Faren min dòde, og jeg vet ikke om jeg gàr i...

[Gjest Ikke nà, men dere vet likevel kanskje...]

Begravelsen som er nà pà fredag, og jeg fortalte onkelen min som er hans bror, at jeg visste ikke om jeg kunne komme. Jeg bor i Spania, jeg er gravid... Egentlig er ikke det noen unnskyldning for meg. Faren min forlot oss da jeg var 5. Jeg tok kontakt med han i 15 àrs alderen, og etter det var det mye sporadisk kontakt.

Han var alkoholliker, jeg var vitne til at han banket mora mi, og han drev psykisk vold mot meg. Hver gang jeg ringte han, var han full, ogsà de gangene han ringte meg. Da mamma dòde, hòrte jeg ingenting fra han. Men sà ringte han,og alt har handlet om han hele veien til nà...Ikke et spm. om hvordan jeg hadde det.... Men greit nok, han hadde jo et alvorlig problem.

Jeg baerer ingen bitterhet... Jeg ònsker egentlig à komme i begravelsen hans, men da mà jeg dra dit alene. mannen min har ikke sjans til à vaere med nà. Jeg fòler jeg trenger litt tid til à samle meg... Sà fikk jeg hòre av min onkel at det handlet om à vise faren min respekt. At han var et menneske han ogsà, osv osv...

Klart han var det! Han var jo faren min ogsà!

Men nà har min mann sagt at vi kan dra sammen neste helg isteden. Da fàr vi fred og ro ved grava hans, legge ned krans, prate litt... Og sà drar vi à besòker min onkel m/ famile etterpà.

Kanskje er det egoistisk av meg à vente med à komme... Men Gud vet hva som er i hjertet mitt... Hadde jeg bodd i Norge, hadde det jo vaert mye enklere... Men jeg er redd egentlig for à dra dit...

Jeg er gravid og hormonell... Jeg er redd for à fà flashbacks fra mammas begravelse... Jeg trenger mannen min ved min side... Er det sà utrolig feigt av meg ?

Jeg fòler jeg trenger tid alene egentlig. Alt dette kom sà bràtt pà oss alle. Jeg tenkte à ha en minnestund alene nà pà fredag. Tenne lys, be litt...Prate litt til faren min.... Og sà drar jeg neste helg isteden... Er det dàrlig gjort av meg?

[songbirdy]

Uff, det var trist... kondolerer!

Jeg skjønner dilemmaet. Men det er ditt valg hvordan du vil gjøre dette. Og hva onkelen din, eller andre vil syns må du bare heve deg over. Det er du som vet hvilket forhold du hadde til din pappa. Dersom du føler at det er mer riktig for deg å dra neste helg, så gjør du det.

Samtidig så er jo dette en dag som man "ikke får igjen". Du kan sitte igjen og angre etterpå, om du velger å bli hjemme. Men jeg skjønner valget ditt om det blir det!

Dersom du føler behov for å "være litt til stede" i begravelsen likevel, kan du feks. ringe presten, forklare situasjonen og avtale at han leser opp noe du har skrevet til pappa? (sende på mail?) Og at de legger på blomster fra deg..

Vet ikke om svaret mitt var til noen hjelp, hva du skal gjøre vil komme til deg av seg selv.

Klem og varme tanker fra

[jubalong70]

Jeg synes du skal gjøre det som føles rett for deg.

Prøv også å tenk litt på hvordan du vil ha det med den avgjørelsen du tar når det har gått en tid.

Tror du at du kommer til å angre på at du ikke var i begravelsen?

Tror du at du kommer til å angre om du drar i begravelsen?

Hva med evt. skjeve blikk og kommentarer du kan få - kan du takle det? Kan du takle det bedre enn å være i begravelsen?

Det er ikke noen selvfølge å dra i begravelser hvis man hadde et anstrengt forhold til den som er død.

Du er den som kjenner deg selv best.

[Gjest Ikke nà, men dere vet likevel kanskje...]

Jeg synes du skal gjøre det som føles rett for deg.

Prøv også å tenk litt på hvordan du vil ha det med den avgjørelsen du tar når det har gått en tid.

Tror du at du kommer til å angre på at du ikke var i begravelsen?

Tror du at du kommer til å angre om du drar i begravelsen?

Hva med evt. skjeve blikk og kommentarer du kan få - kan du takle det? Kan du takle det bedre enn å være i begravelsen?

