Faren min dòde, og jeg vet ikke om jeg gàr i...

[Lotte :o)]

Jeg hàper det ordner seg med à fà utsatt den, om ikke sà blir vi hjemme... Jeg tenker heller ikke pà respekt, drar jeg sà er det fordi jeg vil det, ikke for à vise han eller andre noe.

Bra Angela26!

[Gjest Angela26]

[quote name=Lotte )' timestamp='1210673942' post='3873732]

Bra Angela26!

:-)

[Gjest mora2]

Kondolerer så mye...Trist å lese din historie.

Jeg synes du skal gjøre som DU føler for, ikke bry deg hva alle andre mener.

*trøsteklem*

[Gjest ChiengMai]

Ja der ròpte jeg meg...jaja...

Er vel ikke så mange aktive dolere som bor i Spania, så selv jeg som aldri legger merke til nok til å kjenne igjen folk skjønte jo dette var deg. :-)

Kondolerer, forresten. Er jo trist når nær familie dør selv med turbulente forhold. Som du selv sa, han var jo faren din uansett.

Så til det jeg egentlig hadde tenkt å skrive under hovedinnlegget ditt: Føler du for å heller dra når mannen din kan bli med, så syns jeg du skal gjøre det sånn. Du har lov til å kjenne på hva som føles rett for deg, og så gjøre det så det blir riktig for _deg_. Jeg pleier ofte si at begravelse går man i av hensyn til de levende, for den døde gjør det jo ingen forskjell. Du er datteren hans, og du skal ta hensyn til deg selv også i denne sammenhengen. Du bor langt borte og føler du vil ha mannen din med deg, ja, så gjør du det sånn...

[jubalong70]

Jeg tror egentlig ikke at jeg vil angre om jeg ikke drar. Men hele situasjonen er sà merkelig nà, og tanken pà à vaere der, se gràtende mennesker, og ikke vite min egen reaksjon... Jeg tror jeg trenger ro rett og slett, tid til à samle meg, tenke over hele situasjonen...

Da synes jeg du skal gjøre som du føler - og jeg forstår deg veldig godt.

Reis hjem litt senere, og få ro og tid alene ved graven. Be gjerne om å få snakke med presten, hvis du føler at det kan være greit.

Gråt og vær lei deg, både for tapet av han som nå er død, men også over tapet av han du skulle ønske han hadde vært.

Kondolerer.

[Flaxseed]

En slik egoist. At du engang vurderer det skjønner jeg ikke. Penger koster det deg også.

[ariadne]

Det høres ut som du har en god mann som foreslår en god løsning.

Kondolerer.

[Gjest Angela26]

Kondolerer så mye...Trist å lese din historie.

Jeg synes du skal gjøre som DU føler for, ikke bry deg hva alle andre mener.

*trøsteklem*

Takk mora2 :-)

[Gjest Angela26]

Det høres ut som du har en god mann som foreslår en god løsning.

Kondolerer.

Ja jeg har det :-)

[Gjest Angela26]

Er vel ikke så mange aktive dolere som bor i Spania, så selv jeg som aldri legger merke til nok til å kjenne igjen folk skjønte jo dette var deg. :-)

Kondolerer, forresten. Er jo trist når nær familie dør selv med turbulente forhold. Som du selv sa, han var jo faren din uansett.

Så til det jeg egentlig hadde tenkt å skrive under hovedinnlegget ditt: Føler du for å heller dra når mannen din kan bli med, så syns jeg du skal gjøre det sånn. Du har lov til å kjenne på hva som føles rett for deg, og så gjøre det så det blir riktig for _deg_. Jeg pleier ofte si at begravelse går man i av hensyn til de levende, for den døde gjør det jo ingen forskjell. Du er datteren hans, og du skal ta hensyn til deg selv også i denne sammenhengen. Du bor langt borte og føler du vil ha mannen din med deg, ja, så gjør du det sånn...

Jeg blir nok stempla som egoistisk av enkelte av familien om jeg ikke kommer, det er vanskelig for dem à sette seg inni at jeg ogsà har det faktisk vondt, og trenger à gjòre det pà min màte.

Jeg spurte om de kunne utsette begravelsen, men nei....det var samboeren hans som hadde nektet det, og hennes ord stod visst foran mine....Presten var grei da, men han kunne ikke gjòre noe fra eller til heller...

[Gjest Angela26]

Da synes jeg du skal gjøre som du føler - og jeg forstår deg veldig godt.

Reis hjem litt senere, og få ro og tid alene ved graven. Be gjerne om å få snakke med presten, hvis du føler at det kan være greit.

Gråt og vær lei deg, både for tapet av han som nå er død, men også over tapet av han du skulle ønske han hadde vært.

Kondolerer.

