Ekspertsvar Hei? Paranoid?

1. mai 2008

Hei! Jeg er en jente på snart 17 år! Jeg tror jeg ikke er syk og ikke trenger hjelp men jeg spør alikevel! Jeg vet ikke om jeg er paranoid! Jeg har hele tiden tanker i hodet som styrer meg som ikke er mine! Jeg er ofte agressiv og jeg tror det er fordi det er en annen person inni kroppen min som styrer meg eller at når jeg sist lå på sykehuset og lå i narkose at de opererte inn en brikke i hodet mitt som styrer alt jeg gjør! Jeg er alltid på vakt og tror at jeg konstant blir overvåket av videokameraer. For ikke så lenge siden var jeg på politistasjonen (har blitt anmeldt for trusler med kniv).. da trodde jeg at noe som lignet en knagg var et videokamera inne på avhøret. Jeg kan også bli litt mistenksom til tider og beskylde familiemedlemmer osv.. for å forgifte maten.. I dag når jeg var på badet for og dusje trodde jeg at en mann kom bak meg og spionerte på meg i dusjen og når jeg skulle se meg i speilet fikk jeg en følelse av at personen i speilet ikke var meg osv... Jeg trenger vel ikke hjelp? Jeg må også fortelle at jeg skal begynne på bup men det kan bli en stund til! Må også si at den andre personen inni meg sier at jeg ikke burde leve og forteller meg at jeg skal bare være slem og skade meg selv og andre.. Stemmen sier slik som dette "gjør det, ta dem, drep deg". Og til sist vil jeg fortelle at jeg kan lese andres tanker og folk kan lese mine! Plis ikke fortell meg at jeg trenger hjelp for jeg føler meg frisk! Med vennlig hilsen en frisk jente! Ps: Om jeg skulle bli innlagt kan jeg da velge et annet sykehus om jeg ikke blir innlagt akutt? Siden det heter Fritt sykehusvalg?

1. mai 2008

Hei Cezzy

Det høres helt klart som om du trenger hjelp, og det skjønner jeg også at du er i ferd med å få siden du nevner BUP. Jeg tror du fritt kan velge sykehus når det er en planlagt innleggelse, men at man vet akuttinnleggelser selvsagt ikke kan velge.

Jeg tenker at det er viktig at du sier til deg selv så ofte du kan at hjelpeapparatet er der for å HJELPE deg, og at du kan være trygg på at de vil deg vel. Det vil bli viktig å komme frem til et godt samarbeid, der du og pleiepersonalet finner en god måte å løse situasjonen på. Jeg håper du vil føle at behandlingsapparatet vil deg vel.

Etter mange vanskelige tanker og mye engstelse omkring hva de ansatte på sykehuset vil gjøre med meg, har jeg omsider sett all den godheten jeg er gjenstand for. Dette henger selvsagt også sammen med at jeg nå er blitt riktig medisinert, og at jeg nettopp ikke føler at andre vil meg vondt. Jeg nevner bare dette for å illustrere at ting kan snu til det bedre.

Det er slitsomt å ha det slik du beskriver, og jeg håper du så snart som mulig får den hjelpen du trenger. Det ER mulig å få det bedre enn det du har nå.

Lykke til!