Det er ikke noen selvfølge å dra i begravelser hvis man hadde et anstrengt forhold til den som er død.

Du er den som kjenner deg selv best.

Jeg tror egentlig ikke at jeg vil angre om jeg ikke drar. Men hele situasjonen er sà merkelig nà, og tanken pà à vaere der, se gràtende mennesker, og ikke vite min egen reaksjon... Jeg tror jeg trenger ro rett og slett, tid til à samle meg, tenke over hele situasjonen...

[Gjest Ikke nà, men dere vet likevel kanskje...]

Uff, det var trist... kondolerer!

Jeg skjønner dilemmaet. Men det er ditt valg hvordan du vil gjøre dette. Og hva onkelen din, eller andre vil syns må du bare heve deg over. Det er du som vet hvilket forhold du hadde til din pappa. Dersom du føler at det er mer riktig for deg å dra neste helg, så gjør du det.

Samtidig så er jo dette en dag som man "ikke får igjen". Du kan sitte igjen og angre etterpå, om du velger å bli hjemme. Men jeg skjønner valget ditt om det blir det!

Dersom du føler behov for å "være litt til stede" i begravelsen likevel, kan du feks. ringe presten, forklare situasjonen og avtale at han leser opp noe du har skrevet til pappa? (sende på mail?) Og at de legger på blomster fra deg..

Vet ikke om svaret mitt var til noen hjelp, hva du skal gjøre vil komme til deg av seg selv.

Klem og varme tanker fra

Det slo meg at jeg kunne skrevet noe til han, men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si. Jeg kan ikke huske noe positivt med han, selv om andre kanskje gjòr det. Han sviktet gang pà gang, og det var bare tull og vròvl hele tiden... Men jeg brydde meg om han da, og synes det er trist at han dòde... Egentlig er jeg bare tom akkurat nà, og vet ikke hva jeg skal tenke eller fòle om dette her.

Enkelte vil kanskje tenke sitt om meg, men det fàr kanskje bare vaere. Akkurat nà tror jeg at det beste er à vente til neste helg, og fà tid sammen med han alene i tankene...

[pekkaline]

Huff dette var ikke greit.... kondolerer.

Jeg er enig med songbirdy, be presten lese noen ord og legge på en krans for deg. Så drar du og din mann dit sammen slik at du har en å støtte deg til oppi alt. Tenk på deg selv og barnet ditt du. Hadde du hatt en mere normal kontakt med din far så hadde det kanskje vært annerledes. Tenker på deg................ du finner nok ut det som er best for deg.

[songbirdy]

Det slo meg at jeg kunne skrevet noe til han, men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si. Jeg kan ikke huske noe positivt med han, selv om andre kanskje gjòr det. Han sviktet gang pà gang, og det var bare tull og vròvl hele tiden... Men jeg brydde meg om han da, og synes det er trist at han dòde... Egentlig er jeg bare tom akkurat nà, og vet ikke hva jeg skal tenke eller fòle om dette her.

Enkelte vil kanskje tenke sitt om meg, men det fàr kanskje bare vaere. Akkurat nà tror jeg at det beste er à vente til neste helg, og fà tid sammen med han alene i tankene...

Kanskje du kan finne et fint dikt, så slipper du å si noe personlig? Jeg er ikke så god på å finne slike sider, men kom over denne: http://fortellinger.net/tekster/dikt/tor_m_solvang/kjare_far

Til høyre finner du en meny med flere dikt, kanskje du kan finne noe som treffer deg bedre enn det jeg linket til?

[Gjest GA]

Jeg synes du skal vente til mannen din kan være med deg. Med et såpass problematisk forhold til din far er det ikke noe rart om du prioriterer deg selv og egen helse framfor å komme i hans begravelse. Faren din kan jo ikke mene noe om det. Begravelser er til for de sørgende, ikke for den døde.

Jeg regner med at de ikke kan utsette begravelsen så du rekker å komme fram?

Hvis noen ser skjevt på deg av den grunn er det deres problem.

[Gjest Angela26]

Jeg synes du skal vente til mannen din kan være med deg. Med et såpass problematisk forhold til din far er det ikke noe rart om du prioriterer deg selv og egen helse framfor å komme i hans begravelse. Faren din kan jo ikke mene noe om det. Begravelser er til for de sørgende, ikke for den døde.

Jeg regner med at de ikke kan utsette begravelsen så du rekker å komme fram?