Takk for fine ord :-)

[Gjest Angela26]

En slik egoist. At du engang vurderer det skjønner jeg ikke. Penger koster det deg også.

Ja det koster à dra, men det er sà rart med det... Men nà blir det ingen begravelse pà meg, siden de ikke ville utsette den noen dager. Det var samboeren hans som nektet dette...merkelig at hennes ord gàr foran datteren hans...

[Gjest ChiengMai]

Jeg blir nok stempla som egoistisk av enkelte av familien om jeg ikke kommer, det er vanskelig for dem à sette seg inni at jeg ogsà har det faktisk vondt, og trenger à gjòre det pà min màte.

Jeg spurte om de kunne utsette begravelsen, men nei....det var samboeren hans som hadde nektet det, og hennes ord stod visst foran mine....Presten var grei da, men han kunne ikke gjòre noe fra eller til heller...

Det er viktig at du gjør det slik du vil og ikke bryr deg om hvorvidt enkelte i familien vil stemple deg som egoistisk eller ikke. Folk mener jo det de vil uansett hva du gjør, men akkurat når det gjelder såpass spesielle ting som et dødsfall så er det viktig at du følger egne følelser og holder deg til det som er rett for deg.

Har du spurt om det var mulig å utsette begravelsen og det var noe samboeren hans ikke ville, så har jo du gjort et forsøk på å få det til sånn at du kunne bli med. Det er jo ikke bare _din_ jobb å ta hensyn, men deres også. Hadde det betydd mye for de gjenlevende å ha deg som datter med i begravelsen, så hadde de lagt den opp sånn at det passet for deg å komme. Du har tross alt ganske lang vei å dra.

[Gjest ChiengMai]

Ja det koster à dra, men det er sà rart med det... Men nà blir det ingen begravelse pà meg, siden de ikke ville utsette den noen dager. Det var samboeren hans som nektet dette...merkelig at hennes ord gàr foran datteren hans...

''merkelig at hennes ord gàr foran datteren hans.''

Akkurat det syns jeg er som det skal være. Samboer og/eller ektefelle er jo den nærmeste man har, det er den man selv har valgt å leve med. Akkurat når det gjelder sånne ting ville det blitt mye krangel om alle skulle få dra i hver sin ende.

[morsan]

Kondolerer så mye.

[Jølsen]

Det var trist å høre. Håper du snart føler deg bedre, og at helsa di også er bra med tanke på omstendighetene.

[Gjest Angela26]

Det var trist å høre. Håper du snart føler deg bedre, og at helsa di også er bra med tanke på omstendighetene.

Det gàr litt bedre nà :-)

[Gjest Angela26]

Kondolerer så mye.

Takk :-)

[Gjest Angela26]

''merkelig at hennes ord gàr foran datteren hans.''

Akkurat det syns jeg er som det skal være. Samboer og/eller ektefelle er jo den nærmeste man har, det er den man selv har valgt å leve med. Akkurat når det gjelder sånne ting ville det blitt mye krangel om alle skulle få dra i hver sin ende.

Ja det er sant. Men presten sa at i slike tilfeller, sà kan familien sammen bli enige, altsà alle kan bli hòrt, selv om samboer/ektefelle fàr siste ordet. Men i dette tilfellet, er det liksom ikke noe à snakke om, de velger à gjòre det de selv vil, uten à ta hensyn...

Men det er kanskje det beste for meg à vente til alt er ferdig, sà fàr jeg ro og fred til à dra dit alene, bare mannen min og jeg.

[Gjest Angela26]

Det er viktig at du gjør det slik du vil og ikke bryr deg om hvorvidt enkelte i familien vil stemple deg som egoistisk eller ikke. Folk mener jo det de vil uansett hva du gjør, men akkurat når det gjelder såpass spesielle ting som et dødsfall så er det viktig at du følger egne følelser og holder deg til det som er rett for deg.

Har du spurt om det var mulig å utsette begravelsen og det var noe samboeren hans ikke ville, så har jo du gjort et forsøk på å få det til sånn at du kunne bli med. Det er jo ikke bare _din_ jobb å ta hensyn, men deres også. Hadde det betydd mye for de gjenlevende å ha deg som datter med i begravelsen, så hadde de lagt den opp sånn at det passet for deg å komme. Du har tross alt ganske lang vei å dra.

Ikke sant...Det var ikke noe om à gjòre virker det som. Nà har ikke jeg noe kontakt med dem ellers heller, sà de kjòrer sitt eget lòp. Der har de muligheten til à se han sà mye de vil, planlegge blomster, tekster, sanger, og har bestemt dato for begravelse... Men jeg orker ikke à bruke mer energi pà à irritere meg over dette her nà, de fàr bare gjòre som de vil.