselig står jeg i en gågate med brostein, eldre butikker eller lokaler på hver side, lengre ned i gaten mennesker ridende med hest og kjerre og i tillegg en mann med flosshatt frakk og stokk som passerte forbi meg, det var uten tvil en helt annen tid, vil tippe rundt 1800-tallet uten at jeg er noen ekspert.. Og da, uten å tenke over det ble jeg tiltrukket mot en smal dør på andre siden av gaten og svevde da mot denne, åpnet den og fikk en umiddelbar følelse av at; her har jeg vært før.. Som i "deja vù" og kanskje enda sterkere. Kan huske jeg sto i døråpningen og bare kikket inn før jeg tok "steget" innenfor og plutselig "smatt" tilbake inn i denne tunellen på vei tilbake og fra hushjørnet jeg forsvant ut av, rolig svevende mot kroppen min mens jeg tenkte for meg selv; "det her...Skjer på ekte, jeg kan umulig være så bevisst som jeg er nå til at dette på noen som helst måte, ikke var ekte"... Samtidig funderte jeg på og observerte omgivelsene og rommet rundt meg, som om jeg så igjennom alt, at alt var transparent. I det jeg rolig dalte ned og inn i meg selv, eller inn i min kropp, kunne jeg fysisk kjenne at jeg fikk mer og mer "feste" tilbake til kroppen, jeg klarte fortsatt ikke å bevege meg, jeg la merke til at synet mitt fortsatt ikke var "på plass" som det skulle, at alt rundt var blurry, og hørselen var som å ha dotter i ørene, jeg føye jeg var i en boble. Jeg blir sittende å tenke, jeg kom ikke på hvem jeg var. Jeg husket ikke hvor eller hvorfor jeg var der jeg var, hvem familien min var eller mitt eget navn. Jeg fikk da en liten følelse av panikk men klare fortsatt å beholde roen (noe jeg av erfaring var klar over at jeg måtte, men også at dette bare var noe midlertidig, at jeg vil bli meg selv igjen) etter et par minutter (maks) var jeg meg selv igjen, eller. Jeg husker alt jeg hadde husket tidligere pluss litt til... Kameraten min sa navnet mitt t par ganger før jeg reagerte og da "sprakk boblen", hørselen og synet ble normalt og jeg satt mer eller mindre i sjokk av fascinasjon over hva jeg da fikk oppleve. Jeg valgte å ikke snakke om det til kameratene mine der og da for å ikke påvirke deres eventuelle opplevelser. I dagene etter klarte jeg ikke å tenke på noe annet. Men ettersom tiden gikk prøvde jeg vel bare å overtale meg selv om at dette var kun pga. rus.. Det er jeg nå helt overbevist om, at det ikke er. At store hjerne og nevro-kirurger, leger, professorer, fysikere og forskere nå går ut å sier at dette er noe som skjer og ikke bare noe man forestiller seg, ga meg ro. Og bekreftelse på at det jeg følte og siden har sittet med følelsen av, nettopp at dette faktisk skjedde, på ekte.

Takk for at jeg fikk dele min historie!

 

Mann, 29

Anonymkode: 20ab7...9b2

Man kan føle og tenke at man forlater kroppen, men følelsene og tankene oppstår i hjernen, under påvirkning av soppen. Det at tankene kan påvirkes av en sopp sier sitt, egentlig. Det viser at tanker er kjemiske prosesser. 

[AnonymBruker]

Nå er det også veldig mye vi ikke vet eller kan forklare/bevise når det kommer til hjernen, dens funksjon og vår bevissthet, der vi faktisk nå ser at kvantefysikk og universet kan ha en større rolle.. Det er nå mer eller mindre bevist at "consiouness" IKKE er et produkt av hjernen og det spekuleres i at hjernen muligens er og fungerer som en slags "reciver" av noe utenfra.. Denne opplevelsen som nevnes her, å forlate den fysiske kroppen, er noe som oppleves i mange forskjellige former og tilstander som f.eks. såkalte "nær døden opplevelser" men også dyp meditasjon.  Opplevelsene derimot, er så og si like uavhengig av situasjon eller tilstand. Det er ganske mye å finne på YouTube om dette, anbefaler virkelig et søk på Peter Fenwick !

Anonymkode: 20ab7...9b2