Hvis noen ser skjevt på deg av den grunn er det deres problem.

Nà har jeg akkurat pratet med kirka, og presten skulle ringe meg oppatt snart. Jeg har tenkt à hòre om de kan utsette den til tirsdan. Mandag har de ikke begravelser der... Sà hvis de kan utsette det, sà vil det da ta 8 dager, og det skal egentlig la seg gjòre nàr det er snakk om naer familie som ònsker det. Jeg hàper det lar seg gjòre, om ikke, sà tror jeg nok at jeg venter til neste helg...

[Gjest Angela26]

Nà har jeg akkurat pratet med kirka, og presten skulle ringe meg oppatt snart. Jeg har tenkt à hòre om de kan utsette den til tirsdan. Mandag har de ikke begravelser der... Sà hvis de kan utsette det, sà vil det da ta 8 dager, og det skal egentlig la seg gjòre nàr det er snakk om naer familie som ònsker det. Jeg hàper det lar seg gjòre, om ikke, sà tror jeg nok at jeg venter til neste helg...

Ja der ròpte jeg meg...jaja...

[Gjest Angela26]

Huff dette var ikke greit.... kondolerer.

Jeg er enig med songbirdy, be presten lese noen ord og legge på en krans for deg. Så drar du og din mann dit sammen slik at du har en å støtte deg til oppi alt. Tenk på deg selv og barnet ditt du. Hadde du hatt en mere normal kontakt med din far så hadde det kanskje vært annerledes. Tenker på deg................ du finner nok ut det som er best for deg.

Takk skal du ha :-) Nà har jeg spurt om begravelsen kan utsettes, og hvis den kan det, sà drar vi...

[Gjest Angela26]

Kanskje du kan finne et fint dikt, så slipper du å si noe personlig? Jeg er ikke så god på å finne slike sider, men kom over denne: http://fortellinger.net/tekster/dikt/tor_m_solvang/kjare_far

Til høyre finner du en meny med flere dikt, kanskje du kan finne noe som treffer deg bedre enn det jeg linket til?

Sâ snill du er :-) Jeg fàr se hva det blir til...

[songbirdy]

Sâ snill du er :-) Jeg fàr se hva det blir til...

Lykke til med alt, håper det ordner seg med å utsette begravelsen, hvis ikke blir det sikkert bra slik du har tenkt det også.. klem

[Lotte :o)]

Det med respekt; har faren din noen gang vist deg og dine respekt?

Jeg hadde muligens gitt blanke i begravelsen, og heller bedt presten si noen velvalgte ord på vegne av dere som bor langt unna.

Kondolerer, forresten. Trist er det jo uansett. *lklem*

[Gjest Angela26]

Lykke til med alt, håper det ordner seg med å utsette begravelsen, hvis ikke blir det sikkert bra slik du har tenkt det også.. klem

Takk :-) Klem tilbake!

[Gjest GA]

Ja der ròpte jeg meg...jaja...

hadde gjettet det, så det gjør da ingenting...

[Gjest Angela26]

[quote name=Lotte )' timestamp='1210673510' post='3873719]

Det med respekt; har faren din noen gang vist deg og dine respekt?

Jeg hadde muligens gitt blanke i begravelsen, og heller bedt presten si noen velvalgte ord på vegne av dere som bor langt unna.

Kondolerer, forresten. Trist er det jo uansett. *lklem*

Jeg hàper det ordner seg med à fà utsatt den, om ikke sà blir vi hjemme... Jeg tenker heller ikke pà respekt, drar jeg sà er det fordi jeg vil det, ikke for à vise han eller andre noe.

[Gjest klem til deg]

Ja der ròpte jeg meg...jaja...

Nei, du røpte deg nok ikke der. Men allerede i hovedinnlegget så var jeg i grunn helt sikker på at innlegget var fra deg. Uten at det betyr noe da.

Kondolerer, og håper det ordner seg slik du vil. Uansett, ta hensyn til deg selv i denne situasjonen.

[Gjest Angela26]

hadde gjettet det, så det gjør da ingenting...

Ikke sant.. :-)

[Gjest Angela26]

Nei, du røpte deg nok ikke der. Men allerede i hovedinnlegget så var jeg i grunn helt sikker på at innlegget var fra deg. Uten at det betyr noe da.

Kondolerer, og håper det ordner seg slik du vil. Uansett, ta hensyn til deg selv i denne situasjonen.

Takk :-)